Samfunnsvitenskapelige institutter

De samfunnsvitenskapelige instituttene har svært ulik forskningsprofil. Forskningen spenner fra grunnforskning til anvendt forskning, og favner et bredt spekter av temaer og problemstillinger.

De samfunnsvitenskapelige instituttene deles inn i nasjonale og regionale institutter. De regionale instituttene har en sterkere forankring til regionen der de er lokalisert, både når det gjelder forskningstemaer og oppdragsgivere, enn de nasjonale instituttene. Felles for alle de samfunnsvitenskapelige instituttene er at offentlig sektor, på nasjonalt eller lokalt nivå, er viktig oppdragsgiver.

Følgende 26 samfunnsvitenskapelige institutter får statlig basisfinansiering gjennom Norges forskningsråd:

Nasjonale forskningsinstitutter
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
Chr. Michelsens institutt, CMI
Forskningsstiftelsen (FAFO)
Fridtjof Nansens institutt (FNI)
Institutt for fredsforskning (PRIO)
Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Frischsenteret
Uni Rokkansenteret
NTNU Samfunnsforskning
Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Samfunns- og næringslivsforskning (SNF)
SINTEF Teknologi og samfunn 

Regionale forskninsginstitutter
Agderforskning
International Research Institute of Stavanger (IRIS)
Møreforskning
Nordlandsforskning
Norut Alta
Norut Tromsø
Telemarksforskning Bø 
Telemarksforskning Notodden
Trøndelag forskning og utvikling
Vestlandsforskning
Østfoldforskning
Østlandsforskning

De tre samfunnsvitenskapelige instituttene Frischsenteret, Uni Rokkansenteret og NTNU Samfunnsforskning ble innlemmet i ordningen med statlig basisfinansiering fra 1. januar 2011.

Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet finansierer basisbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene.