Den nasjonale arenaen må styrkes!
HELSEFORSKNING: Gode forskningsmiljøer er avgjørende. På en nasjonal konkurransearena vil de beste forskere og forskningsmiljøer vinne fram.
KRONIKK
Av Hilde Jerkø,
avdelingsdirektør i Forskningsrådet
De økte bevilgningene til helseforskning og omorganiseringen i sektoren har flyttet tyngdepunktet i medisinsk og helsefaglig forskning og gjort helseforetakene til viktige aktører. Nå er det den nasjonale konkurransearenaen som trenger et løft.
Stadig mer av forskningsmidlene til medisin og helse går direkte til helseforetakene. Helseforetakene er kunnskapsintensive bedrifter som trenger forskning i egne rekker for å sikre kvalitet på tjenestetilbudet, være oppdatert på nye medisinske fremskritt og få tilgang til internasjonale forskernettverk. Derfor har omleggingen av forskningsaktiviteten vært en positiv utvikling som har resultert i mye og god medisinsk og helsefaglig forskning.
Det gjelder ikke minst pasientrettet klinisk forskning og translasjonsforskning i spesialisthelsetjenesten, der helseforetakene har et spesielt ansvar. De fire helseregionene har etablert regionale konkurransearenaer. Dette er primært øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, men også prioriterte midler fra helseforetakenes egne budsjetter. En slik satsing på klinisk forskning er i tråd med anbefalingene fra den internasjonale komitéen som evaluerte store deler av norsk medisinsk forskning i 2003.
Forskningsbevilgningene til fagområdet medisin og helsefag har fått en gledelig økning de siste årene. De totale FoU-ressursene til medisinsk og helsefaglig forskning ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter var i 2007 på 4,85 milliarder kroner. Dette er en økning på ca. 35 prosent fra 2005.
Veksten har vært størst innenfor helseforetakene, som i 2007 brukte til sammen 2 milliarder til FoU, men det har også vært en betydelig vekst i universitetenes budsjetter. Andelen av de totale offentlige midlene til fagområdet medisin og helsefag som kanaliseres via Forskningsrådet, har imidlertid gått ned de siste årene og utgjør nå kun 10 prosent.
Den nasjonale arenaen
Helseutfordringene er store og sammensatte og krever forskningsbidrag fra et bredt spekter av fag og disipliner - og gode forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler er avgjørende. På en nasjonal konkurransearena vil de aller beste forskere og forskningsmiljøer vinne fram.
Forskningsrådets bidrag går gjennom to hovedkanaler: programmer og strategiske satsinger, som ivaretar tematisk målrettet forskning på helsepolitiske områder, og åpne konkurransearenaer, hvor vitenskapelig kvalitet alene er avgjørende. Sistnevnte kategori omfatter både Sentre for fremragende forskning, Yngre fremragende forskere og Fri prosjektstøtte.
Den store veksten i ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning er særlig knyttet til økte lønnskostnader. Dette har bidratt til at driftssituasjonen for mange av forskerne har blitt forverret de senere årene, noe som igjen har økt presset på og behovet for midler til den nasjonale konkurransearenaen.
Den største veksten i FoU-årsverk ligger i helseforetakene. Dette har bidratt til økt belastning på fast vitenskapelig ansatte i UoH-sektoren knyttet til doktorgradsutdanning, og derved gitt disse mindre tid til å forske.
Samarbeid for kvalitet
Norge er i helseforskningssammenheng en liten nasjon, men gjennom samarbeid og nettverk kan vi få større datatilfang, sterkere miljøer og bedre utnyttelse av de nasjonale ressursene.
Aktørene med ansvar for helsefaglig forskning i Norge har tatt initiativ til samhandling, strategisk planlegging og arbeidsdeling - og har i fellesskap gått inn for sju nasjonale satsingsområder. Dette er et viktig og godt initiativ.
Forskningsrådet ønsker å bidra til samarbeidet og bygging av sterke miljøer. Det kan for eksempel skje gjennom å skape nettverk og møteplasser, stimulere til internasjonalt samarbeid og gjennom finansiering av store prosjekter på tvers av regionene.
Den nye forskningsmeldingen St.meld.nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning har definert «Bedre helse og helsetjenester» som ett av fem strategiske mål, slik: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet.
Samhandlingsreformen, St.meld.nr. 47 (20082009) Rett behandling på rett sted til rett tid vil også kreve ny kunnskap og styrket forskningsinnsats. Det blir ekstra viktig at universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak som regionale aktører og Forskningsrådet som nasjonal aktør, samarbeider for å få frem forskning av høyeste kvalitet og drive utviklingen fremover på viktige felt.
Muligheter og utfordringer
Kunnskap om molekylære mekanismer og genforskning vil forandre medisinen. Bedre forståelse av de basale biologiske mekanismene gjør at vi kan forebygge, diagnostisere og behandle flere alvorlige sykdommer. Forskere jobber for eksempel iherdig med å forstå sykdomsutvikling og bidra til nye behandlinger av demens og Alzheimers sykdom. Gjennombrudd i denne nevrovitenskapelige forskningen avhenger av at funn på molekylært og cellebiologisk nivå kobles med forståelsen av komplekse fysiologiske systemer i menneskekroppen.
Norge har de beste forutsetningene for å etablere og utnytte registre med detaljerte helsedata og humane biobanker av høy kvalitet, bl.a. fordi vi har en velvillig befolkning, lav befolkningsmobilitet og et godt organisert offentlig helsesystem. Analyser av biologisk materiale fra humane biobanker kombinert med helsedata representerer en stor ressurs, og ved bedre tilrettelegging kan norske forskere gi et viktig bidrag til verdenssamfunnet.
I vestlige land er de store helseutfordringene knyttet til befolkningens økende levealder og økende antall eldre og til nye og høyteknologiske diagnose- og behandlingsmetoder i kombinasjon med store forventninger til egen helse og funksjonsevne. Den kommende eldrebølgen innebærer at andelen personer med kroniske og sammensatte sykdommer vil øke i befolkningen. Dette vil også kreve bedre organisering av helse- og omsorgstjenestene og bedre samhandling mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.
Bedre utnyttelse av nasjonale ressurser
Den medisinske forskningen sprenger stadig nye grenser og bringer opp nye og kompliserte etiske spørsmål. Det er nødvendig at høy etisk oppmerksomhet og debatt opprettholdes i samfunnet og at forskere og forskningspolitikere bidrar til at allmennheten får innsyn og påvirkningsmulighet.
For å møte fremtidens utfordringer må de nasjonale arenaene få et løft og samarbeidet i sektoren må styrkes.
- Skrevet av:
- Hilde Jerkø, avdelingsdirektør
