FORSKNING: Kriser er en påminnelse om at vi har en kompleks livsform med større kunnskapsbehov enn noen tidligere generasjoner.
Arvid Hallén
Direktør i Norges Forskningsråd
Anne Kjersti Fahlvik
Direktør for Divisjon for store satsinger, Norges Forskningsråd
Stadig fornyet kunnskap er avgjørende for at menneskeheten skal overleve — og leve godt. Derfor er det gledelig at forskningspolitikk fikk litt mer plass i årets valgkamp.
18/9 åpner årets Forskningsdager og setter forskning på dagsorden gjennom over 1000 større og mindre arrangementer over hele landet. Charles Darwins banebrytende forskning danner bakteppe for et fokus på styrt og ikke-styrt utvikling. Med utgangspunkt i temaet Evolusjon og bærekraft vil forskere fra alle fagfelt presentere resultater, forklare sammenhenger og peke på nye løsninger på aktuelle utfordringer. Bærekraftige løsninger som tar hensyn til helhet og sammenhenger i en tid preget av kriser — nasjonalt og internasjonalt.
«Bærekraft» oppfattes av mange som forslitt. Samfunnsdebatten på 1990-tallet gjorde så flittig bruk av Brundtland-kommisjonens begrep at det nærmest mistet sitt innhold. Vi mener det er på tide å revitalisere begrepet som uttrykker en helhetlig tilnærming til sentrale samfunnsspørsmål. Vi må fylle det med nytt innhold, basert på ny kunnskap fra forskningen om den situasjonen vi og kloden befinner oss i. Ikke bare er vi én verden og har en felles framtid, men ulike sektorer - og dermed forskningsfelt - henger også nøye sammen og er gjensidig avhengige av hverandre.
Mange av dagens kriser kan forklares med mangel på bærekraft — i ressursutnyttelse, forvaltning eller politikk. Mangel på økonomisk bærekraft har ledet til finanskrise. Manglende økologisk bærekraft leder til både klimakrise og matvarekrise. Nasjonale og globale velferdsutfordringer kan knyttes an til ideen om sosial bærekraft. Eskalerende helseskostnader i den rike delen av verden gjør at det skal tenkes og handles nytt i mange land. Hvis vi erkjenner at manglende bærekraft er en vesentlig årsak til både nasjonale og internasjonale kriser, vil det også påvirke vårt syn på krisene og på hvordan de bør møtes.
Å opprettholde eller gjenopprette økologisk, økonomisk og sosial bærekraft krever en dynamisk kunnskapsutvikling. Forskning spiller en sentral rolle i en slik kunnskapsutvikling og vil være en av nøklene til å sikre en bærekraftig utvikling. Forskning er vesentlig for Kunsten å overleve, som er slagordet for årets Forskningsdager.
Gjennom forskningspolitikk og forvaltning av forskningsmidler er vi i Forskningsrådet med på å bestemme hvilken kunnskap samfunnet framskaffer. Det er et stort ansvar og innebærer vanskelige avveiinger.
I møte med klimakrisen må vi fortsette den grunnleggende forskningen rundt de geofysiske mekanismene som utløser akselererende og dramatiske endringer i klimaet. Selv om vi ikke har svar på alle hvorfor-spørsmål, må vi samtidig søke svar på en rekke hvordan-spørsmål. Vi må ha fullt trykk på teknologisk forskning og utvikling, innenfor blant annet energiproduksjon og energibruk, for å kunne redusere eller stanse de menneskeskapte utslippene som bidrar til klimaendringene. Og vi må ha forskning på samfunnsrisiko og tilpasningsbehov som følge av de klimaendringene vi vet kommer - uansett hva vi foretar oss.
Hvis beslutningstakere skal ta informerte, kvalifiserte beslutninger, trenger vi forskning som tar fram ny kunnskap på de samfunnsutfordrende områdene. Bare slik kan samfunnet nærme seg bærekraftidealet og sikre velferd og et godt liv for kommende generasjoner.
De siste 10-15 årene har også finansiering og organisering av forskningen endret seg som følge av slike erkjennelser. Vi er ikke i mål, men stadig mer tverrfaglighet har brutt opp disiplingrenser som oppstod i en annen tid. Dette har utvilsomt bidratt til mer samfunnsrelevant forskning og en mer fasettert forståelse av de utfordringene vi står overfor.
En rekke globale kriser har aktualisert Brundtland-kommisjonens tilnærming. Det er en økende erkjennelse av at samfunnsutfordringene er globale, må løses globalt og basert på kunnskap som deles på en global kunnskapsallmenning. Norge har, som et rikt land, en særlig forpliktelse til å bidra til denne kunnskapsproduksjonen. På noen områder har vi også særlige fortrinn og hevder oss i den internasjonale forskningsfronten. Det gjelder for eksempel innenfor energiforskning, polarforskning, marin forskning, og deler av medisinsk og teknologisk forskning.
Samtidig ser vi at vi selv er avhengige av at andre deler kunnskap med oss. Vi rekrutterer kompetanse fra hele verden. Vi må forholde oss til at kunnskapens geografi endrer seg dramatisk, med nye tyngdepunkt i framvoksende økonomier, som Kina, India og resten av Sør-Øst-Asia. Internasjonalisering er ikke lenger bare et tilbud til interesserte, det er blitt et imperativ for norsk forskning. Hvis vi skal sikre vår verdiskapning og velferd, er vi helt avhengige av å samarbeide internasjonalt — også om forskning.
Vi vil alltid måtte søke nye løsninger på nye utfordringer. Alt som kommer ut av forskning er imidlertid ikke like klokt å sette ut i livet. Noen løsninger har vist seg å undergrave livsbetingelsene og forrykke balansen i økosystemer. Andre løsninger er mer bærekraftige og støtter opp om menneskehetens muligheter til å overleve. Både hva vi vil med forskningen, og hva vi gjør med resultatene, er politikk.
Årets valgkamp viste noen tilløp til å løfte forskningspolitikken inn i en bredere anlagt samfunnsdebatt. Det kan være uttrykk for en økende erkjennelse av forskningens betydning for å finne gode, bærekraftige løsninger på aktuelle utfordringer, både blant politikere og journalister og blant folk flest. Men hvis forskningen skal kunne bidra til å utvikle samfunnet i bærekraftig retning, må forskerne selv våge å ta forskningen ut av laboratoriene og vise hvordan den er relevant for samfunnet.
Forskningsdagene gir forskerne en slik anledning til å presentere arbeidet sitt. Arrangementene gir også publikum mulighet til å møte og utfordre forskerne utenfor universitetene og laboratoriene.
Forskning og bærekraft i krisetider (Dagbladet)
Er teorien om naturlig utvalg egnet for samfunnsvitenskapen? (Jens Petter Madsbu, cand. sociol., høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark. ostlendingen.no 23.09.)
Forskning som fascinerer de yngste. (Trygve Lundemo, Adressa.no 26.09.)