Klimapolitikk gir teknologiske muligheter
Statsminister Jens Stoltenberg satte en ny standard for debatten om klimapolitikk gjennom sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte. Nå begynner arbeidet med å konkretisere en offensiv strategi for å nå ambisiøse mål. Kommentar i Ukeavisen Ledelse av adm. dir. Arvid Hallén.
KOMMENTAR
Av administrerende direktør Arvid Hallén, Forskningsrådet
Publisert: 25.05.2007
Politikerne må ta stilling til hvor mye som skal gjøres ute og hjemme. Samtidig er det nødvendig å understreke behovet for at Norge aktivt deltar i den teknologiske utviklingen, både som produsent og som bruker av ny teknologi, slik at norsk næringsliv ikke havner på sidelinjen.
Ny teknologi
Kyotoavtalen åpner for handel av CO2-kvoter. Dermed kan de industrialiserte landene investere i tiltak i fattigere land og få dette godskrevet som utslippsreduksjoner.
Det er fornuftig å investere i utslippsreduksjoner der de gir størst gevinst per investert krone. Dette kan også gi et vesentlig bidrag til en miljøvennlig utvikling i land der alternativet ville vært forurensende kullkraft som energigrunnlag for økonomisk vekst.
Norske og europeiske politikere må ta valg om sammensetningen av tiltak hjemme og ute. Slike valg må bygge både på økonomiske analyser og på politiske vurderinger, det vil si hva velgerne vil være med på.
Det er et stort behov for å utvikle og ta i bruk ny teknologi om man skal oppnå globale utslippsreduksjoner i den størrelsesorden som er nødvendig. Her er det ikke snakk om at én teknologisk løsning skal løse problemet en gang for alle. Det er mer tale om strøm av nye produkter og prosesser som må tas i bruk fortløpende. Dette betyr at teknologiutviklingen ikke bare vil bidra til reduserte utslipp, men den vil også bane veien for økonomisk utvikling både for dem som utvikler og for dem som iverksetter ny teknologi. Helst bør man gjøre begge deler.
Godt forslag
Forslaget om å finansiere utslippsreduksjoner ute har møtt kritikk. Jeg tror dette er et godt forslag både når det gjelder miljømål og mulighetene for å koble inn det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet.
Hvis vi ikke ser denne sammenhengen mellom miljømessige og næringsmessige mål, og bare satser på å finansiere utslippsreduksjoner ute, svekker vi mulighetene for å være med på å løse miljøteknologiske oppgaver og dermed også norsk økonomi.
For å unngå dette må norsk forskning og utvikling være aktivt med og norske bedrifter må være med som teknologileverandører. Dermed legges grunnlaget for at Norge og norsk næringsliv selv tar ny teknologi i bruk underveis.
Norge må satse tungt
Det er i dag et meget sterkt vitenskapelig belegg for at vi står overfor store, menneskeskapte klimaendringer dersom det ikke settes inn en massiv innsats globalt for å hindre klimagassutslipp. Forskningsrådet mener at Norge bør yte bidrag gjennom flere initativer.
Gitt omfanget av klimatrusselen og Norges gunstige økonomiske posisjon i verdenssamfunnet, vil det være rimelig at vi satser tungt på utvikling både av fornybare energiformer og CO2-håndtering, og at vi gjør det med et globalt perspektiv.
Lavutslippsutvalget som leverte sin innstilling i fjor, foreslår en massiv satsing på slik teknologiutvikling. Dagens satsing er lovende, men på ingen måte massiv.
Olje- og energidepartementet har under stikkordet "Energi 21" tatt initiativet til å utvikle en egen strategi for forskning- og teknologiutvikling på fornybar energi og effektiv energibruk. En slik strategi må nettopp også ha et globalt perspektiv, det vil si bruke ressursser på teknologi som kan gi store gevinster også andre steder. Dette vil gi oss et solid utgangspunkt for videre satsing.
Godt rustet for oppgaven
Også ellers står Norge godt rustet til å delta i den internasjonale dugnaden vi står foran. Det vi har fått til i samspill mellom ingeniørkompetanse og prosjekteringskompetanse på sokkelen, kan stå som et forbilde, og forutsetningene er like gode nå. Vi er en rik nasjon med høyt utdanningsnivå og et velfungerende næringsliv. I tillegg har vi gode teknologimiljøer knyttet til ulike deler av energisektoren.
Langsiktig forskning har gitt oss muligheter også på felter der vi ikke skulle ventet det, som for eksempel innen solcelleteknologi.
Det børsnoterte selskapet REC er et resultat av tålmodig satsing fra private gründere, kombinert med like tålmodig støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Nå er REC verdens største aktør innenfor en energiteknologi som kan gi et bidrag til å vri noe av energiforsyningen bort fra fossile brensler.
Også innenfor vindkraft og hydrogen har Norge gode fagmiljøer, likeså når det gjelder rensing og håndtering av CO2 - et av de viktigste tiltakene som kan settes i verk på kort sikt.
Hvordan ta i bruk teknologien?
Vi vet at utover selve teknologiutviklingen, trenger vi også kunnskap om hvordan vi skal få tatt den i bruk.
Erfaringene så langt viser dessverre at det finnes altfor mange barrierer for implementering av ny teknologi. Vi må forstå årsakene, som kan være koblet både til folks privatøkonomi, til treghet i næringslivet og til politiske prioriteringer og rammebetingelser.
Fra andre land ser vi at incentiver har stor betydning og drivere i teknologiutviklingen er oftest en markedsmessig etterspørsel etter nye løsninger. Med klare politiske mål og gode incentiver til aktørene kan vi klare dette. Utfordringene er store, men ikke uløselige.
(Denne kommentaren, "Klimapolitikk gir teknologiske muligheter", er publisert i Ukeavisen Ledelse nr. 19/07.)
- Skrevet av:
- Adm dir. Arvid Hallén,
