Gå direkte til innhold
 

Fritt tilgjengelig forskning trives best

Åpen tilgang til forskningsresultater er et viktig bidrag til å utvikle kunnskapssamfunnet. Derfor vil Norges forskningsråd være en pådriver i utviklingen av Open Access.

Torkel Brekke tar i sin kronikk 4. oktober til orde for å styrke arbeidet for åpen og gratis tilgang til vitenskapelige publisering, og ber blant andre Forskningsrådet om å komme langt høyere på banen.

Open Access har vokst frem som en viktig forskningspolitisk utfordring, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsrådet har siden 2009 stilt krav om egenarkivering av vitenskapelig artikler, såkalt Grønn Open Access, for alle prosjekter vi finansierer. Grunnen til at det den gang ikke ble vurdert som aktuelt å støtte «Gull»-varianten Brekke foreslår, der forskerne publiserer i tidsskrift som alle har fri tilgang til, var at kunnskapen om effektene av en omlegging til forfatterbetaling i forbindelse med publisering, var svakt.

Forskningsrådet er imidlertid svært opptatt av at utviklingen av Open Access kommer videre, og vi samarbeider blant annet med andre forskningsråd i Europa om dette. Det er også svært interessant at EUs nye forskningsprogram, Horizon 2020, vil stille strengere krav til åpen publisering. Utvikling mot åpnere tilgang krever samordnet handling fra flere aktører, både nasjonalt og internasjonalt. Å innføre en helt ny modell for vitenskapelig publisering, er krevende, men hvis de fleste forskningsrådene i Europa stiller like krav til dem som mottar prosjektfinansiering, vil dette være et sterkt bidrag til omstilling. Men også den enkelte forsker bør se verdien av åpen tilgang og bruke de mulighetene som finnes til åpen publisering, slik Brekke foreslår.

Ennå er ikke rammene på plass, og det er ikke mange nok forskere som velger å publisere i åpne kanaler. Forskningsrådet vil bidra til å endre dette ut over å stille krav til arkivering i åpne databaser. Vi vil vurdere å styrke kravene til åpen publisering og vi vil vurdere å øremerke bevilgninger til dette. En omlegging av publiseringsmønsteret vil koste penger, og her må både bevilgende myndigheter og forskningsinstitusjonene bidra.

Forskningen trives best når den er kvalitetssikret, åpent tilgjengelig og kan leses og brukes fritt. Det er et samfunnsansvar som alle ledd i forskningssystemet må ta på alvor.


På trykk i Aftenposten 23.10.2012

Skrevet av:
Arvid Hallén

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde