- Evalueringsrapport: Grunnleggende forskning i IKT (PDF-1 426.5 KB)
- Bibliometrisk analyse (PDF-1 609.2 KB)
En evaluering av norsk forskning innenfor IKT er gjennomført i 2011. Kvaliteten på forskningen er generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende.
En internasjonal ekspertkomité ledet av professor Jan Hesthaven ved Brown University, USA har utført evalueringen på oppdrag av Forskningsrådet. IKT-fagene ble sist evaluert i 2001/2002. Formålet med fagevalueringen var å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen innenfor IKT-fagene i et internasjonalt perspektiv og å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover, spesielt i forhold til nye tverrfaglige forskningsfelt og samfunnets utfordringer.
Evalueringen omfatter IKT-instituttene ved universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø, samt høgskolene i Gjøvik, Vestfold og Østfold. I tillegg omfatter den Universitetsstudiene på Kjeller, SIMULA Research og enkelte forskergrupper ved FFI og SINTEF IKT.
Rapporten kan lastes ned til høyre. Rapporten suppleres med en bibliometrisk analyse som publiseres neste uke.
Komiteen anser at Norge underinvesterer i IKT i forhold til viktigheten av området og i forhold til mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med i Vest-Europa og Nord-Amerika. Dette gjør det vanskeligere for Norge å få fullt utbytte av mulighetene som skapes av IKT-relaterte samfunnsendringer.
Komiteen savner en nasjonal strategi for IKT-forskning. Forskningsområder er ofte fragmenterte og dårlig tilpasset behovene i norsk næringsliv. Manglende koordinering gjør at utbyttet av innsatsen blir lavere enn man kan forvente. Komiteen anbefaler en strategisk tilnærming med fokus på kvalitet framfor å dekke for mange områder.
Komiteen mener det er for lite forskningsfokus på sentrale områder som data- og informasjonssikkerhet. Den nevner i tillegg strategiske områder som IKT i biovitenskapene, industrielle roboter i farlige omgivelser (som for eksempel offshore) og IKT i energi og kraftproduksjon, hvor det kan være naturlig for Norge å satse.
Komiteen mener at Norge har sterke miljøer på mange områder ut over det man kunne forvente gitt de relativt små investeringer som gjort. Det pekes også på at det norske forskningssystemet er styrket de siste årene og at det i prinsippet ikke er noen grunn til at Norge ikke skal kunne nå topprangering hensyn til alle mål som er relatert til antall innbygger, dersom det satses mer.
Komiteen etterlyser en bedre koordinering av IKT-utdanningen. Den foreslår bedre tilpassing av studieprogram mellom institusjonene og utvikling av et nasjonalt studieprogram for informatikk som ivaretar dette. Komiteen foreslår også etablering av nasjonale forskerskoler for å styrke koordinering av doktorgradsutdanningen innenfor IKT. Produksjonen av doktorgradskandidater innenfor IKT bør også økes.
Komiteen peker på at det er potensiale for økt kommersialisering av resultater fra IKT-forskningen i Norge. Det anbefales at det utvikles planer og gis sterkere insentiver for å fremme kommersialisering. For å unngå konflikter med annen forskning og undervisning bør vitenskapelig ansattes engasjement gi belønning i form av meritering på linje med annen akademisk virksomhet.
Forskningsrådet vil invitere institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. Innspillene vil bli vurdert av et utvalg, nedsatt av Forskningsrådet, med representanter fra fagmiljøene og evalueringskomiteen. Utvalgets forslag vil danne grunnlaget for Forskningsrådets oppfølgning av evalueringen.
For å se samtlige av komiteens sentrale funn og anbefalinger henvises til den fullstendige rapporten.
Evalueringskomiteen bestod av følgende personer: