Evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning

Fagmiljøene ble invitert til å komme med innspill til hvordan identifiserte utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. 29. februar 2012 ble det arrangert et møte med ledelsen for de evaluerte institusjonene der funn og anbefalinger i evalueringsrapportene ble gjennomgått og sentrale problemstillinger ble diskutert. Institusjonene er invitert til å gi Forskningsrådet skriftlige innspill til oppfølgningen innen 30. mars 2012.

Oppfølgingsutvalg arbeider i 2013

Divisjonsstyret for vitenskap har vedtatt at det skal opprettes to oppfølgingsutvalg for evalueringen. Ett utvalg skal se på de biologiske fagene, og det andre utvalget skal se på humanmedisinske fag og helsefag.

Utvalget for biologiske fag vil dekke naturvitenskapelige forskningsmiljøer i UoH- og instituttsektoren, herunder forskningsmiljøer innenfor veterinærfag og mattrygghet.

Utvalget for humanmedisinske fag og helsefag vil dekke odontologi, biomedisin, klinisk medisin og helsefag (inkl. psykologi) i UoH-, sykehus- og instituttsektor.

Institusjonene har kommet med forslag til kandidater til oppfølgingsutvalgene. Ved sammensetning av utvalgene har Forskningsrådet lagt vekt på at kandidatene har en viss fagstrategisk/forskningspolitisk erfaring, at aktuelle institusjonstyper/sektorer er representert, og at utvalget til sammen har en god faglig bredde. Utvalgene vil ha felles grenseflater, og en del anbefalinger fra evalueringen gjelder begge utvalg. En representant vil derfor sitte i begge utvalgene.

Utvalgenes mandat kan lastes ned til høyre. Som det går fram der, skal utvalgene primært identifisere oppfølgingspunkter av nasjonal betydning, med angivelse av hvem som bør ha et hovedansvar for de ulike tiltakene.

Divisjonsstyret for vitenskap oppnevnte i desember 2012 representanter til de to utvalgene. Begge utvalg skal innen 1. september 2013 levere en rapport med prioriterte oppfølgingstiltak.

Utvalg for biologiske fag:

Finn-Eirik Johansen, Institutt for biovitenskap, UiO (leder)
Åsa Frostegård, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB
Anders Goksøyr, Institutt for biologi, (UiB)
Jorunn Jørgensen, Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT
Åse Krøkje, Institutt for biologi, NTNU
Terje Larsen, Institutt for medisinsk biologi, UiT
Jostein Skurdal, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Janneche Utne Skåre, Veterinærinstituttet

Utvalg for humanmedisinske fag og helsefag:

Siv Mørkved, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU (leder)
Robert Bjerknes, Institutt for klinisk medisin, UiB
Gerd Kvale, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Terje Larsen, Institutt for medisinsk biologi, UiT
Per Magnus, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nina Vøllestad, Institutt for helse og samfunn, UiO
Erlend Smeland, Oslo Universitetssykehus, Institutt for kreftforskning, UiO
Monica Wammen Nortvedt, Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB
Jon Magnussen, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU/St. Olavs hospital

Om evalueringen fra 2011

Evalueringen resulterte i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og en rekke konkrete anbefalinger for å styrke vitenskapelig kvalitet i forskningen innenfor biologi, medisin, helse og psykologi i Norge.

Formålet med evalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av styrker og svakheter ved forskningen innenfor biologi, medisin og helsefag, inklusive psykologi, i et internasjonalt perspektiv. Evalueringen har hatt hovedfokus på vitenskapelig kvalitet og relevans. Temaer som strategi og forskningsledelse, rekruttering og samarbeid er også kartlagt og evaluert. Evalueringen hadde også som mål å identifisere forskningsområder som har behov for å styrkes for å sikre at Norge i fremtiden har den kompetansen som trengs på områder av stor nasjonal betydning.

Omfanget av evalueringen

Et viktig mål med evalueringen har vært å se fagområdene i hele bredden, på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen.Nærmere 400 forskningsgrupper er blitt evaluert og ca 4400 forskere har sendt in sin CV til evalueringskomiteen.

Sju paneler (PDF-43.7 KB) satt sammen av internasjonale fageksperter på sine felt, har gjennomført evalueringen. Konklusjonene er samlet i en rapport fra hvert av panelene og en overordnet rapport som omfatter funn, konklusjoner og anbefalinger som går på tvers av de sju panelene.

De sju panelene var:

Panel 1: Botaniske, zoologiske og økologiske fag
Panel 2: Fysiologiske fag
Panel 3: Molekylærbiologiske fag
Panel 4a: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 4b: Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
Panel 5: Samfunnsmedisin og helsefag
Panel 6: Psykologi og psykiatri

En overordnet evalueringskomite besto av lederne for hvert av de sju delpanelene. Dette panelet ble ledet av Søren Brunak, Danmarks tekniske universitet og Københavns universitet

 

Anbefalinger fra evalueringen

Flere forskergrupper og miljøer holder høy internasjonal standard, i følge de internasjonale fagekspertene. Det gjelder f.eks. forskningsmiljøer innenfor økologi og evolusjonsbiologi, nevrovitenskap, molekylærbiologi, epidemiologisk forskning, global helse, klinisk forskning, psykologi og psykiatri.

Rapportene peker på styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene  og inneholder en rekke konkrete råd og anbefalinger. Kunnskap fremskaffet gjennom fagevalueringer er viktig for Forskningsrådets forskningspolitiske rådgivning overfor regjeringen, og er vesentlig for Rådets eget arbeid. De er også med på å legge kunnskapsgrunnlaget for departementene. Anbefalingene fra evalueringen er også viktige i strategiarbeid og organisering av forskningen for de institusjonene hvis fagmiljøer har vært omfattet av evalueringen.

De viktigste anbefalingene er:

• En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning burde være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forsknings-programmene. Forskningsrådet burde også reservere egen finansiering for unge forskere.
• Forskerne bør stimuleres mer til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som bidrar til internasjonaliseringen av norsk forskning
• For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere bør det etableres flere postdocstillinger, karriereveier for postdocs og flere «mellom-karriere» stillinger. Forskerlinjene ved flere av universitetene bør utvides.
• Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk
• Kritisk masse i forskningsgrupper oppnås ofte gjennom samarbeid på tvers av institusjonene. Samtidig vil dette sikre nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne/nyere forskning. En styrking av forskningsinfrastrukturen er også riktig retning for å sikre kritisk masse.
• Nye metoder for datahåndtering. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes
• Man bør vurdere instituttsektoren og se på muligheten for bedre integrering med universitetene.

Tidligere nyheter om evalueringen:

Fra evaluering til oppfølging (Oppfølgingsseminar 29. februar 2012)
Evalueringen er avsluttet: Mange sterke miljøer (november 2011)
Biologi, medisin og helsefag evalueres nå (april 2011)