Etikk i forskning
Forskningens troverdighet avhenger av forskere og institusjoner som har et aktivt forhold til etikk. Granskningsutvalget og De nasjonale forskningsetiske komiteer er opprettet med dette for øyet.
Etikk i forskning handler på den ene siden om en forskeretikk, det vil si et internt normsystem som skal bidra til å sikre god vitenskapelig praksis. På den andre siden er det snakk om en forskningsetikk, det vil si et normsystem som ivaretar hensynet til enkeltpersoner og samfunn. Mens Granskningsutvalget skal ivareta forskeretikken ved å håndtere vitenskapelig uredelighet, er De nasjonale forskningsetiske komiteer et virkemiddel for å øke bevisstheten om forskningsetikk.
Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning
Kunnskapsdepartementet oppnevnte i august 2007 et nasjonalt utvalg som skal granske uredelig forskning. Utvalget ledes av professor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen.
En ny Forskningsetikklov trådte i kraft juli 2007. Vitenskapelig uredelighet er i loven definert som: "Forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning".
Forslaget om å opprette et nasjonalt utvalg som kan håndtere vitenskapelig uredelighet, ble fremmet på grunnlag av en innstilling fra en ekspertkomite som utredet spørsmålet for Forskningsrådet.
De nasjonale forskningsetiske komiteer
Forskningsetikk er ikke bare et anliggende for forskere og andre som arbeider i kunnskapens grenseland. Forskningsetiske spørsmål angår oss alle. De etiske implikasjonene av den forskning som pågår i dag, er ofte store og uoversiktlige, ikke minst innenfor bioteknologi og genteknologi.
De nasjonale forskningsetiske komiteer er utkikksposter i utviklingen. Det er opprettet tre komiteer:
-
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)
-
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)
- Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)
Komiteene, som administrativt er knyttet til Forskningsrådet, opptrer som uavhengige instanser og har både rådgivende og informerende funksjoner. Komiteene skal styrke forskernes etiske bevissthet, stimulere til offentlig debatt om forskningsetiske spørsmål og sørge for at Norge bidrar til den internasjonale normdannelsen. En viktig oppgave for komiteene er å utarbeide forskningsetiske retningslinjer.
- Publisert:
- 02.07.2003
- Sist oppdatert:
- 02.11.2011