Mer om satsingen: Smart energiproduksjon

Forskningsbasert utdanning av høy kvalitet er viktig for å stimulere rekrutteringen til de naturvitenskapelige disiplinene. Samtidig må de beste etablerte fagmiljøene gis økonomiske rammer og langsiktighet slik at de kan være de kunnskaps-klyngene som industrien trenger. Det foreslås å styrke strategisk grunnforskning innenfor fagområder med store nytteverdi både for petroleumsindustrien og fornybar energi.

Norsk forskning må bidra til å løse den globale utfordringen det er å dekke verdens økende energibehov. Både fornybar energi og petroleum vil være viktige energikilder fremover. En satsing på områder der norsk næringsliv og forskning har spesielle fortrinn gir Norge mulighet til å videreutvikle eksportrettet næringsvirksomhet på disse områdene. Økt innsats vil bidra til å utvikle kompetanse og løsninger som gir reduserte klimagassutslipp. Norge har et ansvar for å utvikle kunnskap om politikk, virkemidler og forvaltningsaspekter som er nødvendige for å løse de globale energi-, klima- og miljøutfordringene.

Petroleum

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Gjennom mer enn 40 år har produksjonen på norsk sokkel bidratt med nærmere 9000 mrd. kroner til Norges BNP. Nye funn, i tillegg til de gjenværende petroleums-ressursene, legger grunnlaget for betydelig verdiskaping i mange tiår framover. Verdenssamfunnet bruker mer olje enn det man finne gjennom leteaktivitetene. Derfor er reserveerstatning en økende utfordring nasjonalt og globalt. I tillegg har omveltningene i mange oljeeksporterende land ført til usikkerhet omkring energiforsyning. Stabil produksjon fra norsk sokkel er derfor viktig for en globalt stabil energiforsyning.

Utfordringene ved internasjonal letevirksomhet og produksjon gir nye og økte muligheter for eksport av teknologi fra Norge. Økt aktivitet bidrar til teknologiutvikling som gir grunnlag for spin-offs og knoppskyting. Disse nye virksomhetene vil kunne vokse og vil kunne komme andre områder til gode. Nye petroleumsfunn på norsk sokkel gir store muligheter, men skaper også nye utfordringer. Det økte aktivitetsnivået gir utfordringer fordi kampen om kompetansen er hard. Rekruttering- og kompetansebehovet innenfor petroleumsfeltet er stort og vil øke fremover. Å løse utfordringene knyttet til dette, vil være avgjørende for hvordan Norge kan lykkes med å utnytte petroleumsressursene fremover.

Studien «Et kunnskapsbasert Norge» fremhever petroleumsnæringen som en næring Norge bør satse videre på. Strategisk grunnforskning, ny kompetanse og uttesting av teknologi er kritiske innsatsfaktorer i arbeidet med å sikre bedre ressursutnyttelse fra norsk kontinentalsokkel, frem-bringe innovasjoner for markedet og samtidig redusere sektorens miljøpåvirkning. Klima-utfordringen er i høyeste grad også relevant for petroleumssektoren som står for en betydelig del av klimagassutslippene globalt, dette må adresseres gjennom økt forskning på klimagass-reduserende tiltak som energieffektivisering og utvikling av ny teknologi innenfor en rekke fagområder. Finansiering av forskning og næringsrettet doktorgradsutdanning er blant de innsatsfaktorer som trekkes frem som viktige for fortsatt suksess.

Petroleumssentre

I løpet av 2013 skal det etableres to nye forsknings- og kompetansesentre på henholdsvis økt utvinning og for petroleumsvirksomheten i nordområdene og Arktis. For å kunne sikre det nødvendige volumet og langsiktigheten som slagkraftige sentre krever, må midler til dette prioriteres i 2014.

Fornybar energi

Norges lange erfaring som energinasjon gjør at norsk næringsliv og forskning har gode forutsetninger for å spille en viktig rolle innenfor teknologiområder som er sentrale for å løse utfordringer på energi- og klimaområdet. Opptrapping av innsatsen på energiforskning som følge av Klimaforliket, har bidratt til å bygge opp sterke forskningsmiljøer innenfor miljøvennlig energi. Disse miljøene må utvikles videre slik at de kan bidra til økt verdiskaping og bedre forvaltning. Det globale markedet for leverandørindustrien innenfor fornybar energi vil bli enormt, og erfaringen viser at leverandørindustrien i de landene som utvikler teknologien hevder seg godt i den internasjonale konkurransen. Rekrutteringsbehovet, både innenfor forskning, næringsliv og forvaltning vil være stort fremover. ENERGIX, CLIMIT og FME-satsingen er viktige kilder for finansiering av dr.gradstipendiater og for videre utvikling av sterke forsknings-miljøer, noe som er avgjørende for å lykkes fremover.

Anbefalingene i Energi21 er sentrale for energisatsingen i Forskningsrådet. Klimameldingen og Energiutredningen peker på forskning som viktig for å løse fremtidige utfordringer. I Energi-utredningen understrekes det at den brede og økte satsingen på energiforskning, må videreføres og styrkes ytterligere. Økt satsing på miljøvennlig energi vil styrke arbeidet med utvikling av teknologier for produksjon, overføring og distribusjon av energi til stasjonære formål, transport og industri. Det satses tungt internasjonalt for å utvikle nye energiløsninger. Teknologi-utviklingen skjer raskt, og det samme gjelder markedsutviklingen. Norge har fortrinn innenfor solceller, offshore vindkraft, økt ressursutnyttelse gjennom balansekraft, CO2-fangst og -lagring, fleksible energisystemer og energiutnyttelse. Forskningsinnsatsen på disse områdene må være langsiktig og ikke påvirkes direkte av kortsiktige markedsfluktuasjoner.

CO2-håndtering er en viktig del av den norske klimapolitikken, og den norske staten investerer store summer på dette området. Forskning er avgjørende for å kunne realisere de planene og ambisjonene vi har på feltet og for å kunne dra nytte av den infrastrukturen som bygges opp, for eksempel gjennom testsenteret på Mongstad.

Nytt FME på energisystem

Kravene til energisystemene vil bli omfattende og endret fremover. Forskningsbehovet er høyt og komplekst. Forskningsrådet foreslår derfor at det etableres et FME på energisystem.

Energieffektivisering

Energieffektivisering i boliger og næringsbygg er viktig for å redusere globale klimagassutslipp. Det tekniske potensialet for energieffektivisering i bygg er i dag mange ganger høyere enn det som er realiserbart. Det vil kreve en betydelig forskningsinnsats å utvikle og implementere nye teknologier og løsninger. Det er behov for økt kompetanse innenfor et bredt spekter av fagområder. Innovasjonsmulighetene i norsk byggenæring er store, både for å redusere egen miljøbelastning og for å utvikle løsninger som kan gi næringen internasjonale konkurransefortrinn. På tross av økt produktivitet, har industrien redusert utslippene av CO2 de siste 20 årene. Likevel er det et stort potensial for en ytterligere energieffektivisering; Enova (2009) har beregnet det tekniske potensialet til å være 27 TWh. Energi21 peker spesielt på FoU-behovet når det gjelder utnyttelse av spillvarme. Økt satsing på forskning og kompetanse er nødvendig for å kunne realisere en høyest mulig andel av dette. Høyere energieffektivitet vil øke konkurransekraften til norsk industri, samtidig som energieffektive løsninger vil gi et marked i seg selv.

Internasjonalt samarbeid er viktig innenfor områdene. Innenfor petroleum vil økt internasjonalt samarbeid mellom de sirkumpolare landene både i forskningen og i delingen av data og kunnskap kunne gi et viktig kunnskapsbidrag for åpning og ressursutnyttelse av norsk sokkel i nordområdene. I tillegg vil økt internasjonalt samarbeid være viktig for å lukke kunnskapshull og utvikle teknologiske løsninger for å sikre at ressursene utnyttes innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Samarbeid med Russland og Nord-Amerika er spesielt viktig i denne sammenhengen.
Norsk sokkel regnes på mange områder som teknologiledende. De norske aktørenes erfaringer kan derfor gi grunnlag for et betydelig internasjonalt markedspotensiale. I denne sammenheng er Brasil meget relevant.

Internasjonalt samarbeid innenfor miljøvennlig energi har høyt prioritert. EUs forskningssamarbeid er særlig sentralt. Også bilateralt forskningssamarbeid blir viktig framover, USA, Kina og Japan er land det er ønskelig å styrke samarbeidet med. FME-ene gir et godt utgangspunkt for å etablere langsiktige samarbeidsrelasjoner. Generelt har norske energiforskningsmiljøer et omfattende og godt internasjonalt nettverk, men det er behov for mer midler til konkrete samarbeidsprosjekter.

Hovedprioriteringen på området Fornybar energi og petroleum er rettet mot rekruttering og strategisk grunnforskning. Prioriteringen skal bidra til økt rekruttering av høyt kvalifisert personell til næringsliv, forvaltning og forskning, og til styrket samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer for å løse viktige utfordringer innenfor miljø, effektiv ressursutnyttelse og teknologiutvikling. Forskningsresultatene skal også gi grunnlag for at norsk teknologi lykkes i internasjonale markeder. Veksten på 55 mill. kroner rettes mot OED med 35 mill. kroner og KD med 20 mill. kroner. Sentrale programmer er ENERGIX, PETROMAKS 2 og CLIMIT.

Innenfor øvrige prioriteringer foreslås det å styrke forskning i næringslivet innenfor miljø-vennlig energi og petroleum. Veksten i øvrige prioriteringer på området utgjør 80 mill. kroner og foreslås rettet mot ENERGIX og PETROMAKS 2, programmene CLIMIT og DEMO2000. Totalt foreslås det å øke innsatsen til hele området med 135 mill. kroner.