Utredning om uredelighet

Sammendrag av uredelighetskomiteens innstilling

Utredningskomiteen foreslår at det ved kongelig resolusjon opprettes et Nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet (Uredelighetsutvalget) i Norge. Det nye utvalget skal erstatte Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning og arbeide med problemstillinger innenfor alle fagområder.

Tilfellene av uredelighet er relativt få, men effekten er ødeleggende. Så vel mistanke om som faktisk påvisning av uredelighet kan ha vidtrekkende individuelle og institusjonelle konsekvenser. Ringvirkningene i forskningsmiljøene og samfunnet for øvrig er ofte omfattende og uoversiktlige. I en situasjon der samfunnet generelt blir mer avhengig av forskning, og der kommersielle hensyn får større vekt innenfor forskning og utviklingsarbeid, er det påkrevet å skjerpe bevisstheten om uredelighetsproblemene.

Utredningskomiteen påpeker at ansvaret for forebygging og behandling av uredelighet i forskning primært ligger i de akademiske grunnmiljøene. Uredelighetsutvalget skal være et supplerende tilbud og en ressurs for de lokale institusjonene. Uredelighetsutvalget og grunnmiljøene skal ha et tett faglig samarbeid. De lokale institusjonene oppfordres til å etablere egne retningslinjer basert på de nasjonale retningslinjene.

Uredelighetsutvalgets arbeid skal være basert på et ikke-lovhjemlet system. Utredningskomiteen foreslår at ordningen skal gjelde for alle forskningsinstitusjoner og/eller enkeltforskere som mottar offentlige bevilgninger til sin forskning.

Utredningskomiteen ser Uredelighetsutvalget som et støttepunkt i et utvidet og mer effektivt norsk system for håndtering av uredelighetsproblemer. Komiteen understreker at det er en hovedoppgave for utvalget å systematisere og utvikle kunnskapen på området, som et bidrag til den offentlige debatten og det allmenne arbeidet med å forebygge uredelighet og sikre kvalitet i forskningen.

Uredelighetsutvalget avgir uttalelser om aktuelle saker. Utvalget kan ikke ilegge sanksjoner, men kan overfor den lokale institusjon foreslå hva som bør gjøres. Det er den berørte institusjonen selv som har ansvaret for gjennomføringen av eventuelle sanksjoner. Berørte parter kan bare klage på saksbehandlingen, ikke på sakens konklusjon.

Uredelighetsutvalgets vedtekter og retningslinjer skal sikre berørte parters rettssikkerhet og personvern. Saksbehandlingen er unndratt offentlig innsyn, og i offentlige rapporter om utvalgets arbeid skal berørte parter anonymiseres.

Uredelighetsutvalget kan bli en byggesten i et fremtidig nordisk eller større internasjonalt samarbeidssystem for håndtering av uredelighet. Utvalget må derfor ha mulighet til å engasjere seg i internasjonalt samarbeid.

Det foreslås at Uredelighetsutvalget opprettes som en egen randsoneinstitusjon administrativt underlagt Norges forskningsråd. Vedtektene godkjennes ved kongelig resolusjon, mens utvalget selv er ansvarlig for å utforme retningslinjer for arbeidet. Forslag til vedtekter og retningslinjer fremmes i denne innstillingen.

Utredningskomiteen anbefaler en enkel sekretariatsfunksjon. Uredelighetsutvalgets sekretariat, som foreslås samlokalisert med de nasjonale forskningsetiske komiteer, beregnes å kreve minimum en halv stilling. Den nye ordningen medfører i tilfelle anslagsvis 40-50 % økte utgifter i forhold til dagens ordning, som bare omfatter medisin og helsefag.