Mer om satsingen: Bærekraftig produksjon fra hav og land

Norge er en ledende havnasjon og en styrking av forskningsinnsatsen vil bidra til å sikre den posisjonen og fremtidig bærekraftig forvaltning av havressursene. God forvaltning og utvikling av en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og landbruksbaserte bionæringer, er avhengig av solid forskning. Styrket finansiering kan bli katalysatoren for å få fart på kunnskapsbygging og i neste omgang en betydelig verdiskaping. Det er også foreslått betydelig vekst til innovasjon i de biobaserte næringene, havbruk, sunn og trygg mat og til treforedling på dette hovedprioriterings-området. I tillegg er det også allerede stor aktivitet på mange av områdene.

Marine ressurser og sjømatnæring sammen med jord- og skogbrukets mat- og biomasse-produksjon er de viktigste elementene og utgjør grunnlaget for framtidas bioøkonomi. Natur-ressursene, hele matvarekjeden, de uutnyttede mulighetene som ligger i bioressurser og biobaserte næringer for øvrig, er alle områder som omfattes av dette forslaget. Satsingen omfatter landbaserte og sjøbaserte ressurser og virksomhet. Hovedfokus er de marine ressursene og tilhørende verdikjede, fordi Norge har naturlige fortrinn, sterke næringer og internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer på dette området. En vellykket forvaltning, uløselig knyttet til havbruksproduksjon og fiske gjennom bærekraftige høstings-strategier, danner grunnlaget for at norsk marint råstoff blir til nye og spennende produkter. De tre sektorene marin, maritim og petroleum, med fellesnevner havet, er Norges tre mest komplette næringer. Innenfor marin sektor må Norge som en ledende nasjon i verdenssammenheng, sørge for å ligge i front på sentrale områder fordi kunnskap ikke kan hentes i utlandet.

Bioøkonomibegrepet vokser fram globalt for å møte de store utfordringene (Grand Challenges). EU og OECD definerer bioøkonomien som bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, industrielle prosesser og produkter og energi. Fornybar bio-masse inkluderer alt biologiske materiale (marint, landbruks- skog- og dyrebasert) som produkt i seg selv og som råvare til ulike anvendelser. Visjonen for bioøkonomien er næringsutvikling basert på bærekraft og kretsløpstankegang med total utnyttelse av råvarer og restråstoff. Dette skjer gjennom produksjon av tradisjonelle og nye produkter og hvor teknologiutvikling står sentralt. Nedenfor følger en beskrivelse av sentrale utfordringer på området.

Mat – nye muligheter

Et rent og rikt hav er viktig for verdens matproduksjon. God forvaltning av fiskeriene, og utvikling av en bærekraftig havbruksnæring er avhengig av et solid kunnskaps-grunnlag. Forsvarlig uttak av villfisk kan neppe økes, og FAO peker på akvakultur for økt produksjon av sjømat. Norge er en ledende produsent og eksportør av laks, og sjømatproduk-sjonen, teknologi og foredling, har et stort vekstpotensial med verdiskaping og flere arbeidsplasser som resultat. Videreutvikling av norsk sjømat til verdensmarkedet krever løpende forskningsinnsats gjennom hele verdikjeden. Den globale utfordringen knyttet til matsikkerhet, krever økt produksjon av trygg og helseriktig mat. I en slik sammenheng, vil det norske hovedbidraget komme fra de marine ressursene, men også den landbaserte matproduksjonen skal økes. Forbrukerne stiller stadig større krav til trygg, sunn og funksjonell mat av høy kvalitet og til et mer variert tilbud av produkter tilpasset nye spisevaner. Satsing på sunn mat vil også gi en viktig samfunnseffekt knyttet til bekjempelse av livsstilssykdommer.

Etterspørsel fra en økende norsk befolkning gir grunnlag for økt produksjon av jordbruksvarer. Miljømessig, bærekraftig og landbasert produksjon krever kunnskapsbygging på en rekke områder. Innenfor de matproduserende sektorene har vi i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om temaer som ressursforvaltning, miljø og forurensningshensyn (rømming og lus er sentralt i lakse-produksjon), råvareproduksjon/fangst, agronomi, genetikk og avl, dyre og fiskehelse, fôrråvarer, produkt- og prosessutvikling, forbrukerkunnskap, trygg og helseriktig mat, dokumentasjon og sporbarhet, utstyrsteknologi, distribusjon og marked. En blågrønn tilnærming der den marint baserte industrien utvikles i et samarbeid med en sterk landbasert matindustri under nødvendig omstilling, kan gi spennende verdiskapingsmuligheter for begge sektorer. Dette fordrer at Norge også kan få del i den kunnskap som bygges internasjonalt innenfor landbruksbasert matproduksjon.

Norge er samtidig en stor aktør for overføring av kunnskap som bidrar til global matsikkerhet. Norge er ansett som en av verdens beste forvaltere av fiskeri og marine ressurser. Dette er etter-traktet kompetanse sammen med kunnskap om bærekraftig produksjon. Norge eksporterer allerede i dag slik kunnskap til flere land i ulike deler av verden. Innenfor landbruket finnes også konkurransedyktige eksportører av kunnskap og produkter f. eks. avlsmateriale for produksjonsdyr.

Skog- og trefiberbaserte ressurser

De norske skogene representerer en betydelig ressurs både innenfor klima- og miljøforvaltning og til eksisterende og ny miljøvennlig næringsvirksomhet. Bioøkonomien forventes på lang sikt å avløse den petroleumsbaserte økonomien og skog- og trebaserte produkter representerer et stort potensial for økt verdiskaping på grunn av det store ressursgrunnlaget. Videreutvikling av trebasert industri, bioraffinerier og utvikling av nye produkter krever målrettet forskning. Gamle og eksisterende produkter kan videreutvikles og erstattes av nye og bedre fiberbaserte produkter. Økt bruk av tre i byggeindustrien er et uttalt mål fra myndighetene og det krever utstrakt forskningsinnsats mot bl.a. urbant trebyggeri, store byggverk i tre og trematerialer i kombinasjon med andre materialer. Innenfor området bioenergi, er skogens rolle meget betydningsfull og videreforedling av trefiber til nye effektive energibærere kan gi høy verdiskaping.

Biobasert industri

På sikt forventes betydelig næringsvirksomhet fra marin bioprospektering basert på utnyttelse av artsmangfoldet i våre havområder. Bioressursene kan, ved hjelp av bio-teknologi, gi opphav til nye produkter og miljøvennlige prosesser innenfor et bredt spekter av områder (biobasert materiale, fôr, medisin, mat fra nye kilder, kosmetikk, helsekost, energi, mer miljøvennlig industri-produksjon m.m.). For marin sektor er tilgang på fôrråvarer som ivaretar fiskens behov og sjømatens produktegenskaper, en global og kritisk utfordring fordi det er økende etterspørsel etter det marine råstoffet. Hittil ubenyttede kilder i kretsløpet til både blå og grønn sektor byr på gode fôrråvaresubstitutter, og bioteknologisk forskningsinnsats er med og åpner nye muligheter. En lovende blågrønn løsning er å utnytte fiber fra norske tømmer--ressurser til fôr til fisk. Skogen utgjør en viktig kilde til biobasert energi, det er også et potensial i marine alger.

Bioteknologi - sentralt i bioøkonomien

Kompetanse og metodikk innenfor bioteknologi er viktig for å realisere visjonen om en bærekraftig kunnskapsbasert bioøkonomi. På alle områder for utnyttelse av bioressursene kan anvendelse av bioteknologi, nanoteknologi og IKT lede til vitalisering av eksisterende industrier, som havbruk og matproduksjon, og realisering av en ny generasjon innovative vekstbedrifter og til en kunnskapsbase med betydelig verdi internasjonalt.

Internasjonalisering

Norge er en anerkjent global aktør innenfor marin-/sjømatforskning og en attraktiv partner med gjennomslag i EUs forskningsprosjekter og på andre internasjonale arenaer. Dette gir særlige muligheter for å utvikle norsk bioøkonomi. EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon (Horizon 2020) vil ta utgangspunkt i de globale utfordringene der ut-viklingen av bioøkonomien skal sørge for løsninger på flere områder. Fire av de ti europeiske fellesprogrammene er innenfor bioressurser/bioøkonomi. Norge har tatt et ansvar for Healthy and productive Seas and Oceans, et sentralt program i dette satsingsforslaget. I tillegg deltar Norge i Agriculture, Food Security and Climate Change, A Healthy Diet for a Healthy Life og Water Challenges for a Changing World. Alle aktiviteter som omfattes av forslaget, skal nøye vurdere internasjonale samarbeidsmuligheter for tilgang til kunnskap og adgang til markeder gjennom forskningssamarbeid på feltet. I tillegg er det deltakelse i flere ERA-net innenfor disse områdene.

HAV21-strategien og andre prioriteringer av området

Den nasjonale strategiske plattformen - Hav21 konkretiserer kunnskapsbehov for næringsutvikling og forvaltning. Bak HAV21 står FKD, KD, MD, NHD, OED, LMD, HOD og UD med FKD i førersetet. I tillegg til Hav21- strategien er følgende dokumenter lagt til grunn for prioritering av satsingen: St. melding 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken; «Velkommen til bords», kommende stortingsmelding høsten 2012 om Norge som sjømatnasjon, ny nasjonal strategi for bioteknologi (2011), FKD og LMDs forskningsstrategier, Regjeringens Nordområdestrategi, og utarbeidelse av strategiene for Joint Programming Initiatives i EU.

Forskningsbehovene er omfattende og krever innsats fra det offentlig. Det er per i dag ikke samsvar mellom de samfunnsmessige og økonomiske gevinster som området åpner for, og de verdiskapingsmuligheter næringslivet ser. Finansiering gjennom Forskningsrådet kan derfor bli katalysatoren for å få fart på kunnskapsbygging og i neste omgang en betydelig verdiskaping. Forskningsrådet vil være sentral i utviklingen av felles strategisk innfallsvinkel, helhetlig tilbud og god arbeidsdeling gjennom det offentlige virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge, fiskeri- og landbruksforskningsfondene (FHF og FFL) og regionale forskningsfond blir sentrale partnere.

Dette forslaget rettes mot næringslivet (fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk, nærings-middelindustri (sjømat- og landbasert), farmasi, helsekost, ingrediens/ fôrindustrien, vaksine), UoH-sektoren og instituttsektoren. Forskningen vil være grunnleggende, forvaltningsrettet og næringsrettet. Tverrfaglighet og vektlegging av samfunnsforskning er sentralt i satsingen. Satsingen bidrar til å møte FM-målene Globale utfordringer, Næringsrelevant forskning på strategiske områder og et Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. Satsingen underbygger målene i nordområdestrategien.

Forskning for en bærekraftig ressursforvaltning, og da særlig for de marine ressursene, fremmes som en av to spissede satsinger på dette hovedprioriteringsområdet. Det andre spissede elementet er styrket rekruttering til forvaltning og næringsutvikling. Veksten fremmes overfor FKD, LMD og KD med 40 mill. kroner gjennom programmene HAVBRUK, Bionær og Havet og kysten.

Innenfor øvrige prioriteringer fremmes det en vekst på 50 mill. kroner til i hovedsak næringsrettet forskning overfor LMD, FKD og NHD. Sentrale program er Bionær, HAVBRUK, BIOTEK2021, Havet og kysten og Miljø2015. Samlet foreslås det for 2014 en vekst til hele området på 90 mill. kroner rettet mot FKD, LMD, KD, NHD og MD.