EURATOMs forskningsprogrammer er en del av EUs rammeprogram for forskning, men omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge betraktes i EURATOM-sammenheng som tredje land. Dette innebærer at norske forskere har muligheten til å delta på prosjekt til prosjekt-basis, og at norske institusjoner ikke mottar pengestøtte fra EU.
Videre må minstekravene må være oppfylt for at norske institusjoner skal kunne delta i en aktivitet. Minstekravene er blant annet at minimum tre juridiske enheter fra medlemsland eller assosiert land må delta for at et tredje land skal kunne delta i aktiviteten.
Utgiftene forbundet med deltakelsen har vært dekket i fellesskap av Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet (fra 2004) med 1 million kroner per år fra hvert av departementene. Ordningen administreres av Norges forskningsråd.
Norske deltagere i EURATOM-prosjekter søker Forskningsrådet om å få dekket utgifter til deltagelse etter at prosjekter er innvilget i EU.
EURATOM i 7. rammeprogram er inndelt i Direct actions knyttet til aktiviteter innen Joint research centre på området nukleær energi og Indirect actions som inkluderer forskning på fusjonsenergi og forskning innen fisjon og strålevern. Norske forskere har anledning til å få dekket utgifter til deltagelse innenfor temaene strålevern og håndtering av radioaktivt avfall.
For norske aktører er det altså det tematiske området fisjon og strålevern som er aktuelt for deltagelse. Og da nærmere bestemt aktiviteten håndtering av radioaktivt avfall og aktiviteten strålevern. Det er også aktiviteter innenfor Infrastrukturer og menneskelige ressurser og opplæring som kan være aktuelt for norsk deltagelse.
Under det tematiske området fisjon og strålevern er målet å etablere en forsvarlig vitenskapelig og teknisk basis for å akselerere praktisk utvikling innen sikker håndtering av langlivet avfall, å spesielt fremme sikkerhet, resurseffektivitet og kostnadseffektivitet ved nukleær energi og å sikre et robust og sosialt akseptert system for beskyttelse av menneske og miljø mot effekter av ioniserende stråling.
Under aktiviteten Håndtering av radioaktivt avfall fokuseres det på:
Alle gjenstående nøkkelaspekter ved dyp geologisk deponering av brukt brensel og langlivet radioaktivt avfall og der hvor det er aktuelt demonstrering av teknologi og sikkerhet. Det satses på utvikling av felles Europeisk syn på hovedtema relatert til håndtering og avhending av radioaktivt avfall. Det fokuseres også på forskning for å redusere mengde og farlighet til avfall.
Under aktiviteten Strålevern fokuseres det på:
Forskning på risiko ved lave doser, medisinsk bruk og på håndtering av ulykker for å danne det forskningsmessige grunnlaget for en robust, rimelig og sosialt akseptert system for beskyttelse. Forskning for å minimere effekten av terrorisme og nukleært materiale på avveie.
Når det gjelder radioøkologi og beskyttelse av miljøet, ønsker Kommisjonen en bedre koordinering av nasjonale aktiviteter. I utkast til arbeidsprogram signaliseres det at det kan bli aktuelt å starte opp network of excellence innenfor radioøkologi fra 2009 for å knytte bånd mellom sentrale aktører fra ulike land.
Norsk deltakelse under EURATOM i 7. rammeprogram vil i all hovedsak trolig dekke de samme forskningsfelt som under tidligere programmer. En viktig tilleggsmålsetting under 7. rammeprogram er at forskningsprosjektene skal bidra til å skape nettverk av forskere fra ulike europeiske land. Når det gjelder radioøkologi og beskyttelse av miljøet, ønsker Kommisjonen en bedre koordinering av nasjonale aktiviteter. Dette sikter til bruk av network of excellence for å knytte bånd mellom sentrale aktører fra ulike land. Denne type støtte til beskyttelse av miljø og radioøkologi vil altså fortsette i FP7-EURATOM. Kommisjonen vektlegger i FP7-EURATOM forskning innen medisinsk bruk av stråling.