Mer om satsingen: Et forskende næringsliv

Gjennom en økt satsing på FoU vil bedriftene styrke sin kunnskap som grunnlag for større innovasjonsevne og – kapasitet. En slik satsing vil også stimulere til økt samspill mellom næringslivet og FoU-miljøer, noe som bidrar til felles utvikling og gjensidig kunnskapsoverføring. Slike koblinger er viktig for å finne nye løsninger på sentrale samfunnsutfordringer.

Dersom norsk næringsliv skal kunne utnytte den kunnskapen som i dag utvikles i nasjonale og internasjonale FoU-miljøer må bedriftene selv inneha høy kompetanse. Økt forskningsinnsats i næringslivet vil også resultere i økt oppdragsmengde for forskningsinstituttene, særlig de teknisk-industrielle instituttene.

Vekstforslaget er rettet mot åpne, "bottom-up" aktiviteter som har næringslivet som kontrakts-partner. Hovedprioriteringen er rettet mot Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 mill. kroner. Innenfor øvrige prioriteringer rettes det vekstforslag mot ordningene EUROSTARS med 30 mill. kroner og Nærings-ph.d med 10 mill. kroner. I nullvekst har disse programmene en samlet størrelse på omtrent 440 mill. kroner. Satsingen vil i all hovedsak rettes mot NHD.

Regjeringens mål er å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv gjennom å stimulere til økt forskning i bedriftene (Innovasjonsmeldingen: St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge). Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30 (2008–2009), Klima for forskning) fastslår at den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP ligger fast. Vekstforslaget er rettet mot å nå dette målet.

Tall fra SSBs FoU-statistikk viser at det har vært en svak nedgang i næringslivets samlede FoU-innsats de siste årene, målt i faste priser. Foreløpige tall for næringslivets FoU-investeringer i 2011 viser at denne trenden er snudd og at investeringene øker i 2011 i tråd med konjunktur-utviklingen.

Næringslivets FoU-investeringer må økes

Regjeringens målsetting fordrer en betydelig opptrapping av FoU-innsatsen i næringslivet. Forskningsrådet mener dette vil kreve sterke, forutsigbare og velprøvde offentlige virkemidler. Kunnskapsdepartementets Forskningsbarometeret 2012 viser med all tydelighet at det er næringslivets investeringer i FoU som ligger særlig langt etter i forhold til overordnede, nasjonale ambisjoner. Satsingen Et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv vil gi gode bidrag til oppfølgingen av nasjonale strategier på bio-, nano-, IKT og miljøteknologi. Sammen med satsingen Flere aktive og sunne år vil satsingen Et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv bidra til å utvikle innovative bedrifter innenfor velferd og omsorgsteknologi som omtalt i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg.

Som hovedprioritering foreslås å øke budsjettet til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 mill. kroner. BIA er en åpen konkurransearena som kompletterer tematiske satsinger. Dette betyr at BIA er åpen for alle bransjer og sektorer som ikke dekkes av spesifikke tematiske satsinger. Gitt denne avgrensningen vil prosjektene på denne åpne arenaen bli vurdert utelukkende etter kvalitet. De åpne arenaene for næringslivet tar alle utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og behov. Prosjektene som støttes har derfor en innretning som dekker en rekke tema- og fagområder.

Nesten halvparten av næringslivets investeringer i FoU gjøres innenfor bransjer og sektorer som har BIA som sitt eneste programtilbud i Forskningsrådet, utover SkatteFUNN. BIAs budsjett til innovasjonsprosjekter utgjør ca. en tredjedel av Forskningsrådets finansiering av innovasjons-prosjekter. Flere av de sektorene som ivaretas gjennom BIA er i stor grad avhengig av FoU for å opprettholde sin internasjonale konkurranseevne. I lys av dette fremstår BIA som svakt dimen-sjonert. BIA vil også kunne fungere som en hensiktsmessig arena for å eksperimentere i begrenset skala, både budsjett- og tidsmessig, med nye behov for spesifikke satsinger. Eksempler på dette vil kunne være en mer systematisk og strategisk satsing på kompetansebygging i mineralindustrien, særlige tiltak overfor treforedlingsindustrien, en spisset satsing på områder innenfor miljøteknologi, velferdsteknologi etc. Dette vil ikke bryte med prinsippet om BIA som et åpent og ikke-tematisert programtilbud.

Som øvrige prioriteringer foreslås EUROSTARS med 30 mill. kroner og Nærings-ph.d-ordningen med 10. mill. kroner. Både EUROSTARS og Nærings-ph.d-ordningen er åpne for alle bransjer og sektorer. BIA, EUROSTARS og Nærings-ph.d har et samlet budsjett på 442 mill. kroner i 2012. Søkningen til BIA, EUROSTARS og Nærings-ph.d er stor og økende. Eksempelvis ga BIA tilsagn om 500 mill. kroner i søknadsrunden i 2012, mens programmet var søkt om støtte på ca. 2 mrd. kroner. Kvaliteten i søknadene kunne tilsi at det ville vært forsvarlig å bevilge 1 mrd. kroner. Norske bedrifter gjør det sterkt i EUROSTARS. Det har i de siste søknadsrundene vært en systematisk oversøkning i forhold til nasjonale midler. For Nærings-ph.d-ordningen har opp-trappingen vært raskere enn plan – i 2011 ble det inngått 52 nye kontrakter (mot planlagt 40) og tilsvarende volum kan forventes i 2012.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) den er viktigste prosjekttype i hovedprioriteringen. Forskningsrådet finansierer også innovasjonsprosjekter i næringslivet gjennom andre programmer og satsinger. Forskningsrådets portefølje av innovasjonsprosjekter utgjør ca. 11 prosent eller ca. 775 mill. kroner av Forskningsrådets budsjett i 2012. Innovasjonsprosjektenes andel i Forskningsrådets portefølje har avtatt noe over de siste årene. Budsjettforslagets samlede innsats rettet mot mer forskning i næringslivet vil være på ca. 220 mill. kroner. Avgrensningen av hovedprioriteringen til åpne arenaer innebærer at en styrking av næringslivets innsats på områder med tematiske programmer må ivaretas av relevante hovedprioriteringer og øvrige prioriteringer.

Hovedprioriteringen er rettet mot Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 mill. kroner. Innenfor øvrige prioriteringer rettes det vekstforslag mot ordningene EUROSTARS med 30 mill. kroner og Nærings-ph.d med 10 mill. kroner. Totalt foreslås det å øke innsatsen på området med 120 mill. kroner. 115 mill. kroner av forslaget rettes mot NHD, mens 5 mill. kroner rettes mot KD.