Mer om satsingener: Mer igjen for EU-samarbeidet

Horizon 2020 vil bli betydelig større enn dagens rammeprogram FP7, med større muligheter for norske forskere, FoU-institusjoner og bedrifter. Den norske kontingenten vil øke, og det er nødvendig å ha gode ordninger for posisjonering av norske miljøer og stimulering til deltakelse for å sikre godt utbytte av investeringen i å delta i Horizon 2020. På denne bakgrunn foreslås det vekst til prosjektetableringsstøtte og posisjonering (PES/POS) og stimuleringsordningen for institutters deltakelse i EUs ramme-program (STIM-EU).

Etterspørselen etter prosjektetableringsstøtte har økt betydelig gjennom FP7 i takt med de årlige økningene i utlysningene i rammeprogrammet og økt aktivitet i fellesprogrammer og program-samarbeid i tilknytning til FP7. Horizon 2020 blir større enn FP7 og omfanget av felles-programmer og programsamarbeid vil øke ytterligere. Det er derfor behov for vekst til PES-ordningen. På mange områder som har stor betydning for Norge, utformes FoU-agenda og –politikk i ulike internasjonale fora.

Det har fra norske fagmiljøer vært uttrykt ønske om midler for posisjonering for å være med å påvirke FoU-agendaen. Støtte til posisjonering kan nå lyses ut innenfor programmene i Forskningsrådet. I tillegg til dette er det behov for å støtte posisjonering også innenfor områder der det ikke er tilgjengelige program-midler. Med økte midler til PES vil det være rom for også å støtte slik posisjoneringsaktivitet.

Ønsker økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram 

I 2012 etablerte Forskningsrådet en ordning (STIM-EU) for å stimulere norske forsknings-institutter til økt deltakelse i EUs rammeprogram, og før økt samarbeid mellom instituttene og norsk næringsliv i rammeprogrammet. Midlene fordeles mellom institutter på grunnlag av omfanget av den samlede prosjektdeltakelsen i den tematiske delen av FP7. Prosjekter der en norsk bedrift er samarbeidspartner, gir høyere uttelling.

Initiativet for å få en slik ordning etablert kom fra Forskningsinstituttenes fellesarena med støtte fra Forskningsrådet, og skyldtes at instituttene har større kostnader ved å delta i EU-prosjekter enn det de får dekket fra EU. Forskningsrådet ønsker å videreføre og styrke en slik ordning, slik at instituttene finner det ikke bare faglig interessant, men også økonomisk forsvarlig å søke samarbeid i regi av EUs rammeprogram. Det vises til ytterligere omtale i avsnittet om basisfinansiering til instituttene.

Horizon 2020 vil bli motoren i den økende integrasjonen av forsknings- og innovasjonspolitikken i Europa som skjer gjennom ERA. En må regne med at en betydelig del av midlene i Horizon 2020 vil bli brukt for å støtte ulike ERA-initiativ og også Strategic Energy Technology Plan (SET-planen). Dette kan være at utlysninger i det nye rammeprogrammet tilpasses til prioriteringer innenfor f.eks. Joint Programming Initiatives, men også at midler fra Horizon 2020 legges inn som medfinansiering av ulike felles satsinger og programmer mellom landene. Dette betyr at Horizon 2020 vil få stor innvirkning også på nasjonale satsinger, og at satsing på deltakelsen i rammeprogrammet og deltakelse i aktiviteter medfinansiert fra rammeprogrammet vil bli en betydelig del av den nasjonale satsingen på forskning og innovasjon.

Deltakelse med nasjonale midler i felles satsinger vil bli en viktig måte å delta på i det nye rammeprogrammet, og vil være en forutsetning for å få fullt utbytte av deltakelsen. Norske programmer må sette av betydelige midler til å møte ulike typer programmer til programsamarbeid.

Gjennom tett samarbeid mellom berørte departementer, Forskningsrådet og andre berørte, har Norge valgt å delta i arbeidet med alle de 10 JPIene som er vedtatt. Grunnen til dette er at de 10 JPIene adresserer samfunns-utfordringer som er høyt prioritert i Norge, og gjennom å samarbeide med andre land får Norge mer ut av norsk innsats på disse områdene. I 2014 vil alle disse ha begynt arbeidet med å få bedre uttelling for de nasjonale forskningsmidlene gjennom samordnet innsats. Også andre felles programsatsinger, som EUROSTARS 2, vil starte opp. Deltakelsen i JPI-ene og andre fellesprogrammer vil bli et betydelig løft og en vridning av vår nasjonale innsats inn mot mer internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge har midler til å kunne gå tungt inn i dette felles arbeidet fra starten, med vekt på JPIer som klart treffer norske prioriteringer. Forskningsrådet har valgt å definere JPIene som egne aktiviteter med egne budsjetter.

Tilrettelegge for bilateralt samarbeid mellom land

Mens det europeiske samarbeidet er svært godt organisert og tilrettelagt, er det større utfordringer knyttet til å etablere gode og tette bilaterale samarbeid med prioriterte samarbeidsland. Programmene og aktivitetene i Forskningsrådet har ansvaret for å implementere bilateralt samarbeid med land som er viktige innenfor det enkelte fagfelt eller område. Det er behov for å tilrettelegge samarbeid med utvalgte land gjennom sentrale ordninger. Bilat-ordningen gir mulighet for å finansiere initiering og koordinering i oppstarten av slikt samarbeid. For noen land er det nødvendig med «paraplyordninger» som tar hånd om det praktiske i gjennomføringen av utlysninger for de aktuelle programmene. Slike paraplyordninger bør ha en andel sentrale midler. Det er behov for midler som kan brukes strategisk for også å etablere strategisk samarbeid med fremragende forskningsnasjoner som USA og Japan, utover det som skjer i prosjektporteføljen «bottom up».

I Forskningsrådets internasjonale strategi er et av hovedgrepene å utvikle et virkemiddel for å støtte opp om samarbeidet mellom norske forskningsinstitusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. En slik ordning må være søknadsbasert, og hvert prosjekt avgrenset til særskilte forskningsmiljøer. Ordningen vil bidra til økt samarbeid om forskning og mobilitet, og vil også kunne omfatte samarbeid om forskerutdanning. Dette vil bidra til å utvikle varige relasjoner mellom norske forskningsmiljøer og fremragende miljøer i andre land. Forslaget om å etablere et slikt virkemiddel har møtt stor interesse fra forskningsinstitusjonene. I tillegg til at dette virke-middelet nå forvaltes innenfor ulike aktiviteter og programmer, trengs det en sentral pott for å få omfanget av et slikt samarbeid opp på et tilstrekkelig høyt nivå.

Som hovedprioritering innenfor Internasjonalisering foreslås ordninger for posisjonering av norske miljøer og stimulering til deltakelse for å sikre godt utbytte av investeringen i å delta i Horizon 2020. Dette utgjør 68 mill. kroner. Andre prioriteringer innenfor internasjonalisering er dels knyttet til deltakelse i europeiske felles programsatsinger gjennom ERA (Joint Programming Initiatives og EUROSTARS), og dels midler for økt bilateralt samarbeid (BILAT-midler og landprogram) og samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Dette utgjør til sammen 122 mill. kroner. Samlet foreslås det 190 mill. kroner innenfor Internasjonalisering. Internasjonalisering er et ansvar for alle departementene, men forslaget retter seg særlig mot KD, NHD, MD, FKD og LMD.