Mer om satsingen: Kompetent klimaomstilling

Men forskning om effekter av klimaendringer på samfunnet, samfunnets tilpasning til endringene og omstilling til et lavutslippssamfunn er fremdeles forholdsvis nyetablerte forskningsområder. Miljøene er få, små og fragmenterte. Derfor er det viktig med mobilisering av flere forskere fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Langsiktig og forutsigbar finansiering med rom for mer fri forskning er viktige anbefalinger fra evaluerings-komiteen. Det gjelder for alle vitenskapsfag, men ikke minst for områder der kompetanse og kapasitet må bygges opp.

Forskningsrådets hovedprioritering er rettet mot rekruttering og strategisk grunnforskning for omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn som samtidig klarer å møte uunngåelige klima-endringer. Klimaforskning har særlig behov for offentlige midler, da næringene foreløpig i liten grad ser direkte utbytte av selve klimaforskningen, selv om de kan ha stor interesse for mye av kunnskapen som klimaforskere utvikler. Særlig i realfagene er det nødvendig å rekruttere nye forskere. I samfunnsfagene og humaniora er det viktig å dreie unge talenters forskningsinteresse mot klimaområdet.

Omstilling krever vitenskapelig bredde

Både globalt og nasjonalt vil samfunn påvirkes av at temperaturen stiger, vind- og nedbørsmønstrene endres, havet stiger og intensiteten av ekstrem-værhendelser øker. Flom, skred, erosjon, tørke, skogbrann og tinende permafrost, breer og havis er blant effektene, også om verden når 2°C-målet. For å nå dette målet kreves en grunnleggende kursendring for økonomien. Vi trenger mer anvendbar kunnskap om hvordan samfunn og næringer kan omstille seg for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som endringene både ved utslippsreduksjoner og tilpasning vil gi. Klimaproblematikken utfordrer dagens økonomiske systemer, energisystemer og ressursforvaltning. Den får konsekvenser for markeder og globalt samarbeid, så vel som for sosiale og kulturelle forhold. Kompleksiteten i endringene stiller samfunnet overfor nye kunnskapsbehov. Hele bredden av vitenskapsdisipliner må samarbeide for å forstå og bidra til å optimere samfunnets omstilling.

Forståelse av økosystemene

Norge har utviklet sterke miljøer og er internasjonalt ledende i forskning på klimaeffekter i naturen, både til lands og til vanns. Noe av grunnen er at mange klimasoner og økologiske systemer har sine yttergrenser i norske områder. Det gir norske forskere tilgang til unike områder for studier av klimaeffekter. Kunnskap om endringer i økosystemer og i arters utbredelse som følge av klimaendringer blir spesielt viktig i Norge. Vår grunnleggende forståelse av økosystemer er avgjørende for å kunne utvikle økosystemmodeller og bedre prognoser for hvordan klimaendringene vil påvirke naturen. Det er også behov for helhetlig kunnskap om klimaendringenes effekter på økosystemtjenester og om økosystemenes robusthet og deres kritiske terskler og vippepunkter for irreversible forandringer. Bedre forståelse av samspillet mellom klimaendringer, miljøgifter, endret biologisk mangfold, havforsuring og andre miljøpåvirkninger er viktig. Studier av nøkkelarter og nøkkelsystemer og videre utvikling av økosystemmodeller gir grunnlaget for tilpasning til klimaendringer.

Grunnforskning i Arktis

Vi vet nå at endringer i klimasystemet ved polene spiller en nøkkelrolle i endringer i klimasystemet globalt. Det er også for disse områdene vi har særlig mange og store hull i vår forståelse av klimasystemet. En kartlegging av norsk polarforskning og forskning på Svalbard (NIFU, 2012) viser at Norge er verdens tredje største forskningsnasjon når det gjelder forskning om Arktis (målt i publiseringsvolum), etter USA og Canada. Polarforskning og polar klimaforskning er altså områder hvor Norge virkelig er en stor forskningsnasjon. Denne posisjonen kan bare forsvares gjennom fortsatt satsing på polarforskning. Norges betydelige interesser for forvaltning og geopolitisk relevans i nord forsterker behovet for grunnforskning på klimasystemet knyttet til polene.

Konsekvenser for natur og samfunn

Kunnskap om klimaendringenes konsekvenser må ligge til grunn for utvikling og prioritering av tiltak for klimaomstilling i hver enkelt sektor og næring. Konsekvenser av klimaendringer og tilpasning for menneskelig velferd og velvære krever i sin tur betydelig mer kunnskap for å fange den reelle bredden i hva klimaproblematikken betyr for Norge. Flom og skred gir økt belastning på viktig infrastruktur som vei, jernbane, telek-ommunikasjon, bygninger og anlegg for energi, vann og avløp. For landbruk, fiskeri, havbruk og matproduksjon vil klimaendringer og endrede økosystemer forandre næringsgrunnlaget. Sektorene og næringene er sårbare for både gradvise endringer og for ekstremvær. Sikrere og mer detaljert og nedskalert kunnskap trengs om hvordan effektene av klimaendringene vil slå ut på ulike områder. Bedre kunnskap om systemers eksponering og sårbarhet for klimaekstremer vil gjøre det mulig å redusere skadevirkningene av katastrofer gjennom politikk og tiltak for risikoreduksjon, krisehåndtering og gjenoppbygging. Norge har også ansvar for og mulighet til å utvikle kunnskap som er nyttig for de deler av verden som mangler mulighet til å utvikle den selv og som har dårligere forutsetninger for å håndtere klimaendringer.

De klimatiske forholdene i Arktis endrer seg spesielt raskt. Det gir også nye muligheter i nord for blant annet skipsfart og petroleumsvirksomhet. Naturmiljøet under ekstreme polare forhold er spesielt sårbart, og mange av næringsaktivitetene vil forsterke klimaendringene og ha andre miljøkonsekvenser. Videre øker den internasjonale interessen for Arktis. Det skaper strid om hva som er ønskelig av omfang og sammensetting av framtidig næringsvirksomhet. Solid kunnskap om risiko og miljøkonsekvenser både lokalt og globalt må til for å møte disse dilemmaene på en best mulig måte.

Klimaomstilling i samfunnet

Klimaomstilling i samfunnet vil føre til store endringer i politiske, sosiale og kulturelle forhold. Mer kunnskap trengs om klimapolitikk og implementering av effektive virkemidler. Forskningen må peke på virkemidler og politikk for hvordan vi lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – også i fravær av en tilfredsstillende global klimaavtale – kan bevege oss mot et lavutslippssamfunn samtidig som vi klarer å møte uunngåelige klima-endringer. Omstilling til lavutslippssamfunn tilpasset endrede klimaforhold må derfor være et prioritert forskningsområde.

Det er fortsatt store usikkerheter knyttet til hensiktsmessig og bærekraftig klimaomstilling av ulike sektorer, av næringer og i samfunnet generelt. Samfunnsnytten av mer kunnskap knyttet til sårbarhet, risiko og omstilling er derfor betydelig. Bedre kunnskap om omstilling, herunder utnytting av nye muligheter, vil ha stor betydning for investeringer, teknologiutvikling og driftsmetoder i næringene.

Klimasystemet og klimatjenester

En av de mest anvendbare formene for klimaforskning bygger på forskning om klimasystemet og dets endringer. De siste årenes forskning har bidratt til vesentlig bedre varsling av ekstremvær i Arktis og gjort det mer sannsynlig at det er mulig å utvikle sesongmessige og tiårige varsler. Varslene vil kunne få en fundamental og banebrytende betydning for samfunnets, og praktisk talt alle næringers, mulighet til å tilpasse seg klima-endringene. Å kunne gi lokale og regionale prognoser for variabler som temperatur, nedbør, vind, flom, havnivå, havstrømmer, bølgehøyder og havis bør være et mål. Skal dette bli virkelighet, må klimamodelleringen videreutvikles, både for nedskalering og for å realisere mer langsiktige varsler. Et av de prioriterte temaene for forskning om klimasystemet knytter seg til de ulike klimadrivernes roller. Siden reduksjon av utslipp av kortlivede klimadrivere som metan, bakkenært ozon, sot og andre aerosoler kan ha en umiddelbar effekt på klimaendringene, er det spesielt viktig å bedre forståelsen av disse drivernes rolle i klimasystemet. Klimasystemforskning vil også bidra til bedre forståelse av konsekvensene ved manipulering av strålingsbalansen eller økt opptak av karbon i naturen, som nevnes i økende grad som en mulig delvis og midlertidig løsning for å redusere den globale oppvarmingen.

Ledende i globalt samarbeid

For klimasystemforskningen er en global dugnad helt nødvendig. Norge har både ansvar og anledning til å bidra i den globale dugnaden for utvikling av kunnskap om klimasystemet og om når og hvordan klimaendringer vil komme til uttrykk i fattige land. Slik innsikt må integreres i forskningen på økonomisk og sosial utvikling i disse landene og bidra til å utvikle deres egen kompetanse. Norsk klimaforskning er i stor grad internasjonalisert. Norske klimaforskeres suksessrate i EU er høy sammenliknet med de fleste andre forskningsområder og andre land. Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) er et internasjonalt infrastrukturprosjekt initiert av Norge der om lag 20 land deltar. Så mye som 19 norske forskere er involvert i FNs klimapanels (IPCC) 5. rapport (AR5) som kommer i 2014. Skal Norge beholde sin internasjonale lederrolle, er en økt satsning nødvendig.

Regjeringens ferske klimamelding (St. meld. 21 2011-2012) foreslår å styrke kunnskapsgrunnlaget for det globale klimaarbeidet og den grunnleggende klimaforskningen. Vekst i klimaforskningen er nødvendig dersom målene skal nås. Satsingen vil også bidra til å møte sentrale prioriteringer i Regjeringens nordområdemelding.

Veksten til hovedprioriteringen på 50 mill. kroner foreslås i hovedsak til nytt Stort klima-program, men også mot JPI knyttet til området, Polarprogrammet og Romforskning. I tillegg foreslås det under øvrige prioriteringer en vekst på 45 mill. kroner til forskning på klima-omstilling i samfunnet. Samlet foreslås det en vekst på 95 mill. kroner. Forslaget rettes mot KD, MD, FKD, LMD og UD. Sentrale virkemidler vil være det nye klimaprogrammet som etterfølger NORKLIMA, Polarprogrammet, e-vitenskap, Miljø 2015, NORGLOBAL, samt sektor- og næringsrettede programmer som Havet og kysten, HAVBRUK og Bionær.