Mer om satsingen: Ta vare på forskertalentene

Satsingen Unge forskertalenter vil gi spesielt dyktige forskere romslige rammebetingelser på et tidlig stadium i karrieren. Satsingen skal utvikle gode forskningsledere og heve kvaliteten på norsk forskning. Unge forskertalenter skal være åpen for søknader fra alle fagområder og bidra til fornying, større dynamikk og bedret kjønnsbalanse i norsk forskning. En sentral utfordring er hvordan Forskningsrådet best mulig kan stimulere til banebrytende forskning som bringer Norge fremover som kunnskapsnasjon. I møte med de store samfunnsutfordringene trenger vi helt nye perspektiver og teknologier.

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) skal fremme tematisk og strategisk uavhengig forskning og skal bidra til fornyelse i forskning og til morgendagens forskningsagenda. Økt fokus vil bli satt på særlig nyskapende og risikofylte prosjekter og det vil bli lagt større vekt på originalitet, dristighet og vitenskapelig fornyelse. Vide rammer og liten styring av faglig innhold og retning åpner for at dyktige forskere kan få frem nyskapende og originale resultater.

De mest talentfulle unge forskere må tilbys mer attraktive arbeidsvilkår. I dag er det et gap i karriereutvikling mellom postdoktor og fast ansettelse i forskningssektoren innenfor mange fag. Dette utgjør en fare for at de beste velger bort en forskerkarriere. Målgruppen for satsingen er talenter som nylig har avsluttet sin postdoktorperiode. Forslaget er tenkt som en satsing innenfor Fri prosjektstøtte (FRIPRO). FRIPRO har de senere år tatt ansvar for å støtte yngre forskere som har kommet gjennom nåløyet til ERC-Starting Grant (i alt 21), men som likevel ikke oppnådde finansiering. En styrket finansiering av yngre fremragende forskere vil også bidra til at flere forskertalenter i Norge bringes opp på et nivå hvor de kan konkurrere om stipend fra det Europeiske forskningsrådet ERC.

Det er mange forhold som viser at forslaget om å styrke talentutvikling og karriereveier i norsk forskning er betimelig:

• Forslaget følger opp Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding. Her uttrykkes tydelig behov for å satse på forskertalentene for å lage attraktive karriereveier i forskningssektoren, som er nødvendig for å utvikle Norge som kunnskapsnasjon. De store forskningsuniversitet-ene er samstemte i dette behovet. I Forskningsmeldingen «Klima for forskning» pekes det særlig på behov for styrket rekruttering til MNT-fagene og medisin.
• Evalueringen av Forskningsrådet peker på betydningen av å styrke den åpne konkurranse-arenaen for forskning og bidra til en større dynamikk og fornyelse av norsk forskning.
• Et stort antall uavhengige fagevalueringer har understreket behovet for en bedre forvaltning av talentene i norsk forskning. «It is of great concern (. ..) that there is a lack of a transparent career development scheme with positions in-between postdoc and professor level” Evaluation of Biology, Medicine and Health Research in Norway (2011).
• Danmark lanserte i 2010 talentutviklingsprogrammet Sapere Aude – «Dare to think for yourself» som skal gi de aller fremste forskertalentene gode muligheter for utvikling til fremtidige toppforskere. I Sverige har Knut og Alice Wallenberg Stiftelse nylig satt i gang en milliardsatsing på Sveriges fremtidige forskningsledere med følgende begrunnelse: «Vi skaper forutsetninger for at Sverige kan fortsette å være en sterk forskningsnasjon. Fremtiden ligger i neste generasjon» (Viseordfører Peter Wallenberg Jr).
• Toppforskningsprogrammet og to utlysninger av stipend til Yngre fremragende forskere (YFF) i 2003 og 2007 er eksempler på vellykkede aktiviteter i Forskningsrådet som har vært viktig i å utvikle forskertalenter til internasjonale toppforskere. Men aktivitetene har ikke hatt tilstrekkelig langsiktighet, kontinuitet eller volum til å svare på utfordringene.

Ønsker mer dristighet og fornying

Fagfellevurderinger har tendens til å favorisere etablerte forskere, og jo mindre midler som deles ut, jo mindre dristighet blir det i utvelgelse av prosjekter. Skal en yngre forsker få mulighet til å utvikle sitt forskningsfelt, uavhengig av de etablerte forskningsretningene innen sitt forsknings-miljø, er forskeren avhengig av selv å kunne skaffe forskningsfinansiering. Økt fokus på de unge og en volumvekst til FRIPRO vil hver for seg, og til sammen, bidra til økt dristighet og fornying innen norsk forskning.

Forslaget omfatter også målrettede tiltak for å framskynde kjønnsbalansen i forskning og forskningsledelse. Tap av forskertalenter og skjev rekruttering til toppnivå er et kvalitetsproblem for norsk forskning og forskningssystem. Oppdatert og ny kunnskap om hvilke faktorer som produserer ulikheter er nødvendig, og det trengs målrettede tiltak for å framskynde kjønns-balansen i forskning og forskningsledelse.

Kvinneandelen er større blant de unge enn blant de etablerte innenfor alle fag, og en satsing på talentene vil derfor samtidig være en satsing på kvinner i akademia.

Hovedprioriteringen er rettet mot satsingen Unge forskertalenter for bedre å kunne ivareta forskere som nylig har avsluttet sin postdoktorperiode. Det foreslås 50 mill. kroner mot dette satsingsområdet. Samlet foreslås det en vekstramme på 90 mill. kroner finansiert fra KD. Veksten skal gå til en satsing på Unge forskertalenter, banebrytende forskning og til tiltak for å framskynde kjønnsbalansen i forskning og forskningsledelse.