Mer om EØS-finansieringsordningen

Fordelingen av midlene på de ulike landene er avhengig av størrelsen på deres økonomi, og det er derfor Polen som vil være den klart største mottageren fra ordningen med drøyt 32 % av totale midler. Det er mottagerlandene selv som bestemmer over bruken av midlene.

Støtten fra Norge vil gå til viktige områder i europeisk sammenheng som miljø, klima, helse og forskning. Deler av støtten vil bli satt av til prosjekter innen karbonfangst og -lagring. Innsatsen for å styrke det sivile samfunn videreføres. Det vil bli etablert et fond for fremme av sosial dialog som skal bidra til trepartssamarbeid og arbeid mot sosial dumping.

Innsatsområder i EØS-midlene 2009-2014

For den delen av ordningen som er felles for EFTA-landene er dette prioriterte områder (988,5 millioner euro):

• Miljøvern og miljøforvaltning
• Klimatiltak
• Sivilt samfunn
• Utvikling av menneskelige ressurser 
• Kulturarv
• Forskning og høyere utdanning

For delen av ordningen som Norge alene bidrar til er temaene (800 millioner euro) :

• Karbonfangst og -lagring (CCS)
• Grønn næringsutvikling
• Forskning og høyere utdanning
• Utvikling av menneskelige ressurser
• Justistiltak
• Fond for anstendig arbeidsliv – trepartssamarbeid

For begge de to delene av ordningen gjelder det at forskning kan bli finansiert så lenge som det inngår i de prioriterte områdene.

Hvem kan søke om EØS-midler?

Institusjoner, bedrifter og organisasjoner i de 15 mottakerlandene kan søke om støtte. Norske aktører kan dra nytte av midlene ved å bli involvert i ulike former for prosjektsamarbeid. EØS-finansieringsavtalen vektlegger muligheten for å utvikle partnerskap mellom aktører i giver- og mottakerlandene.

Forskningsrådets rolle

Forskning er viktig for å realisere ambisjonene for ordningen, både når det gjelder sosial og økonomisk utvikling i de nye EU-landene og når det gjelder økt samarbeid mellom Norge og de nye EU-landene. Et utvidet forskningssamarbeid med de nye EU-landene tar utgangspunkt i tematisk avgrensede områder hvor norsk forskning allerede har styrket samarbeidet med disse landene og hvor norske forskningsmiljøer allerede er sterke sammenlignet med andre land - for eksempel innenfor miljøfag og energiforskning. Ved å styre samarbeidet målrettet gjennom Forskningsrådet, kan det også utnyttes gevinster ved koblinger til vår programvirksomhet. I tillegg kan ordningen bidra til at norske forskningsmiljøer får utvidet sine internasjonale nettverk, noe som kan være nyttig blant annet i forhold til EU-arbeidet mer generelt.

Les om  Bakgrunn for forskningssamarbeid med de nye EU-landene (pdf)

Policynotat om forskningens muligheter innenfor ordningen

Forskningsrådet har tidligere laget et notat om hvordan forskning kan inngå i de to EØS-finansieringsordningene på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

I notatet understreker Rådet forskningens betydning. For å sikre en faglig forsvarlig forvaltning av midlene til forskningsformål, foreslås det at Forskningsrådet tar på seg oppgaven med å utgjøre en faglig støtteordning for de to nye finansieringsordningene. Et betydelig innslag av forskning og utvikling vil forutsette faglig bistand til den administrative forvaltningen av ordningene langt utover det nå synes å legges opp til.

Notatet "Forskning og utvikling som en del av de to EØS-finansieringsordningene" (pdf).

Nasjonale aktører 

Utenriksdepartementet koordinerer den norske innsatsen i forhold til ordningen. Fra Utenriksdepartementet har det vært uttalt som mål at ordningen skal styrke den politiske og økonomiske kontakten mellom Norge og de nye medlemslandene. Det skal derfor stimuleres til deltakelse fra norske aktører i å utnytte de muligheter som ordningen gir. Europaportalen gir mer informasjon om UD sitt arbeid med EU og EØS.