Vi blir med neste år også

Nok en gang strømmet deltagerne til Forskningsrådets næringlivsdag. To tredeler kom fra næringslivet, resten var fra det offentlige. (Foto: Magne Risnes)

Hele 900 personer ønsket å delta på Forskningsrådets næringslivsdag 2013. To tredeler av dem fra norsk næringsliv.

Suksessen dette arrangementet gjør år etter år, er bare å konstatere.

Oljesvart framtid

Futurologen Magnus Lindkvist fra Sverige hadde vært sistemann på scenen da hundrevis av engasjerte tilhørere strømmet ut fra Næringslivsdagen 2013. Han viste fram en oljesvart grafikk som klart fortalte om veien for innovasjon i Norge, om vi ikke snart begynner å tenkte på annet enn olje.

Innovasjonsarbeid er i virkeligheten en global frigjøringsbevegelse, hevder den svenske futurologen Magnus Lindkvist. (Foto: Magne Risnes) Mannen bak boka med den ikke nettopp ydmyke tittelen ”Everything We Know is Wrong”, mener at innovasjonsarbeid i virkeligheten er en global frigjøringsbevegelse. Det aller sikreste vi vet om framtiden, er at den kan komme til å handle om helt andre ting enn vi tror i dag. Og det dummeste vi kan gjøre, er å tro at noe som er stort i dag også kommer til å bli stort i morgen.

– Bedrifter som vil konkurrere, forsøker alt for ofte å bli mest mulig lik konkurrentene sine. Men det er ikke dette som er framtiden. Er det noe folk ler av om du forteller dem om det i dag, da kan det være nettopp dét som er framtiden, avslørte futurologen Lindkvist.

Flere konkrete grep

Arvid Hallén, Forskningsrådets administrerende direktør, innledet Næringslivsdagen 2013. Det gjorde han med å peke på utfordringene fra klima og befolkningsvekst. Hallén etterlyste flere enkle og konkrete grep fra forskere og næringsliv – grep som kan gjøre en forskjell her og nå, ikke i år 2050.

– Vi trenger en energirevolusjon. Men skal vi få til det, må vi også tenke forretningsmuligheter. Vi må få med oss gründerne og mennesker med entreprenørånd, oppfordret Hallén.

Vi trenger en energirevolusjon. For å klare det, må vi få med oss gründerne og mennesker med entreprenørånd, oppfordrer Arvid Hallén. (Foto: Magne Risnes)

En lysende idé

En av dem som allerede kan gi oss et slikt konkret svar, heter Siri Skøien.

Hun lurte en dag på hvorfor det over hele verden står på masse gatebelysning, lys som folk ikke bruker. Da Skøien undersøkte, fant hun ut at gjennomsnittlig 20 prosent av elforbruket i boligområder går med til slik belysning.

Lys med sensorer som registrerer bevegelser og skrur av og på, kan du i dag få kjøpt nesten overalt. Men å lage gatebelysning på denne måten, fant en overrasket Skøien ut at det ikke var noen i hele verden som gjorde.

– Jeg er BI-utdannet og hadde null teknisk fagkompetanse på dette da jeg startet. Med midler fra virkemiddelapparatet og andre rakk Skøien å svi av 24 millioner kroner, før hun hadde klart å tjene en eneste krone.

Sire Skøien fikk en idé – og satte den ut i live. På tross av hva hun fikk høre av andre. (Foto: Magne Risnes)

Men nå er Siri Skøien og virksomheten hennes Comlight AS i full gang med produksjon og kommersielt salg. Ti nye patenter er på plass og det samme er avtaler med flere av de store internasjonale lysprodusentene.

– Tenk stort! Tenk globalt! Fungerer det på Grorud, så fungerer det i Sør-Afrika også, er rådet fra Skøien.

– Og til alle dere som fortalte meg at det jeg begynte med ikke var mulig å gjennomføre, har jeg bare en ting å si: Ha!!!

Grønne og blå avfallsposer

Våge å satse på noe nytt, gjorde også Oslo kommune og byens politikere i 2006. De sa ja til å bruke flere milliarder kroner på ny miljøteknologi for avfallshåndtering, utviklet av innovatørene i bedriften Cambi.

Systemet Oslo-borgere i dag best kjenner som grønne og blå avfallsposer, gjør avfallet om til gjødsel, gjenvunnet plast, biogass og annen energi. I årene som kommer dukker det samme systemet trolig opp i flere byer enn Oslo.

Forsker Nina Sylvia Liland fra NIFES forklarte på Næringslivsdagen 2013 hvordan laksen blir hva den spiser. (Foto: Magne Risnes)

Gjør feilene tidlig

Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet, kunne sammen med Arvid Hallén også ønske andre gjester velkommen på scenen i Det Norske Teatret.

En av dem var Justin Ferrell fra d.school, designinstituttet ved Stanford University, et universitet som har fostret noen av vår tids mest nyskapende akademikere.

Gjør feilene du skal gjøre så tidlig som mulig, oppfordrer Justin Ferrel. (Foto: Magne Risnes) Ett av Ferrells hovedbudskap til forsamlingen i Oslo var at du bør gjøre flest mulig av de feilene du helt sikkert kommer til å gjøre, så tidlig som mulig i nyskapingsprosessen du er med på. Da koster det nemlig minst å gjøre dem. Gjør du feilene senere, kan det bli mye dyrere å rette på dem.

– Ikke vent med å vise fram det du lager til dem som skal bruke det. Finn ut hva som er galt. Gjør dette til en prosess, gjenta det gang etter gang. Og husk for all del å snakke med mennesker som ikke tenker akkurat slik som deg.

Kreativ stamina

LiveWork er en bedrift som i Oslo, London og Sao Paulo bistår private og offentlige virksomheter med tjenesteinnovasjon og å sette idéer ut i live. Lavrans Løvlie fra LiveWork minnet også de engasjerte tilhørerne om alle motforestillingene du som innovatør helt sikkert vil møte:

– Du vil trolig få høre tusen av dem, både fra kolleger og fra mulige kunder. Mange av disse motforestillingene vil i tillegg være gode. Derfor er det du aller mest trenger kreativ stamina.

Kreativ stamina handler om ikke å være redd for å møte alle dem som vil utfordre deg. Gode innovatører sitter som oftest ikke på noen genial idé, men de har mye kreativ stamina, slo Løvlie fast.

Les også om debatten mellom Trond Giske (Ap) og Jan Tore Sanner (H) under Forskningsrådets næringslivsdag 2013.