Forskning og utvikling: 1+2=3
Vi må nok vedgå at toprosentmålet for næringslivet ikke kan nås i løpet av få år. Det gjør forskningspolitikken enda viktigere i tiden som kommer, skriver Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén i Aftenposten 8. juni 2006.
KOMMENTAR
Av adm. dir. Arvid Hallén
Publisert: 08.06.2006
For et år siden sluttet Stortinget seg til Forskningsmeldingens mål om at Norge skal investere tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i forskning og utvikling (FoU) innen 2010.
Målsettingen ble positivt mottatt selv om de fleste erkjente at målet var svært ambiøst.
Det er av stor betydning at vi holder fast ved høye ambisjoner for utvikling av et enda mer kunnskapsbasert næringsliv, men tiden er nok inne til en avklaring av hva det er mulig å oppnå på kort og på lang sikt.
Globalisering
Høye mål for den norske forskningsinnsatsen er viktige fordi vi er avhengige av stadig mer avansert kunnskap for å utvikle samfunnet slik vi ønsker, og for å mestre innovasjonsutfordringene i næringslivet.
Det er nettopp denne erkjennelsen som ligger bak at EU-landene i 2002 bestemte seg for å sette et felles mål om å investere hele tre prosent av BNP i forskning og utvikling, hvor det offentlige burde forske tilsvarende én prosent og næringslivet tilsvarende to prosent av BNP.
Europeiske bedrifter kan i liten grad konkurrere på billig arbeidskraft i en globalisert økonomi. Kunnskap og kompetanse er viktigere.
Samtidig ser vi at FoU-innsatsen øker sterkt også i land som India, Kina og Brasil. Europa må derfor arbeide hardt for å ligge i kunnskapsfronten.
Vil ta lengre tid
Stortingets vedtak om å følge EUs målsetting, med samme fordeling, har skapt begeistring og sikret bred oppslutning om at Norge skal satse mer på forskning og utvikling. Det er mange år siden det politiske miljø og næringslivet selv har erkjent dette så tydelig som i dag.
Imidlertid regner stadig flere seg fram til at det vil være svært vanskelig å få norske bedrifter til mer enn å doble investeringene i FoU i løpet av de neste fire årene.
Vi må nok vedgå at toprosentmålet for næringslivet ikke kan nås i løpet av noen få år. I 2004 investerte næringslivet 0.75 prosent av BNP til FoU.
Vår høye BNP-vekst er en av årsakene til at tallene kommer ut slik, men hovedårsaken ligger i bransjestruktur og bedriftsstørrelse. Norge har en stor andel naturressursbaserte næringer som normalt har en lavere FoU-andel enn andre næringer.
Stort potensiale
Eksempelvis har oljebransjen en meget lav FoU-andel på tross av at forskning og utvikling er helt sentralt for bransjens produksjon og utvikling.
Sammenligner vi bransje for bransje med andre land, investerer ikke norske bedrifter så mye mindre i FoU enn man kan forvente. Potensialet for vekst er likevel stort.
Forventningene om mer forskning må særlig knyttes til næringsområder der det er avgjørende at Norge forsker minst på nivå med resten av Europa, og til nye fremtidige bransjer der vi vet forskningsintensiteten vil være stor.
Erkjennelsen om at det vil ta lengre tid før vi har et tilstrekkelig kunnskapsbasert næringsliv, gjør bare at forskningspolitikken blir enda viktigere i årene framover.
Offentlig hovedrolle
Vi må sette høye mål og forankre slike mål i et solid kunnskapsgrunnlag. OECD-målet har vært en tydelig påminnelse om at andre land har satset mer på ny kunnskap enn vi gjør selv. I realiseringen av nye mål om Norge som et ledende kunnskapssamfunn, må det offentlige spille en hovedrolle.
Dette betyr at målet om en offentlig FoU-innsats på én prosent av BNP i 2010 er viktigere enn noen gang, og kanskje er det her ambisjonene på sikt må økes.
Regjeringen har beregnet at én prosent betyr en vekst i den offentlige forskningsfinansieringen på 6,5 milliarder kroner, altså en årlig opptrapping på vel 1.3 milliarder.
En slik vekst vil skape et betydelig løft for norsk forskning. Samtidig ville det være et viktig signal som ville trekke utenlandske investeringer og flinke forskere til norsk forskning.
Sterkere innsats
I 2007 vil nesten halvparten av veksten komme fra økt avkastning fra Forskningsfondet. Forskningsrådet har i sitt budsjett foreslått en årlig vekst i fondskapitalen på 15 milliarder kroner.
Dette vil gi økt offentlig forutsigbarhet, noe som igjen kan virke positivt for næringslivets satsing. En slik fondsavsetning har bred politisk støtte.
En forsterket offentlig innsats er altså en første forutsetning. De offentlige midlene som rettes mot næringsutvikling, må knyttes til to forhold.
På den ene siden må myndighetene gjennom investeringer i et offentlig forskningssystem skape et overskudd av felles kunnskap og ideer som kan gi opphav til nyskaping både gjennom nyetableringer og gjennom etablerte bedrifter.
På den andre siden må myndighetene gjennom rettede virkemidler og partnerskap, mobilisere til økt FoU-innsats i etablert næringsliv. Forskningsrådet mottar årlig et stort antall gode søknader som må avslås. Større midler vil gi mer nyskapende FoU.
Innovasjonssentra og Skattefunn
Forskningsrådet har de siste årene fått på plass gode virkemidler for offentlig finansiering som kan stimulere til økt FoU i næringslivet.
Vi må ha et betydelig fokus på de større bedriftene som kan satse tyngre på forskning. Vi må spisse mer av innsatsen mot de beste og vi må sikre bredde gjennom mobilisering av mange.
Den nye ordningen med sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der FoU-miljøer og bedrifter inngår i langsiktig samarbeid, er eksempel på spissing, mens Skattefunn mobiliserer bredt til utviklingstiltak.
I tillegg arbeider vi med virkemidler for regionale innovasjonssystem som skal få til tettere samspill mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv.
Nasjonale prioriteringer
Den offentlige innsatsen for å utvikle kvalitet og bredde i universiteter, høgskoler og institutter er også meget viktig. Det må inviteres åpent og det må bygges opp forskningskompetanse på nasjonalt prioriterte områder.
De tyngre og mer langsiktige virkemidlene bør gis størst vekst. Det er her satsplanken til et mer framtidsrettet næringsliv kommer klarest til syne.
Regjeringen må satse hardt for å nå den offentlige delen av treprosentmålet. Bare slik kan man videreutvikle optimisme, tillit og nye bedrifter i det næringslivet som skal ta Norge inn i en ny tidsalder der kunnskap, nyskaping og omstillingsevne vil bety mer enn noensinne før.
- Skrevet av:
- Adm. dir. Arvid Hallén
