Oppfølging av evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i 2011

Forskningsrådet inviterer nå institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan identifiserte utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. 29. februar 2012 ble det arrangert et møte med ledelsen for de evaluerte institusjonene der funn og anbefalinger i evalueringsrapportene ble gjennomgått og sentrale problemstillinger ble diskutert. Institusjonene er invitert til å gi Forskningsrådet skriftlige innspill til oppfølgningen innen 30. mars. Forskningsrådet vil deretter lage en plan for den videre oppfølgingen av evalueringen.

Formålet med evalueringen

Evalueringen resulterte i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskningen innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge.

Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svakheter ved forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag, inklusive psykologi, i et internasjonalt perspektiv. Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Evalueringen hadde også som mål å identifisere forskningsområder som har behov for å styrkes for å sikre at Norge i fremtiden har den kompetansen som trengs på områder av stor nasjonal betydning.

Bredt anlagt evaluering

Et viktig mål med evalueringen har vært å se fagområdene i hele bredden, på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen.Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert og ca 4400 forskere har sendt in sin CV til evalueringskomiteen.

Sju paneler (PDF-43.7 KB) satt sammen av internasjonale fageksperter på sine felt, har gjennomført evalueringen. Konklusjonene er samlet i en rapport fra hvert av panelene og en overordnet rapport som omfatter funn, konklusjoner og anbefalinger som går på tvers av de sju panelene.

De sju panelene er:

Panel 1: Botaniske, zoologiske og økologiske fag
Panel 2: Fysiologiske fag
Panel 3: Molekylærbiologiske fag
Panel 4a: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 4b: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 5: Samfunnsmedisin og helsefag
Panel 6: Psykologi og psykiatri

En overordnet evalueringskomite har bestått av lederne for hvert av de sju delpanelene. Dette panelet ble ledet av Søren Brunak, Danmarks tekniske universitet og Københavns universitet

Mange sterke miljøer

Flere forskergrupper og miljøer holder høy internasjonal standard, i følge de internasjonale fagekspertene. Det gjelder f.eks. forskningsmiljøer innenfor økologi og evolusjonsbiologi, nevrovitenskap, molekylærbiologi, epidemiologisk forskning, global helse, klinisk forskning, psykologi og psykiatri.

Rapportene peker på styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og inneholder en rekke konkrete råd og anbefalinger. Kunnskap fremskaffet gjennom fagevalueringer er viktig for Forskningsrådets forskningspolitiske rådgivning overfor regjeringen, og er vesentlig for Rådets eget arbeid. De er også med på å legge kunnskapsgrunnlaget for departementene. Anbefalingene fra evalueringen er også viktige i strategiarbeid og organisering av forskningen for de institusjonene hvis fagmiljøer har vært omfattet av evalueringen.

De viktigste anbefalingene er:

• En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning burde være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forsknings-programmene. Forskningsrådet burde også reservere egen finansiering for unge forskere.
• Forskerne bør stimuleres mer til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som bidrar til internasjonaliseringen av norsk forskning
• For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere bør det etableres flere postdocstillinger, karriereveier for postdocs og flere «mellom-karriere» stillinger. Forskerlinjene ved flere av universitetene bør utvides.
• Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk
• Kritisk masse i forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samtidig vil dette sikre nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne/nyere forskning. En styrking av forskningsinfrastrukturen er også riktig retning for å sikre kritisk masse.
• Nye metoder for datahåndtering. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes
• Man bør vurdere instituttsektoren og se på muligheten for bedre integrering med universitetene.

Tidligere nyheter om evalueringen:

Fra evaluering til oppfølging (Oppfølgingsseminar 29. februar 2012)
Evalueringen er avsluttet: Mange sterke miljøer (november 2011)
Biologi, medisin og helsefag evalueres nå (april 2011)