Gå direkte til innhold
 

Innspill til forskningsbudsjett for 2018

Forskningsrådets første innspill til departementenes arbeid med statsbudsjettet for 2018, ble oversendt departementene 15. november 2016. Forskningsrådet foreslår i dokumentet en samlet vekstramme på 1,2 milliarder kroner.

Utgangspunktet for Forskningsrådets råd til regjeringens forskningsinvesteringer, er oppfølgingen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forskningsrådet ser på hvordan denne er fulgt opp gjennom de tre første årene av langtidsplanperioden.

Forskningsrådets forslag er utformet for å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne i privat og offentlig sektor, bidra til kunnskapsbaserte løsninger for utvikling av et bærekraftig samfunn og utvikling av sterke fagmiljøer som leverer forskning av høy kvalitet.
 

Tildeling til oppfølging av Langtidsplanen for perioden 2015 - 2017


Hav

Norge har naturgitte forutsetninger for å øke verdiene fra våre sterke næringer på havet, i kystområdene og på kontinentalsokkelen. Økt forskningsbasert verdiskaping vil øke avkastningen fra naturressursene og kan samtidig bidra til flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Retningen og ambisjonene for videre innsats er blant annet gitt gjennom de nasjonale strategiene HAV21, MARITIM21 og OljeGass21.

Forskning som bidrar til å løse lakselusproblemet, sikre en bedre forvaltning av fiskeressurser i havområdene, skape smarte løsninger for fremtidens maritime næring og sørge for kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene, er blant prioriteringene.

Kravet om mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling av næringene forutsetter en betydelig økt forskningsinnsats. Overføring av teknologi og kompetanse mellom sektorene vil bidra til økt innovasjonstakt og verdiskaping. Økt forskningsinnsats vil føre til at norske fagmiljøer fortsatt kan være verdensledende på disse områdene.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 130 millioner kroner til forskning og utvikling innenfor områdene marint og maritimt, samt petroleum. Sentrale aktiviteter er HAVBRUK, MARINFORSK, BIONÆR, MAROFF og PETROMAKS2.

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Omstilling til lavutslippssamfunnet og et grønt skifte krever nye teknologiske løsninger, nye markeder, endret adferd og ny politikk for samfunn og næringsliv.

De norske forpliktelsene er blant annet gitt gjennom Paris-avtalen "Mission Innovation", avtalen om 40 prosents utslippsreduksjon i Norge innen 2030, og det internasjonale Naturpanelets krav til å bevare naturmangfoldet.

En del av løsningen vil være å utvikle kunnskapen som gjør at klima- og miljøhensyn kan inngå i alle deler av samfunn og næringsliv. Det er forskningens oppgave å bidra til utvikling av rene energi-teknologier og lavutslippsløsninger. Slike teknologier kan samtidig gi næringslivet store muligheter for økt verdiskaping i et av verdens raskest voksende markeder.

Klima- og miljøpolitikken må styrkes med forskningsbasert kunnskap, slik at transportsystemet kan forbedres og effektiviseres, og større byer og tettsteder kan planlegges i en miljøvennlig retning. Klimaforskningen må i spesielt rettes mot polare strøk hvor klimaendringene er særlig store. Svalbard vil være en viktig kunnskapsplattform. Sterke norske forskningsmiljøer har et betydelig potensial for å bidra til omstillingen til et grønnere samfunn.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 210 millioner kroner til forskning for å nå målene om bærekraftige løsninger i samfunn og næringsliv. Sentrale aktiviteter er KLIMAFORSK, POLARPROG, ROMFORSK, MILJØFORSK, Transport 2025, ENERGIX og CLIMIT.

Bedre offentlige tjenester

Offentlig sektor står overfor store utfordringer i møte med en aldrende befolkning, økt migrasjon og forventinger om bedre helse- og omsorgstjenester. Et velfungerende utdanningssystem er bestemmende for tilknytningen til arbeidsmarkedet, sosial integrasjon og velferd. Offentlig sektor er også avhengig av demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning.

Hvor godt offentlig sektor møter utfordringene er i stor grad avhengig av statens og kommunenes omstillingsevne, og evnen til å styre og levere gode tjenester. Statlige reformer og ambisjoner knyttet til styring av kommunal virksomhet, digitalisering, helse, utdanning og barns oppvekst krever bedre kunnskapsbaserte løsninger enn vi har i dag.

Økt innsats skal utløse forskningsbaserte innovasjonsaktiviteter i kommunesektoren, styrke forskningskompetansen og videreutvikle forsknings- og innovasjonssystemet for sektoren.

Prioriteringene mot helse og omsorg skal bidra til å utsette eller hindre sykdom og sikre effektiv behandling og rehabilitering. Økt forskning om utdanningssektoren skal bidra til institusjoner som sørger for mindre frafall, relevant kompetanse for yrkeslivet og en sektor som bygger utdanningen på best tilgjengelig kunnskap.

En større andel av offentlige forskningsmidler må fordeles gjennom en nasjonal konkurransearena for å utvikle sterkere forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 145 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om bedre offentlige tjenester. Viktige satsinger: FORKOMMUNE, Offentlig sektor-ph.d , DEMOS , SAMRISK, HELSEVEL, BEHANDLING, BEDREHELSE, VAM og FINNUT

Muliggjørende teknologier

De muliggjørende teknologiene bioteknologi, nanoteknologi og IKT er sentrale for innovasjon, omstilling og bærekraftige løsninger på de fleste samfunns- og næringsområder, og får stadig større betydning for konkurranseevnen til norsk næringsliv og fornyelsen av offentlig sektor.

De politiske ambisjonene for de muliggjørende teknologiene er beskrevet i "Digital agenda for Norge" og i de nasjonale strategiene innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi.

Det er særlig behov for å styrke IKT-forskningen, slik at forskningen kan bidra til den omfattende digitaliseringen som vil prege fremtidens samfunn og næringsliv. For at norske fagmiljøer og norsk samfunn skal følge utviklingen innenfor bioteknologi, nanoteknologi og avanserte produksjonsprosesser kreves en økt innsats.

En satsing på IKT og digital innovasjon skal få frem grensesprengende og anvendt forskning som kan bidra til å løse utfordringer innenfor helse og omsorg, energi og miljø, bioøkonomi, offentlige tjenester og samfunnssikkerhet. En tett kobling mellom næringsliv og FoU-institusjonene skal skape synergier. Målet er å oppnå  mer innovative, sikre og effektive løsninger i næringsliv og statlig og kommunal sektor.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 73 millioner kroner til forsknings- og innovasjonsaktiviteter i BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS og SAMANSVAR for å styrke de muliggjørende teknologiene.

Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv

Norge trenger et mangfoldig og omstillingsdyktig næringsliv som kan utnytte ny kunnskap og teknologi til økt verdiskaping. Bedriftenes forskningsinvesteringer og utvikling av forskningsbasert kunnskap vil være bestemmende for næringslivets innovasjonsevne, produktivitet og konkurransekraft. Regjeringen har ambisjon om at to prosent av forskningsinvesteringene i Norge skal komme fra næringslivet. Det krever økt statlig engasjement.

For å stimulere til mer forskning i et variert norsk næringsliv er det nødvendig med en styrking av de bransjeuavhengige FoU-ordningene for bedriftene. Med økt offentlig risikoavlastning vil flere bedrifter kunne ta forskning i bruk i eget innovasjonsarbeid, inngå samarbeid med FoU-institusjonene, satse på doktorgradskompetanse hos sine ansatte og investere i mer ambisiøse og internasjonalt orienterte forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Det er også behov for å styrke ordninger som bidrar til kommersialisering og oppstart av nye bedrifter basert på resultater fra offentlig finansiert forskning. Forskningsinvesteringene knyttet til utvikling av bioøkonomien og fremtidens transportløsninger bør øke for å bidra til mer næringsutvikling på områder der samfunnet har store omstillingsbehov.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 155 millioner kroner for å bygge opp under målsettingen om et mer innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Det er særlig behov for vekst til programmene BIA, Eurostars, Nærings-ph.d., FORNY2020, BIONÆR og Transport 2025.

Verdensledende fagmiljøer

De beste forskningsmiljøene må få mulighet til å utvikle seg til internasjonalt ledende innenfor sine fagområder gjennom solid finansiering og gode rammebetingelser. De største talentene må se forskning som en attraktiv karrierevei og de trenger muligheter til å etablere internasjonale nettverk tidlig i karrieren.

Verdensledende forskning springer ut fra dynamiske, vitenskapelige fagmiljøer som samarbeider internasjonalt og har tilgang til forskningsinfrastruktur av topp kvalitet.  Sterke fagmiljøer er en forutsetning for å flytte forskningsfronten, bidra til løsninger på de store samfunnsutfordringene og legge grunnlaget for innovasjon og fremtidig verdiskaping.

Økt kvalitet i forskning er en gjennomgående prioritering for Regjeringens forskningssatsing. Det må satses sterkere på tematiske uavhengig forskning som kan bidra til at en i fellesskap med institusjonene kan konsentrere midlene om de beste forskerne.

Rammen til senterordningen for fremragende forskning må utvides, slik at det blir rom for flere sentre. Opptrappingsplanene for mobilisering til økt deltagelse i Horisont 2020, og til finansiering av moderne forskningsinfrastruktur i toppklasse, må gjennomføres.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 339 millioner kroner for å bidra til flere verdensledende fagmiljøer. Sentrale aktiviteter er Fri prosjektstøtte, SFF-ordningen, Nasjonal forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering.

Andre prioriteringer
 

Globale og kulturelle endringer

Verden gjennomgår store forandringer innenfor økonomi, politikk, ideologi og maktallianser. Dette har betydning for norske interesser og utenrikspolitikk. Norge har forpliktet seg til å arbeide for FNs bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og å stoppe klimaendringene innen 2030. Det er behov for forskning som kan belyse utfordringene i utenriks- og utviklingspolitikken knyttet til blant annet demokrati, menneskerettigheter, ideologi og en internasjonal rettsorden. Det er behov for kunnskap som bidrar til å redusere fattigdom, motvirke og forebygge konflikter og som reduserer følgende av humanitære kriser. Forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for fattige mennesker i lav- og mellominntektsland er nødvendig. De kulturelle endringsprosessene forsterkes gjennom økt globalisering og migrasjon, og vi får en stadig mer kulturelt og religiøst sammensatt befolkning. Humanistiske forskningsperspektiver må i sterkere grad brukes til å forstå de dyptgripende kulturelle endringsprosessene.

Viktige satsinger er NORGLOBAL, GLOBVAC og SAMKUL samt en ny satsing på forskning om utenrikspolitikk og internasjonale relasjoner. Forskningsrådet foreslår en vekst på 78 millioner kroner for å bygge opp under områder knyttet til globale og kulturelle endringsprosesser.

Basisbevilgninger til instituttsektoren

Instituttsektoren spiller en sentral rolle i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Instituttene konkurrerer om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt, ikke minst innenfor EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Instituttene er sentrale aktører som samarbeidspartnere for næringsliv og offentlig forvaltning, som leverandører av kompetanse, forskningstjenester og forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling. Gjennom instituttene får norsk næringsliv og forvaltning lettere tilgang til forskning og akademisk kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Instituttene bruker basisbevilgningen målrettet, til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Den gir også instituttene muligheter til å kvalitetssikre og formidle forskningens resultater, til å utvikle samarbeid med de beste fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt, og til å konkurrere på det internasjonale markedet.

Forskningsrådet foreslår en vekst på 30 millioner kroner for å opprettholde realverdien av grunnbevilgningen for alle instituttgruppene.

Publisert:
02.01.2017
Sist oppdatert:
06.01.2017