Gå direkte til innhold
 

Endelig: En strategi!

Det har tatt svært lang tid å få en strategi for humanistisk forskning på plass. Nå er den her - til tross for fagmiljøenes egen sendrektighet.

PETTER AASLESTAD, professor Norsk teknisknaturvitenskapelige universitet
leder av Fagkomiteen for humanistisk forskning
Norges forskningsråd

Neglisjert av Clemet. Da forskningsmeldingen Vilje til forskning ble lagt frem av daværende forskningsminister Kristin Clemet (H) i 2005, var vi mange som undret oss over meldingens neglisjering av humaniora.

Men rett skal være rett: Clemet - og senere Øystein Djupedal (SV) - lyttet til kritikken om fraværet av humaniora og gikk i dialog med dekanene ved de humanistiske fakultetene og ba til slutt Forskningsrådet om å utarbeide en strategi for humanistisk forskning - i samarbeid med berørte fagmiljøer.

Det er all grunn til å berømme ministrenes handlingskraft i denne saken. Verre har det vært med humanioramiljøenes sådanne. Svært lang tid har det tatt å få strategien på plass. Sendrektigheten har bidratt til å utvanne enkelte skarpe poenger; men blås i det nå:

Tenk, en humaniorastrategi foreligger! Den er allerede vedtatt av hovedstyret i Forskningsrådet, i seg selv et viktig bidrag til den sårt tiltrengte synliggjøringen av humanioras betydning.

Henger sammen.
Strategiens styrke ligger i at den er konsentrert omkring noen gjennomgående perspektiver. Det viktigste er etter min mening at man må se humanistiske perspektiver ikke som et tillegg til, men som sammenvevd med problemområdene innenfor andre forskningsfelter.

Altfor ofte fremstår de humanistiske perspektivene som noe som i etterkant er tilføyd. Først oppretter man et genforskningsprogram. Til slutt spør man om etikkforskere har noe å tilføye, for å sette det på spissen.

Samfunnets kunnskapsbehov krever imidlertid at humanistiske perspektiver er tilstedeværende allerede under formuleringen av forskningsspørsmålene. Et viktig virkemiddel fra Forskningsrådets side vil være å integrere humanister i selve utformingen av de større satsinger, programmer og prosjekter.

Strategien peker også på et underforbruk av humanistisk forskning innen innovasjon og næringsutvikling. Det sies i klartekst at det største potensialet for vekst innenfor humaniora ligger i å delta på arenaer som bidrar til nye former for kunnskapsutvikling gjennom tverrfaglige innspill.

Innovasjonsprosesser.
En opptrapping av næringslivets forskningsfinansiering er avhengig av at også humaniora deltar i innovasjonsprosesser. OK, kan vi svare som humanistiske forskere, la oss forsøke å gå noen nye veier og tilrettelegge for yngre forskere noen mulige alternative karrièreveier.

Men enkeltforskeres initiativ er ikke nok. Det kreves både strukturell og politisk tilrettelegging. Det er godt at strategien spiller ballen over til universitetenes såkalte TTO'er (Technology Transfer Office). De må i større grad integrere humanistisk forskning i arbeidet med innovasjonsprosesser. Så er det å håpe at en ikke for stor prosentdel av humanistene rynker for sterkt på nesen over å bli invitert inn i nye faglige sammenhenger.

Det lar seg vanskelig benekte at det innen dagens humaniora er en uhensiktsmessig stor spredning av fag og forskningsressurser over svært mange institusjoner. Den kritiske massen innenfor enkeltmiljøer blir ofte for lav. Det er derfor logisk at strategien understreker behovet for samarbeid mellom de norske humanistiske miljøene.

Kanskje bør prosjektsøknader i fremtiden i høyere grad vektlegge faglig samarbeid på tvers av institusjonsgrenser - ikke bare på internasjonalt, men også på nasjonalt nivå?

Strategien for humanistisk forskning vil utvilsomt være et viktig dokument for årene fremover, både for politikkutforming på ulike nivåer og som inspirasjon for enkeltforskeren.

Ny hovedsatsing.
Positive resultater av arbeidet må sies å foreligge allerede. I forslag til ny strategiplan for Forskningsrådet (for perioden 2009-2012) - som nå er ute til høring - foreslås det at "samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger" gjøres til et nytt nasjonalt hovedsatsingsområde. Tiden synes overmoden for en slik hovedsatsing, kan man si fra en distansert samfunnsposisjon.

"Nå kommer vi!" kan vi svare fra det operative humanioraplanet.

Se relaterte

Tips en venn

Din venns e-post:
Kommentar:

Din e-post:

Ditt navn:

Sikkerhetssjekk
Captchabilde