Mer om satsingen: Flere aktive og sunne år

Det fremmes forslag om vekst for noen av de mest sentrale aktivitetene innenfor satsingsområdet. Spesielt prioriteres et Stort program for forskning og innovasjon for gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester; forskning om demens; forskning og innovasjon for å gjøre de eldre i stand til å leve lenger hjemme gjennom forebygging, helsefremmende tiltak og velferdsteknologi; samt forskning for å bidra til øke samfunnets samlede yrkesdeltakelse. I de departementsvise kapitelene er det redegjort nærmere for vekstforslaget og prioriteringene.

Hovedprioriteringen Flere aktive og sunne år skal omhandle forhold og sammenhenger som blir vesentlig viktigere som følge av en raskt voksende andel eldre i befolkningen. Den konsentreres om tre hovedutfordringer:

• Endring i sykdomsbildet og omsorgsbehov
• Behov for økt produktivitet og kompetanse i helse- og velferdssektoren
• Behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke

Flere sentrale forskningstemaer innenfor disse utfordringene har vært altfor lavt prioritert både av forskningsfinansierende og forskningsutførende aktører. Dagens struktur og ansvarsdeling i forskningssystemet er i liten grad egnet til å produsere kunnskap for å møte disse utfordringene. Forskningen må organiseres og styrkes slik at den kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling, og slik at den styrker innovasjon i offentlig sektor.

Forskningsrådet har, som nasjonal aktør, et strategisk ansvar for å ta et helhetlig initiativ, både gjennom rådgiving, utvikling av samspillet mellom aktørene og gjennom Forskningsrådets egne virkemidler. Flere aktive og sunne år foreslås som et langsiktig satsingsområde. Det skal bygges opp rundt et Stort program for forskning og innovasjon, som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling og produktivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Programmet heter Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (kortform: Gode og effektive tjenester). Flere allerede igangsatte aktiviteter bidrar også inn til satsingsområdet Flere aktive og sunne år. Det er behov for å styrke innsatsen på disse relevante tematiske områdene, slik at forsknings- og innovasjonsaktivitetene samlet kan gi et nytt, bredere og nyttig kunnskapsgrunnlag. Aktivitetene er utvalgte handlingsrettede programmer, innovasjonsprogrammer og felleseuropeiske initiativer.

Elementer eller aktiviteter som helt eller delvis inngår i satsingen, er Helse- og omsorgstjenester, Nevronor, Folkehelse, Psykisk helse, Klinisk forskning, Sykefravær, VAM, Verdikt, PraksisVel, Utdanning 2020, JPND-Alzheimer, JPI Flere år, bedre liv og Virkemidler for regional innovasjon (VRI). Også andre aktiviteter vil bidra med relevante forskningsprosjekter til den samlede porteføljen i Flere aktive og sunne år.

Endring i sykdomsbildet og omsorgsbehov

Antall eldre over 67 år vil fordobles fram til 2050, mens antall personer over 80 år kan øke fra 220 000 i 2007 til over 500 000 i 2050. Dette vil kreve økt kapasitet og stille nye krav til inn-rettingen av helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Det må samtidig satses på effektive syk-domsforebyggende og helsefremmende tiltak, slik at invalidiserende sykdom og funksjons-nedsettelse utsettes lengst mulig – eller i beste fall unngås. Forskning om effektive tiltak og implementeringsstrategier må rettes mot hele befolkningen, både unge og eldre. Det er vesentlig å forebygge for å bevare god helse og funksjonsevne, og for å kunne klare seg selv hjemme lengst mulig i høy alder. Økningen i antallet eldre mennesker med kognitiv svikt og demenssykdom blir en særlig stor utfordring, og det er stort behov for mer kunnskap om forebygging, tidlig diagnose og behandling av Alzheimers og andre demenssykdommer.

En konsekvens av økt levealder er at antallet eldre mennesker med sammensatte og kroniske lidelser vil øke. Vi trenger mer kunnskap om diagnoser, medisinsk behandling, rehabilitering og pleie av pasienter med et sammensatt sykdomsbilde. Det innebærer en styrking av pasientnær forskning generelt, og geriatrisk/aldersrelatert forskning spesielt. Forskningen må også intensiveres på folkesykdommer som typisk rammer i eldre år, som diabetes, kols, hjertesvikt, slag, kreft og demens.

Flere hjelpetrengende eldre vil ønske å bo i eget hjem lengst mulig. Vi trenger kunnskap om ulike former for omsorgstilbud og assistanse til hjemmeboende eldre. Det vil være et privat marked for produkter og tjenester (velferdsteknologi), og satsingen vil bidra til innovasjoner for et slikt marked. En satsing på innovasjon i sektoren skal bl a stimulere til partnerskap mellom offentlige enheter og foretak, private aktører og forskningsmiljøer.

Økt produktivitet og kompetanse i helse- og velferdssektoren

Offentlige utgifter til helse- og velferdstjenester vil øke, både på grunn av behovene i eldre aldersgrupper og på grunn av stigende forventninger i befolkningen til kvalitet og ytelse i tje-nestene. Det er nødvendig å dempe utgiftsveksten. Den største utfordringen er imidlertid at det vil bli umulig å møte det økende tjenestebehovet i kommunene med tilsvarende vekst i antall sysselsatte i denne sektoren. Samfunnet må iverksette tiltak for å øke produktiviteten i tjenestene og samtidig ta bedre vare på og styrke kompetansen til arbeidstakerne i tjenestene.

For å kunne møte disse samfunnsutfordringene og den enkeltes behov, må vi ha et velfungerende tjenesteapparat som gir god kvalitet og optimal ressursutnyttelse. Omsorgs- og pleie utgjør en stor og viktig del av tjenestene, men forskningen på og i omsorgs- og pleietjenestene er i dag svak. Vi må vite mer om samarbeid og arbeids-/ansvarsdeling mellom profesjoner og tjenestenivåer og mellom de ulike tjenestene i kommunesektoren. Den eldre del av befolkningen berøres spesielt av samhandlingsreformen ved at mye av behandlingen som i dag gis i spesialisthelsetjenesten, legges til kommunene sammen med pleie og andre velferdstjenester. Forskning på rolledeling og samvirke mellom offentlige tjenester, private tilbydere og frivillig innsats blir viktig, både i nasjonale studier og gjennom komparative studier med land med lignende systemer og utfordringer.

Det trengs praksisnær forskning om tjenesteinnhold og profesjonsutøvelse i kommunetjenesten, og om samvirket mellom offentlige og private omsorgs- og velferdstjenester og om sivil-samfunnets bidrag. Forskningsdrevet innovasjon må styrkes for å lykkes med nødvendige om-stillinger helsevesenet og i større grad utnytte ressursene i sektoren. Flere aktive og sunne år skal bidra til innovasjon i tjenestene og fremskaffe kunnskap om implementering og bruk av IKT og velferdsteknologi. Forskning og forskningsbasert innovasjon knyttet til innhold, organisering og flyt av tjenester og til utnyttelse av velferdsteknologi og IKT, vil gi viktige bidrag til økt produktivitet i tjenestene. Slik forskning og innovasjon må også følges av forskning som viser konsekvensene for tjenestemottakerne og for de ansattes arbeidssituasjon. Innovasjons-meldingen, samarbeidsavtalen NHD/HOD, Innovasjon i omsorg (NOU 2011), Velferdsteknologi (Helsedirektoratet 2012) og Forskningsrådets Policy for innovasjon i offentlig sektor (2012) danner grunnlaget og angir retning og tematikk.

God profesjonsutdanning er vesentlig for å få relevant kompetanse, kvalitet og omstillingsevne i tjenestene. Det er behov for praksisrettet forskning knyttet til profesjonsutdannelsene og yrkes-utøvelsen. Profesjonsutviklingen må også koples tettere til forskning og innovasjon. Omsorgs-tjenestene har i dag en høy andel personell (43 %) uten helse- og sosialutdanning og en stor andel arbeidstakere med små deltidsstillinger. Det er behov for kunnskap om hvordan dette påvirker sektorens omstillingsdyktighet og om kompetanseheving i arbeidslivet.

Behov for økning i samfunnets arbeidsstyrke

Få land har høyere yrkesdeltakelse enn Norge, noe som i stor grad skyldes høy yrkesdeltakelse fra kvinner og eldre. Likevel viser prognosene at vi vil få færre yrkesaktive for hver pensjonist i årene som kommer – hvis det ikke settes inn tiltak for ytterligere å øke yrkesdeltakelsen. I 2000 var det 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens forholdstallet reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i 2050.

Dette truer finansieringen av velferdsstaten, og setter tjenestetilbudet under press. Utfordringen er dels å få flere til å stå lenger i arbeid, men først og fremst å begrense tidlig uførhet og frafall i videregående opplæring, som er nært knyttet til manglende deltakelse i arbeidslivet.

Vi har behov for kunnskap om hva som fremmer god arbeidshelse, hva som leder inn i lange trygdekarrierer, og hva som årsakene er til at sykefravær og uførepensjonering blant unge, eldre og innvandrere fra ikke-vestlige land øker. Også i denne sammenhengen er forskning om forebygging av sykdom og rask rehabilitering viktig. Videre er det behov for mer kunnskap om forutsetningene for at flere eldre kan fortsette lenger i arbeid – og eventuelle helsemessige og andre konsekvenser av å stå lengere i arbeid. Forskningen vil også bidra til et bedre kunnskaps-grunnlag om effekter av politikk og tiltak.

En strategisk satsing er nødvendig for å møte svakheter i forskningssystemet

Satsingen Flere aktive og sunne år møter også noen strukturelle utfordringer innenfor disse forskningsfeltene. Bred forskning knyttet til tjenesteapparatet prioriteres ikke i helseforetakene og er relativt svak i UoH-sektoren. Det er også generelt liten forskningsaktivitet i og om primær-tjenestene. Forskningsrådet sikrer gjennom satsingen en større tematisk bredde og gir mulighet for å kople forskning og forskningsresultater fra ulike tjenesteområder på tvers av helse- og sosialsektorene.

Norges store mengder registerdata er også et område som kan tilrettelegges bedre for forskning gjennom satsingen. Bruk av ulike registre kan gi unike muligheter for å bedre pasientbehandling og oversikt over folkehelsen. Dette krever tverrfaglighet som kan fremmes gjennom målrettede tiltak i Forskningsrådet.

Behandlingsforskningen utføres i hovedsak i helseforetakene, mens pleie- og omsorgs-forskningen foregår i størst grad ved høyskoler og universiteter. Forskningsrådets virkemidler kan mobilisere forskningsmiljøer i UoH-sektoren og foretakene til mer praksisrettet forskning innenfor de kommunale tjenestene og til medisinsk/klinisk forskning rettet mot de eldste befolkningsgruppene (geriatri). Dette er forskning som tradisjonelt er preget av institusjonelle barrierer og lav faglig prestisje. Forskningsrådet vil stimulere til tverrfaglig og tverrsektoriell forskning, styrke og etablere kompetansemiljøer og bidra til kvalitetsheving og bedre nasjonal koordinering og samarbeid. Forskningen på feltet har i stor grad hatt et nasjonalt fokus med liten grad av internasjonal publisering og samarbeid. Forskningsrådet legger til rette for større inter-nasjonalt samarbeid, bl a gjennom felleseuropeiske programmer (JPIer) og nordiske komparative studier.

Gjennom satsingen vil innovasjon i offentlig sektor og utnyttelse av velferdsteknologi integreres sterkere i tjenesteforskningen. Brukere og brukerinstitusjoner involveres direkte gjennom innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og i næringslivet. Forskningsrådet vil bidra til å styrke området blant annet gjennom miljøstøtte og rekruttering til felt med lav kapasitet. Nærings-ph.d og en tilsvarende ph.d-ordning for offentlig sektor kan være viktige insentiver her.

I Budsjettforslag 2014 fremmes det vekst for noen av de mest sentrale aktivitetene innenfor satsingsområdet. Samlet foreslås en vekst på 125 mill. kroner til det strategiske satsingsområdet Flere aktive og sunne år. Enkelte av disse igjen løftes spesielt opp som aller viktigst å få realisert. Spesielt prioriteres Stort program Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester med tjenesteforskning, nevrovitenskapelig forskning i NevroNor, forebyggende og helsefremmende forskning i Folkehelseprogrammet, forskning knyttet til arbeidsliv og velferd i VAM-programmet samt velferdsteknologi. Relevante departementer er HOD, AD, KD, KRD, BLD, NHD og FAD. Størst vekstforslag fremmes overfor HOD, AD og KD.