Forsking er framtida i nord
NÆRING I NORD: Kunnskapsbasert utnytting av moglegheitene i nordområda krev innsats innafor kunnskapsbygging både i forsking, undervisning og i næringslivet.
Av
Arvid Hallén
Adm. dir. i Noregs forskningsråd
Dagny Haga
Regional representant i Finnmark for Noregs forskningsråd
Noregs forskingsråd set i gang ei ny satsing for å styrke næringsrelevant kunnskap i Nord-Noregs forskingsmiljø. I statsbudsjettet for 2009 gjer Kommunal- og regionaldepartementet framlegg om til saman 35 mill. kroner årleg i fem til åtte år, for å styrke kompetansemiljøa i Nord-Noreg på områda reiseliv og arktisk teknologi.
Framtidas næringsliv vil trenge forskingsbasert kunnskap som innsatsfaktor i nyskapingsarbeidet. Dette skal skje gjennom langsiktig fagleg utvikling i universitet, høgskolar og institutt i samarbeid med kvarandre, det nasjonale og internasjonale forskingsamfunnet og med interesserte bedrifter.
Rammeprogram
Kvifor må det satsast spesielt på denne typen kompetanse i nord? I EU sitt 7. rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling er styrking av kunnskapsinfrastrukturen ein viktig strategi. Sjølv med sine tunge, veletablerte forskingsmiljø har Europa funne det naudsynt å gjere ei slik satsing for framtidig næringsutvikling.
Kunnskapsinfrastrukturen i Nord-Noreg er ung. Universitetet i Tromsø har nyleg hatt 35-års jubileum, og bortsett frå lærar- og sjukepleiarutdanning, er høgskolane og forskingsinstitutta med få unntak enda yngre. Fagmiljøa som er viktigast for næringslivet, er framleis under oppbygging. I tillegg kjem utflytting: Mange fagmiljø opplever ofte at kandidatar som har oppnådd høge faglege kvalifikasjonar, dreg til andre, meir sentrale stader.
For at næringslivet skal utvikle seg og skape nye arbeidsplassar, trengs ny kunnskap og kompetanse som kan sørgje for forsking og innovasjon i verksemdene.
Det er naudsynt også for å behalde kompetansen i nord og hindre at kvalifisert arbeidskraft dreg sørover for å finne utfordringar.
Næringsmiljøa i Nord-Noreg er prega av mange små einingar og har få tunge lokomotiv. Skal landsdelen kunne bygge opp sterke næringsmiljø som kan vera leiande i framtidas næringsverksemd, er det naudsynt å satsa på mange frontar.
Moglegheiter
Nordområdesatsinga set moglegheitene og utfordringane i nord på kartet. Ressursrikdommen er stor, både for industriell utnytting og som grunnlag for opplevingar. I Noreg og Russland er det serleg fiskeri og petroleumsverksemd som har hatt stort fokus. Med eit bærekraftig ressursuttak er fiskeri ei næring for framtida. Petroleumsverksemda er enno i starten i området. Vi har sett at verknadene i lokalsamfunna er store. Både utbygging og drift vil gi mange arbeidsplassar. Berre i Hammerfest har Snøkvit-utbygginga skapt opp mot 400 arbeidsplassar direkte tilknytt drifta. Nye utbyggingar kan gi liknande verknader andre stader.
Det er avgjerande for suksess at den teknologien som trengst, fungerer godt nok under arktiske tilhøve. Teknologien må fungere i ein region med store avstandar, mørketid med kulde og under dei strenge miljøkrava som blir stilt i nordområda. Aktørane i området har mykje erfaringsbasert kunnskap om dette. Denne kunnskapen må byggjast inn saman med nyutvikla teknologi i utstyret, byggverka og arbeidsmåtane som er naudsynte for ei bærekraftig og økonomisk lønsam verksemd.
Opplevingar
Opplevingar i nord blir stadig meir etterspurt. Reiselivsnæringa er viktig for sysselsettinga i mange lokalsamfunn og har stort potensiale. Det er utvikla mange gode reiselivstilbod på grunnlag av natur, kultur og historie, til dømes verksemder bygd på samisk kultur og tradisjon.
Ei utfordring er å få fram forskingsbasert kunnskap som kan brukast direkte til etablering og vidareutvikling av reiselivsverksemder. Rådgiving frå forskingsmiljø har mellom anna vore brukt ved etablering av Sàpmi-senteret i Karasjok, og det bør bli mange fleire slike døme. Forskinga må utførast i tett samarbeid med næringa, samstundes som det må hentast impulsar både frå andre land i nordområda og til dømes frå urfolksregionar elles i verda.
Landsdelen har gode fagmiljø både innan reiselivsforsking (til dømes ved Høgskolen i Finnmark) og ulike teknologiområde innafor arktisk teknologi (til dømes ved Høgskolen i Narvik og NORUT-gruppa).
Der er eit grunnlag å byggja vidare på.
Serleg viktig
I høyringsrunden for satsinga (november -08) er det kome synspunkt på at det er serleg viktig at det blir lagt til rette for nettverksbygging mellom fagmiljø og at oppbygging av formell kompetanse i form av doktorgrads- og postdoktorarbeid blir prioritert. Det inneber at fagmiljøa sjølve har ambisjonar på dei områda som satsinga først og fremst rettar seg mot.
Potensialet er stort! Kunnskapsbasert utnytting av moglegheitene i nordområda krev innsats innafor kunnskapsbygging både i forsking, undervisning og i næringslivet. Med unntak av Tromsø-området fins det få tilsette i næringslivet med doktorgrad. Det må rettast på.
Erfaring har vist at finst det interessante jobbar, finst det også gode kandidatar. Denne nye satsinga på kvalifisering av eksisterande og nye tilsette ved nordnorske fagmiljø og etablering av nettverk av forskarar og næringsliv, gir løfterike perspektiv!
Nordlys 27.11.2008
Finnmark Dagblad 25.11.2008
