ERA-NET
ERA-NET skal samordne ulike lands nasjonale forskningsprogrammer og aktiviteter. Det er de forskningsfinansierende organisasjonene i Europa som er deltakere i ERA-NET.
ERA-NET er program til program-samarbeid, der landene i felleskap identifiserer samarbeidsområdet, og dermed unngår overlapp mellom forskning som utføres i regi av nasjonale programmer i Europa. ERA-NET som gjennomfører felles utlysninger danner grunnlaget for samarbeid mellom forskningsaktørene i deltakerlandene og kan i neste omgang legge grunnlaget for gode konsortier og søknader til FP7.
Norges forskningsråd aktiv i ERA-NET
Norge har deltatt i 47 ERA-NET fra starten av FP6 og fram til i dag. I disse 47 ERA-NET-ene er det 59 norske deltakelser. Det er et begrenset antall norske aktører som deltar i ERA-NET-ene, og Forskningsrådet er den klart største aktøren med 42 deltakelser. I tillegg er også Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Justervesenet med i et ERA-NET hver. Flere av ERA-NET-ene Forskningsrådet er med i har sprunget ut av nordisk samarbeid.
Ved utgangen av desember 2009 deltok Norge i 31 aktive ERA-NET.
Bakgrunnen for ERA-NET
Utviklingen av et felleseuropeisk forskningsområde (ERA) var den overordnede visjonen da EU iverksatte det 6. rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling. Rammeprogrammets virkemidler ble utformet slik at de skulle integrere og strukturere europeisk forskning. Et av dem var ERA-NET som skulle tilrettelegge for bedre samordning av nasjonalt og regionalt finansierte FoU programmer.
Mens de andre samarbeidsformene i FP6 skulle koble forskere, forskningsinstitusjoner og bedrifter, skulle ERA-NET skape samarbeid mellom de som utformer og administrerer nasjonal forskning. ERA-NET har vært utlyst gjennom fem egne utlysninger. Målgruppen har vært forskningsfinansierende organisasjoner i Europa (programeiere), først og fremst forskningsråd, direktorater og departement. Det finansielle bidraget fra Kommisjonen har vært begrenset til nettverksdrift - altså samarbeidet - mellom deltakerne i ERA-NET-et.
ERA-NETene utvikles i ulike faser (og tempo).
Hovedfasene er:
1) informasjonsutveksling mellom programkoordinatorer
2) programadministrativt samarbeid om strategiske aktiviteter
3) implementering av felles aktiviteter
4) utvikling av flernasjonale utlysninger
(felles programsatsing med nasjonal arbeidsdeling)
Så langt har de fleste ERA-NET Forskningsrådet er med i hatt aktiviteter som er omfattet av de første tre fasene. Men hele 16 av dem har gått helt til fase 4 og har enten gjennomført eller planlegger en felles, flernasjonal utlysning av FoU-midler.
Deltakelsen i ERA-NETene er knyttet til program og aktiviteter i Forskningsrådet. Mer enn 30 av Forskningsrådets programmer er involvert. For de fleste ERA-NET-ene der Forskningsrådet er med i flernasjonale utlysninger, har budsjettet vært hentet fra gjeldende nasjonale programmer.
Hvorfor deltar Forskningsrådet i ERA-NET
ERA-NET bidrar til internasjonalisering av norsk forskning og av Forskningsrådet. I oppstarten av rammeprogrammet var det flere av EUs største medlemsland som uttrykte skepsis til at Kommisjonen på denne måten skulle komme i inngrep med nasjonalt finansiert forskning. Men erfaringene så langt er positive og de samme landene mener nå ERA-NET er en vellykket satsing.
Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20 "Vilje til forskning") vektlegger internasjonalisering av norsk forskning og ser norsk deltakelse i programsamarbeid som vesentlig for å oppnå dette. Meldingen sier også at Forskningsrådet skal delta i dette arbeidet.
Erfaringer
Det er gjennom FP7 etablert totalt ca 70 ERA-NET i Europa. Erfaringene så langt viser at det er svært mange land som har likeartede FoU-program, men at disse drives fram med egne midler og egne prosedyrer uten særlig kontakt med programmer i andre land. De deltakende programkoordinatorene, både fra Forskningsrådet og fra europeiske samarbeidsinstitusjoner gir positiv tilbakemelding fra sin deltakelse i ERA-NET så langt. Å få kjennskap til andre lands programdrift har vært opplevd som meget nyttig.
Så langt har ikke ERA-NET-deltakelsen påvirket våre nasjonale programmer og prioriteringer direkte slik at disse blir annerledes på bakgrunn av dette samarbeidet. Men på noe sikt kan man anta at programsamarbeidet vil påvirke nasjonale prioriteringer, f. eks. ved at ERA-NET satsninger brukes for å komplettere nasjonale program eller andre satsinger.
Kommisjonens videre planer for ERA-NET
I det 7. rammeprogram er ERA-NET-ordningen videreført. Men i motsetning til i FP6, der ERA-NET var en egen aktivitet, er ERA-NET i FP7 en såkalt "implementation tool", som vil brukes av temaene i særprogrammet Cooperation, og av deler i særprogrammet Capacities.
Fremdeles presenteres ERA-NET-ordningen, sammen med 'Artikkel 169', som hovedverktøy i rammeprogrammet for koordinering av nasjonale forskningsprogrammer. ERA-NET utvides også til en ordning der Kommisjonen kan gå inn med FoU-midler, kalt ERA-NET Plus. ERA-NET Plus skal være et insentiv til at ERA-NET-deltakere fra flere europeiske land organiserer felles utlysninger.
- Publisert:
- 22.04.2009
- Sist oppdatert:
- 16.11.2011