Mer om satsingen: Nå spleiser Europa på forskningsutstyr

Moderne infrastrukturer for forskningen bidrar til rekruttering, høy kvalitet i forskningen og at Norge kan tiltrekke seg utenlandske forskere. Behovet for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer som kan delta i ESFRI- samarbeidet er meget stort innen alle de nasjonalt prioriterte områdene. Tilgang til moderne forskningsinfrastruktur er avgjørende for å kunne løse de store samfunnsutfordringene og ta ut potensialet i Norges deltakelse i EUs forskningsprogrammer og øvrig internasjonalt forskningssamarbeid.

Norge deltar eller har interesser i totalt 24 forskningsinfrastrukturer i ESFRI Roadmap. Mange av de felleseuropeiske infrastrukturene er distribuerte og helt sentrale for forskning inn mot de største samfunnsutfordringene som helse, klima/miljø/hav og energi. Norsk deltakelse i de distribuerte ESFRI-infrastrukturene har størst strategisk betydning der vi allerede har forsknings-infrastrukturer som kan koordineres og videreutvikles i samarbeid med andre europeiske land. Dette vil kunne gi norsk forskning tilgang til infrastrukturer i verdensklasse som vi alene ikke vil ha mulighet for å realisere. Norges deltakelse vil kreve en oppgradering og videreutvikling av de relevante norske infrastrukturene gjennom nasjonale investeringer.

Moderne infrastruktur avgjørende for rekruttering

Moderne forskningsinfrastruktur er avgjørende for å kunne rekruttere dyktige forskere og oppfylle målsettingene for de nasjonale prioriteringene. Norske forskningsmiljøer må kunne tilby tidsmessig forskningsinfrastruktur for å framstå som attraktive partnere i internasjonale forskningsprosjekter. Dette vil også bedre mulighetene for å tiltrekke seg unge forskere og utenlandske forskere. Forskningsgrupper med høy kvalitet og tilgang til moderne forsknings-infrastruktur er viktig for en effektiv gjennomføring av mange av næringslivets innovasjonsprosjekter og påvirker både norske og utenlandske bedrifters avgjørelse om å legge sin forskningsaktivitet til Norge. Forskningsinfrastrukturer har en sterk strukturerende effekt på forskningen og er et sentralt virkemiddel i internasjonaliseringen av norsk forskning.

En stor og økende oppmerksomhet omkring betydningen av moderne forskningsinfrastrukturer preger Europas forskningspolitikk både på nasjonalt og felleseuropeisk nivå. Under vanskelige økonomiske forhold velger EU å prioritere satsing på felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer som en viktig del av forskning og innovasjon. Norden er også en svært viktig arena for samarbeid om felles infrastruktur. Potensialet for nordisk samarbeid om forskningsinfrastrukturer innen områdene helse, medisin, biomedisin og klima/miljøforskning er stort. Dette er også de forskningsområdene der Norden allerede har sterke vitenskapelige fagmiljøer og forskningstradisjoner og en rekke etablerte samarbeidsrelasjoner mellom forskergrupper.

Behovet for nye investeringer i nasjonal forskningsinfrastruktur er fortsatt meget stort innen alle de nasjonalt prioriterte områdene. Innenfor nåværende budsjettramme er det for de neste ti årene ca. 900 mill. kroner tilgjengelig til utlysning og finansiering av nye nasjonale forskningsinfrastrukturer. Dette er langt fra tilstrekkelig for å møte behovet i norsk forskning, og vil kun være tilstrekkelig for et svært beskjedent norsk engasjement i viktige felles-europeiske infrastrukturer som nå er under etablering. Moderne eInfrastruktur er avgjørende for utviklingen innen alle fagområder og omfatter bl.a. tungregneressurser, avanserte løsninger for lagring og håndtering av data, samt høyhastighetsnettverk.

Datamengden innenfor svært mange prioriterte forskningsområder er i eksplosiv vekst. Det er en global utfordring å gjøre forskningsdata tilgjengelige i trygge systemer og i en slik form at de kan danne grunnlag for forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Et stabilt, forutsigbart og bærekraftig finansieringsnivå for eInfrastruktur er helt nødvendig for å sikre norsk deltakelse i internasjonale datanettverk. Det årlige finansieringsbehovet anslås til 100 mill. kroner. Nåværende budsjettramme gir ikke mulighet for en langsiktig og tilstrekkelig finansiering av generisk eInfrastruktur.

Sverige og Danmark er vertskap for European Spallation Source (ESS) som bygges i Lund. ESS vil få stor betydning for Norden som forskningsregion og blir viktig for en rekke områder av norsk forskning og innovasjon. Danmarks oppfordring til Norge om å øke sitt økonomiske bidrag til ESS fra 2,5 % til 3,5 % av de totale konstruksjonskostnadene begrunner ytterligere behovet for en økt budsjettramme. Denne økningen representerer en merkostnad for Norge på ca. 120 mill. kroner til 420 mill. kroner.

Satsingens innretning og tverrgående perspektiver

Forskningsrådet oppdaterte i februar 2012 den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur, Verktøy for forskning. Nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur og norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur skal styrke kvaliteten og effektiviteten i norsk forskning og bygge opp under de nasjonale prioriteringene. Forskningsrådets virkemiddel Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (FORINFRA), som ble etablert i 2009, retter seg mot universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og offentlig finansierte forvaltere av forsknings-infrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsinstitusjoner. Satsingen er også rettet mot norsk deltagelse i etablering av forskningsinfrastruktur i ESFRI Roadmap. Over tid må finansieringsordningen bidra til at Forskningsrådet investerer i nasjonal infrastruktur innenfor alle nasjonalt prioriterte områder.

Infrastrukturene skal betjene en rekke forskningsmiljøer som driver internasjonalt ledende forskning og bidrar til innovasjon på viktige samfunnsområder. Norsk veikart for forsknings-infrastruktur synliggjør behovene for avanserte nasjonale forskningsinfrastrukturer innen nasjonale prioriteringer som for eksempel helse, mat, klima, energi og miljø. Alle prosjekter på dette veikartet er av Forskingsrådet vurdert til å være «investeringsklare», men alt for mange av dem mangler finansiering. Forskningsrådet sikrer, gjennom sin strategiske helhetsvurdering av søknader som internasjonale fageksperter først har gitt topp score på vitenskapelige kriterier, at infrastruktursatsingen støtter opp under de strategiske mål nedfelt i norsk forskningspolitikk.

Forskningsrådets satsing bidrar også betydelig til strukturering, arbeidsdeling og samordning av norsk forskning med tanke på felles etablering og optimal felles utnyttelse av storskala nasjonal forskningsinfrastruktur. Dette er viktige prosesser å videreføre, men de krever ressurser og finansiering av forprosjekter. Den nasjonale strategien anbefaler et årlig nivå på 600 mill. kroner til etableringer av nasjonale forskningsinfrastrukturer. I 2012 er det budsjettert med 315 mill. kroner til FORINFRA, 280 over KDs budsjettpost til sektorovergripende tiltak og 35 mill. kroner over KDs ordinære budsjett til fornybar energi mv.

Hovedprioriteringen innenfor Felleseuropeisk infrastruktur for forskning rettes mot oppfølging av ESFRI Roadmap. Dette vil kunne gi norsk forskning tilgang til infrastrukturer i verdensklasse som Norge ikke alene vil ha mulighet for å realisere. Hovedprioriteringen utgjør 50 mill. kroner, mens øvrige prioriteringer utgjør 30 mill. kroner og er rettet mot nasjonale investeringer i forskningsinfrastruktur og investeringer i nødvendig eInfrastruktur, samlet 80 mill. kroner. Forslaget er rettet mot KD.