Gå direkte til innhold
 

Pan-europeisk forskningssamarbeid

Norge er engasjert i flere pan-europeiske satsninger for høykvalitetsforskning som CERN, EMBL, ESA og ESRF. Felles for disse satsningene er at de representerer miljøer og infrastruktur  av kvalitet og omfang som ingen enkeltnasjon kan etablere og finansiere alene.

The European Organization for Nuclear Research (CERN)
CERN er verdens største senter for partikkelfysikk, ble etablert i Genève i 1954 og har 20 medlemsland. Her forskes det bl.a på hva materien er bygget opp av, og hvilke krefter som holder byggestenene sammen. CERN har installasjoner som akselererer partikler opp mot lysets hastighet og detektorer som gjør disse partiklene synlige for forskere. Ved å få partiklene til å kollidere, kan man simulere "Big Bang" og studere forholdene ved universets opprinnelse.

The European Molecular Biology Laboratory (EMBL)
EMBL ble etablert i 1974 og har 17 medlemsland. EMBL er et flaggskip innen europeisk molekylærbiologisk grunnforskning. Her studeres det blant annet på biokjemiske mekanismer på celle- og gen-nivå, bioteknologi, bioinformatikk og matematisk simulering av biologiske modeller. EMBL har hovedlaboratoriet i Heidelberg (DE), utestasjoner i Hamburg (DE), Grenoble (F), Hinxton (UK) og Monterotondo (IT) og har inngått partnerskap med utvalgte, fremragende forskningsinstitusjoner, bl.a. Sarssenteret ved Universitetet i Bergen.

The European Space Agency (ESA)
ESA, den europeiske romforskningsorganisasjonen, har 15 medlemsland og hovedsete i Paris. Samarbeidet gjør at deltagerlandene kan gjennomføre programmer og aktiviteter som et enkelt land ikke kunne gjort alene. Prosjektene i ESA setter deltagerne i stand til å utforske jorden, dens umiddelbare omgivelser, solsystemet og universet. I tillegg utvikler man satellittbaserte teknologier og tjenester.

The European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)
ESRF har 18 europeiske medlemsland og hovedsete i Grenoble. Synkrotronstrålingsteknologien gir røntgenstråler av høy kvalitet og intensitet. Ved ESRF kan man således studere egenskaper ved et bredt spekter av materialer på molekylærnivå. Viktige anvendelser av synkrotronstrålene finner man innen strukturbiologi og materialforskning.


 

Publisert:
 23.11.2004

Se relaterte

Andre nettsider

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde