Forskningsfondet kan reddes
De første statsbudsjettene uten forskningsfond har ikke overbevist om at vi nå har fått en god erstatning, men mulighetene er fortsatt til stede.
I løpet av de 13 årene Norge hadde et eget forskningsfond, fikk vi til en betydelig kvalitetsheving av norsk forskning. Godt hjulpet av Forskningsfondet ble nasjonen verdensledende på flere områder.
Dette fondet ble i år avviklet og erstattet med en ordinær post på Kunnskapsdepartementets budsjett. Forskningsfondet ble avviklet fordi dagens rentenivå ville gi en sterkt redusert avkastning i årene fremover. I 2011 ga fondet Forskningsrådet mer enn 1,2 milliarder til forskningsformål. De første årene gikk fondet til nye tiltak som har hatt - og fortsatt har - en svært positiv effekt på norsk forskning. For ti år siden etablerte vi Sentre for fremragende forskning, blant annet Senter for hukommelsesbiologi i Trondheim, Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk i Tromsø og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen som hver på sine felt har gjort Norge til en attraktiv partner for forskere i verdenstoppen.
Ved hjelp av fondet opprettet vi også en ordning for yngre fremragende forskere, sentre for forskningsdrevet innovasjon og store programmer knyttet til hovedsatsingene i norsk forskning, slik som programmet innenfor bioteknologi, klimaprogrammet og innsatsen under det internasjonale polaråret. Det åpnet også for en svært viktig langsiktig satsing på forskningsinfrastruktur. I tillegg ga fondet rom for ekstra vekst til forskning. I årene 2003 til 2009 vokste budsjettene med 71 prosent.
Fond på retrett
Forskningsfondet ble først undergravet ved at fondsmidler ble øremerket ordinære tiltak istedenfor til særskilte satsinger. Tydeligst var dette da kontingenten til EUs rammeprogram ble finansiert gjennom fondet. Men det var også problematisk at fondet ble brukt for å finansiere kvalitetsreformen ved universitetene. Fra å være ett fond for forskning og nyskaping forvaltet av Forskningsrådet, ble fondet brukt som en vanlig post i på Kunnskapsdepartementets budsjett.
Den andre måten fondet ble undergravet på, lå i selve finansieringsmekanismen. Avkastningen var knyttet til renten på tiårige statsobligasjoner. Rentefallet etter finanskrisen ville gitt en dramatisk redusert avkastning hvis Regjeringen ikke var villig til å kompensere ved å øke fondskapitalen. For Regjeringen ble den enkleste løsningen å avvikle fondet og erstatte det med en ordinær post på statsbudsjettet, øremerket til «overordnede forskningspolitiske prioriteringer», post 53.
Den helt ferske evalueringen av Forskningsrådet peker på at vi gjennom Forskningsfondet har spilt en rolle som pådriver for positive og viktige endringer i forskningssystemet. Evalueringen peker på at Forskningsrådet bør ha en adresse for forslag og initiativ som går ut over den enkelte sektors ansvarsområde, som kan forsterke nasjonale satsinger og som kan bidra til å skape større helhet og samordning i norsk forskningsfinansiering.
Kan erstattes
Selv om fondet er historie, kan den nye post 53 dekke de samme behovene. Men da må tre ting skje:
For det første må posten ikke brukes som en ordinær budsjettpost for Kunnskapsdepartementet, men nettopp som en post for overordnede forskningspolitiske prioriteringer. Årets opptrapping av klimaforskning gjennom post 53 oppfyller dette kravet, og dette bør tas lenger. Forskningsrådet legger ned et stort arbeid i budsjettprosessen for å få frem hovedprioriteringer på tvers av det enkelte departement. Prioriteringene er bredt forankret blant annet gjennom dialoger med representanter for svært mange forsknings- og innovasjonsaktører. I dag får disse hovedprioriteringene for liten oppmerksomhet fordi de enkelte departementenes budsjett blir viktigst. Det er her post 53 kan supplere sektorperspektivet og slik bidra til at forskningssektoren kan oppleve å bli hørt.
For det andre må posten gjøres til et fellesanliggende for flere departementer. Den sektorinndelte budsjettkampen gjør at arbeidet med statsbudsjettet i for liten grad får frem helhetlige prioriteringer. Post 53 kan gjøres til en felles arena for prioriteringer, og kompensere for at sektorinndelingen gjør det vanskelig å få til felles ansvar og oppmerksomhet om forskningspolitiske prioriteringer. Men da blir det helt nødvendig at kunnskapsministeren greier å gjøre den til noe mer enn én av flere poster på sitt eget budsjett. Om dette bryter med innarbeidet praksis i statsbudsjetteringen, så bør man forsøke å få til en innovasjon.
For det tredje må posten brukes til å satse. Årets statsbudsjett representerer ikke en slik satsing. Selv om budsjettforslaget har noen viktige prioriteringer skjer det innenfor en beskjeden nominell vekst. I Forskningsrådets budsjettforslag lå det en betydelig realvekst til de valgte hovedprioriteringene. Statsbudsjettet for 2013 er det tredje på rad uten realvekst og dermed svekkes også den nasjonale konkurransearenaen for forskning tilsvarende.
Regjeringens sak
For å få dette til å fungere bør Regjeringens forskningsutvalg gis en rolle i budsjettarbeidet. Utvalget kan gis en rolle her for å sikre at overordnede forskningsprioriteringer følges opp i de årlige statsbudsjettene gjennom post 53. Regjeringens forskningsutvalg kan gi de overordnede politiske føringene som er nødvendige, uten å legge opp til detaljstyring. Da vil dette innfri det andre hovedforslaget i evalueringen av Forskningsrådet, nemlig behovet for strategiske ressurser som Forskningsrådets kan forvalte til større satsinger og nye tiltak.
Den ferske evalueringen av Forskningsrådet viser at Regjeringen og departementene har tillit til Forskningsrådets forskningsstrategiske arbeid. Dette bør gi grunnlag for at styringsdialogen mellom departementene og Forskningsrådet mer knyttes til overordnede forskningsprioriteringer. Formålet er ikke bedre betingelser for Forskningsrådet, men bedre muligheter for å skape satsinger på tvers av sektorer, fag og institusjonsgrenser som kan gi grunnlag for nye fagmiljøer av topp internasjonal klasse.
Satsingene og prosjektene som Forskningsfondet finansierte skapte begeistring, også i regjeringskvartalet. Det må bety at satsingene traff viktige politiske behov og hadde stor betydning for utvikling av norsk forskning. Fondet må erstattes av en løsning som gjør oss konkurransedyktige på kunnskap også i fremtiden. Post 53 kan bare være en slik løsning hvis den åpner for satsing ut fra et samlet forskningspolitisk perspektiv og med helhetlige prioriteringer som er mer uavhengig av enkeltdepartementene enn i dag. Post 53 må bli Regjeringens felles sak.
- Skrevet av:
- Adm. dir Arvid Hallén og styreleder Ingvild Myhre
