Gå direkte til innhold
 

Innsats for fortsatt suksess

Koordinert og styrket forskningsinnsats vil være avgjørende for å sikre framtidig bærekraftig produksjon av sjømat til et stadig mer krevende marked.

Av
Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør
Lars Horn, avdelingsdirektør
Norges forskningsråd

Havbruksnæringen er en forskningssuksess! I løpet av 30 år er den utviklet fra attåtnæring til en eksportnæring som står for mer enn halvparten av total norsk sjømatproduksjon og en eksportverdi på 19 mrd. kroner i 2007. På verdensbasis bidro oppdrettsnæringen i 2007 med nesten halvparten av all fisk til humant konsum; 7,9 kg per person av totalt 17,4 kg fisk, ifølge FAO.

Både i Norge og på verdensbasis er andelen fra oppdrett økende og bidrar betydelig til verdens matproduksjon, ikke minst av animalsk protein, flerumettede fettsyrer og andre essensielle næringsstoffer.

Langvarig FoU-innsats har utviklet næringen dit den er i dag. Det har vært mange skjær i sjøen underveis, men forskning har vært nøkkelen til løsning på problemene og har ført næringen framover. Vaksiner, fôr, avl og teknologi er noen stikkord. Men problemene er ikke løst. Nyhetene melder stadig om nye sykdomsutbrudd, lakselus eller laks på rømmen. Som foregangsland og ledende forskningsnasjon innenfor havbruk, har Norge et særlig ansvar og store kommersielle interesser i å finne løsninger på disse utfordringene.

Hvordan møter vi dette?
Tidligere erfaringer viser at mer forskning og ny kunnskap er en sentral del av svaret. Offentlig finansiert kunnskapsproduksjon, som lenge har vært dominerende, er imidlertid ikke nok til å utvikle ny kunnskap raskt nok. Gitt næringens utfordringer – men også muligheter – må næringen ta et større ansvar for å styrke FoU-innsatsen og være pådriver for kunnskapsutviklingen.

Vi er bedre rustet enn før: Store integrerte og internasjonalt orienterte selskaper i Norge betyr færre aktører og vesentlig større finansiell styrke. Det burde gjøre det lettere å koordinere innsatsen og etablere en bedre arbeidsdeling og samordning mellom offentlig og privat finansiert FoU-innsats.

Akkurat nå pågår forhandlingerom finansiering av et internasjonalt samarbeidsprosjekt for å kartlegge laksens gener. Canada, Chile og Norge vil være de sentrale samarbeidspartnerne i prosjektet som settes i gang så snart finansieringen er på plass.

Dette er eksempel på en stor og viktig forskningsoppgave som er avhengig av god arbeidsdeling mellom næringen og det offentlige for å få fram ny kunnskap og omsette den i praktisk nytte. Kostnadene til prosjektet er store, men investeringen kan være viktig for næringens framtid.

Store forventninger
Slik kartlegging er allerede i gang for både ku og andre viktige produksjonsdyr. Dette handler ikke om genmodifisering og GMO. Kunnskap om genene gir blant annet grunnlag for avlsprogrammer som kan sikre produksjon av friske og sterke individer med ønskede egenskaper, som for eksempel høy resistens mot infeksjonssykdommer. Den kan også brukes til å utvikle nye effektive vaksiner for å bekjempe sykdom, og til å finne fram til nye fôringredienser som gir god vekst og helse hos fisken og riktige kvalitetsegenskaper i ferdig produktet.

Det er knyttet store forventninger til framtidig verdiskaping og eksportinntekter fra havbruksnæringen og dens leverandørnæringer. Derfor må utfordringer og trusler tas på alvor og møtes med kunnskapsbaserte løsninger, enten det gjelder markedskrav, sykdom, bærekraft, klimaendringer eller rømming.

Bedre genetisk kunnskap om laksen og de nye oppdrettsartene, og om hvordan informasjonen kan utnyttes, vil være ett viktig bidrag for å kunne styrke næringens posisjon ytterligere. Norske havbruksforskere, som er blant de ledende i verden, står klare til innsats for næringen.

Konferanse
Forskningsrådet har flere forskningsprogrammer og andre ordninger som finansierer havbruksrelatert forskning. Det store Havbruksprogrammet, som i disse dager samler over 300 deltakere til konferanse i Tromsø, finansierer alene forskning for over 100 mill. kroner årlig.

Likevel må det et løft til for å dekke næringens framtidige kunnskapsbehov. Hvis næringen selv engasjerer seg sterkere og øker sin innsats, vil vi i fellesskap kunne sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av havbruksbasert norsk sjømatproduksjon.

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde