Søknadstype: Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Innovasjonsgrad

Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til “state of the art” på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng.

Innovasjonsområder:

• nye eller endrede produkter/tjenester
• nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon
• nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse
• nye eller endrede forretningsmodeller

Verdiskapingspotensial for offentlig sektor

Verdiskapingspotensial for offentlig sektor er et uttrykk for forventede gevinster (både økonomiske og andre) for de offentlige partnerne og deres brukere etter gjennomført iverksetting. Gevinstene skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for FoU-prosjektet og iverksettingsperioden. Det skal forutsettes at realiseringen bli vellykket.

Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som:

• nye tjenester
• økt kvalitet
• reduserte kostnader

Realisering av innovasjonen

Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet når sine mål.

Disse punktene vurderes:

• plan for realisering (forretningsplan)
• industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko
• markedsrisiko
• organisatorisk risiko
• finansieringsrisiko
• annen risiko

Forskningsgrad

Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten.
Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene:

• Forskning i internasjonal forskningsfront
• Forskningens andel av FoU-prosjektet

Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet

Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som realistisk og gjennomførbart ut fra disse punktene:

• FoU-metode
• prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser
• budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering

Gjennomføringsevne

Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre FoU-prosjektet på en best mulig måte.

Følgende vurderes:

• faglig ledelse
• organisering og administrativ ledelse
• samarbeidskonstellasjonen (sammensetning og kompetanse)

Forskningens innovasjonsrelevans

Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot.

Addisjonalitet

Addisjonalitet er et uttrykk for i hvilken grad støtte fra Forskningsrådet vil påvirke prosjektet slik at det utløses innsats og handlinger hos partnerne i målgruppen som ikke ville skjedd dersom støtten ikke var blitt gitt.

Addisjonalitet vurderes ut fra disse punktene:

• utløsende effekt i forhold til hvorvidt prosjektet vil bli realisert eller ikke og hvor stort volum det får
• endringer i måten prosjektet utformes og gjennomføres som følge av støtten
   

Dokumentkvalitet

Dokumentkvalitet er et uttrykk for hvor gode søknadsdokumentene er som beslutningsgrunnlag for å vurdere støtte. Etterspurte opplysninger og planer må være klart beskrevet.

FoU-risiko

FoU-risiko er et uttrykk for hvor ambisiøst de faglige målene i FoU-prosjektet er satt, og hvor faglig vanskelig det vil være å nå målene fullt ut.

Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi

Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning prosjektet vil ha for samfunnet utover nytteverdien/gevinstpotensialet for partnerne i søknadstypens målgruppe. Det skal forutsettes at prosjektet/realiseringen blir vellykket.

Eksterne effekter kan være:

• verdiskaping i næringsliv
• nytte for offentlig sektor
• nytte for det sivile samfunn
• kunnskaps-/teknologispredning/kompetanseoppbygging i FoU-miljø
• miljøforbedring av ytre miljø

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid vurderes ut fra omfang og kvalitet på det internasjonale samarbeidet i prosjektet.

Formidling og kommunikasjon

Formidling og kommunikasjon vurderes i forhold tildisse punktene:

• Planer for vitenskapelig publisering, formidling og kommunikasjon
• Planer for populærvitenskapelig formidling og kommunikasjon både i forhold til allmennheten og brukere av prosjektets resultater, og hvilke kanaler og tiltak som planlegges brukt
• Planer for hvordan sentrale brukere (i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning) skal involveres/medvirke i prosjektets formidlingsaktiviteter

Relevans i forhold til utlysningen

Relevans i forhold til utlysningen er et uttrykk for hvor godt prosjektet tilfredsstiller føringene som er gitt i utlysningen.

Etikk

Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene holder høy forskningsetisk standard og ikke kommer i konflikt med grunnleggende forskningsetiske prinsipper.
Det vises til forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komitéene og Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.
 

Miljøkonsekvenser

Forskningsrådet legger vekt på at hensynet til konsekvenser (positive og negative) for naturmiljøet (ytre miljø) er ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. Dette gjelder både i gjennomføringen av prosjektene og ved utnyttelse av resultatene.

Rekruttering av kvinner

Forskningsrådet legger vekt på at prosjektene skal bidra til å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåerog MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi).

Kjønnsbalanse i prosjektet

Forskningsrådet arbeider for å fremme bedre kjønnsbalanse i norsk forskning. Hvert enkelt prosjekt kan bidra gjennom å tilstrebe en balansert kjønnssammensetning i prosjektgruppen.

Kjønnsperspektiv i forskningen

Forskningsrådet legger vekt på at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. God forskning må ta hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og kjønn bør være en sentral dimensjon ved utvikling av ny kunnskap. I prosjektene kan dette komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist, hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes, og i vurderinger av om resultatene av forskningen kan ha ulik betydning for kvinner og menn.

Internasjonalisering

Med internasjonalisering menes det i hvilken grad prosjektet bidrar til å fremme internasjonalisering av norsk forskning gjennom for eksempel
• Internasjonale nettverk
• Internasjonal mobilitet
• Tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning