(Foto: Bjarne Røsjø)

Professor Bernt Walther ble i høst tildelt Universitetet i Bergens pris for fremragende marin forskning for sitt arbeid med teorien om hvordan sex har oppstått (se Forskning nr. 4/00). Teorien har vakt oppsikt internasjonalt. Det startet med at Walther og hans kolleger ved Molekylærbiologisk institutt skulle finne ut hvorfor lofotfisket var i ferd med å dø ut. Spørsmålet om hvorfor marine fiskelarver dør når de blir født, snudde Walther til et spørsmål om hvorfor de fødes. Han foreslår at for to milliarder år siden gikk to ulike mikrobearter sammen for å overleve den miljøkatastrofen som oppstod da bakterier begynte å produsere surstoff fra vann ved hjelp av sollys. Dette truet med å forgifte alt annet liv. I polare strøk var denne katastrofen sesongavhengig, slik at når «faren var over» kunne de to mikrobene igjen skille lag. Denne sammensveisingen og atskillelsen av mikrober kan over tid ha utviklet seg til det som i dag henholdsvis er befruktning, og fødsel/pubertet. Dette er grunnlaget for sex, ifølge Walther.

Forskningsrådets satser for nye stipendiatstillinger må økes på bakgrunn av forslaget til statsbudsjett for 2002 fra KUF. For nye doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger som Forskningsrådet ikke har arbeidsgiveransvar for, fastsettes de nye rundsumsatsene til henholdsvis 484 000 og 562 000 kroner per årsverk. For eksisterende rekrutteringsstillinger forblir satsene i 2002 slik de ble fastsatt ved siste revisjon 07.06.01, henholdsvis 412 000 kroner og 524 000 kroner.

15 bedrifter etablerer sammen med Fakultet for kjemi og biologi ved NTNU et samarbeidsforum for å øke søkningen til høyere utdanning innen naturvitenskap og teknologi. Hovedaktiviteten vil være gjennomføring av prosjekter og aktiviteter i samarbeid med medlemsbedriftene og fakultetet. Samarbeidsforumet vil også virke som et forum for informasjon og dialog, for å bidra til økt forståelse i samfunnet for industriens og fakultetets oppgaver, utfordringer og betydning. Samarbeidsforumet skal ledes av et styre på ni personer, hvorav to er studenter. Industriens representanter kommer fra Amersham Health, Kværner Oil & Gas, Norsk Hydro, Statoil og Prosessindustriens landsforening.

(Foto: PhotoDisk)

Alternativ medisin er mer utbredt på norske sykehus enn en hittil har trodd. Det viser en undersøkelse som Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø har gjennomført. Akupunktur – særlig i forbindelse med fødsler – og kostholdsterapi er blant de mest utbredte metodene. Undersøkelsen viser imidlertid at alternative behandlingsmetoder ikke er tatt i bruk av flertallet av norske sykehus. Ved de sykehusene som tilbyr alternativ behandling, er det de offentlig ansatte som utfører behandlingen – ikke folk utenfra. – Vi er ikke ferdige med å analysere dataene, og resultatene vil ikke bli offentliggjort på en stund ennå, sier Vinjar Fønnebø, faglig leder ved Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin til universitetsavisa Tromsøflaket.

Samarbeidsregjeringen har øremerket to millioner kroner til opprettelsen av et fredssenter ved Universitetet i Tromsø i sitt forslag til statsbudsjett. – Fantastisk. Dette er den gledeligste beskjeden jeg har fått på mange år, sier tidligere rektor og pådriver for senteret, professor Ole D. Mjøs til Tromsøflaket. Senteret skal ha en koordinerende rolle, både nasjonalt og internasjonalt. To millioner kroner anser Mjøs som tilstrekkelig til å komme i gang og han forventer at UiTø går inn med tilsvarende midler.

Professorene Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl ble nylig tildelt pris for utviklingen av det banebrytende programmeringsspråket Simula. Denne gangen var det den prestisjetunge John von Neumann-medaljen for 2002. Prisen deles ut av organisasjonen Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). Sammen med Turing-prisen blir den betraktet som den høyeste utmerkelsen det er mulig å få for dataforskere.

(Foto: Senter for høyere studier)

Historien om forskergruppen ved Senter for høyere studier (SHS), som sitter og studerer de eldste indiske skriftene som er kjent i verden, er blitt mye omtalt i mediene i høst. Skriftene, som stort sett er skrevet på palmeblader og bjørkebark, er restene av et 1400 år gammelt klosterbibliotek som etter alt å dømme ble ødelagt i det åttende århundre. De stod i fare for å gå tapt for alltid, men ble fraktet på eselryggen fra Afghanistan gjennom Hindukush-fjellkjeden for 5–6 år siden. Takket være Martin Schøyen, som eier verdens største private manuskriptsamlinger fra år 3000 f.Kr. og fram til i dag, kom de til Norge. De ble funnet i en hule i samme område som den berømte Bamiyan-buddhaen, som ble ødelagt av Taliban sommeren 2001. Afghanistan, som vi i dag oppfatter som et krigsherjet område i verdens utkant, har vært både sentralt og betydningsfullt tidligere i historien. Her gikk Silkeveien mellom Kina og Europa.

Fra neste år av blir det mulig å ta grunnfag i antikkens kultur ved Universitetet i Bergen, uten krav til kunnskaper i gresk og latin.

Semesterfaget administreres av Seksjon for gresk, latin og egyptologi, og består av to moduler, en i litteratur og retorikk, og en i historie, filosofi og religion, begge med undervisning i vårsemesteret. Grunnfagstillegget består av et særemne i klassisk arkeologi, underlagt Arkeologisk institutt, og høstkurset ved Det norske institutt i Athen. Faget gir en innføring i antikk kultur, med hovedvekt på Hellas? og Romas klassiske epoker. Modulene kan fungere som orienteringsfag for nye studenter, eller som støttefag for studenter som ønsker å arbeide med et antikt emne innenfor for eksempel filosofi, litteratur, religion eller kunsthistorie.

5. desember kom Dalai Lama, tibetanernes politiske og religiøse leder, til Tromsø for å bli utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Dalai Lama var i Norge for å delta på Nobel-jubileet i Oslo, og tok seg da en avstikker til Tromsø for en dag. Forslaget om å utnevne Dalai Lama til æresdoktor kom fra Marit Myrvoll, doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi. – Det viktigste for meg er å fokusere på Tibet, ett av de få landene i verden som fortsatt er okkupert. Jeg er veldig glad og takknemlig for at Universitetet stiller seg bak Dalai Lama og hans ikke-vold-linje i Tibetsaken, sier Myrvoll til universitetsavisa Tromsøflaket. Å utnevne ham til æresdoktor er helt i tråd med Universitetet i Tromsøs profil og arbeidet for å utvikle fredsstudier, mener Myrvoll.

(Foto: PhotoDisk)

Vekttallsproduksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO) er gått ned med 7,6 prosent på ett år. Jeg er bekymret, sier universitetsdirektør Tor Saglie til UiOs nettavis. Nedgangen er særlig stor ved laveregradsstudiene ved HF- og UV-fakultetet, og på hovedfagsnivå ved SV-fakultetet. Universitetet i Bergen har i samme periode hatt en oppgang på hele 5,9 prosent. NTNU og Universitetet i Tromsø produserer omtrent like mange vekttall som før. Med den såkalte kvalitetsreformen av høyere utdanning innføres et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Det innebærer blant annet at institusjonene får betalt etter antall kandidater som uteksamineres og antall vekttall som avlegges. Vekttallsproduksjonen i år får derfor direkte konsekvenser for UiOs budsjett neste år.

Borchgrevink har fra 1993 vært prosjektleder for administrerende direktør og sjeflegen ved Rikshospitalet, og vært tungt engasjert i sykehusets strategiplanarbeid og arbeidet med å lage den regionale helseplanen for region sør. Hans medisinske felt er nevrofysiologi, der han har lang erfaring, også som forsker. Han har bl.a. i 25 år foretatt kartlegging av språk- og hukommelseslokalisering i hjernen under selektiv hjerneanestesi forut for nevrokirurgiske inngrep ved Rikshospitalet. Den nye direktøren vil bli nærmere presentert i neste nummer av Forskning.

Plantebiosenteret på Dragvoll får status som User Support Operational Center for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Program Board i European Space Agency (ESA) har vedtatt at det europeiske senteret for ekspertise på planter i rommet skal legges til Trondheim. Plantebiosenteret fikk den ærefulle statusen i konkurranse med tyskerne. Fysikere ved NTNU skal samarbeide med Europas toppekspertise på plantevekst i rommet, skriver NTNUs nettavis. Professor Tor-Henning Iversen opplyser at kontrakten som USOC-senter er langsiktig og vil løpe over 5–10 år. Statusen som USOC-senter vil innebære at det blant annet vil installeres avansert kommunikasjonsutstyr for overføring av store datamengder mellom romstasjonen ISS (International Space Station) og senteret på Dragvoll.

Regjeringen har vedtatt at det skal etableres en nasjonal artsdatabank i 2002. Den skal på sikt gi en total oversikt over det biologiske mangfold i Norge. Dette vil bli en viktig nasjonal faglig informasjonskilde både når det gjelder naturtyper, arter og populasjoner (gener). I første omgang skal artsdatabasen prioritere truede og sårbare arter og introduserte arter. Dette vil føre til en effektivisering innen forvaltning og forskning, da alle biologiske data kan innhentes på ett sted. Dette bør igjen føre til en kvalitetsheving og effektivisering for både forskning og forvaltning. Artsdatabanken skal lokaliseres til Trondheim. Det er ikke tatt endelig stilling til organisasjonsform, men banken skal opprettes som en frittstående og selvstendig institusjon med eget styre.

(Foto: PhotoDisc)

Norges Eksportråd og Norges ambassade i København har med støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gått sammen om å etablere et «Startsenter» for norske bedrifter i Øresundsregionen. Målsettingen er at norsk bioteknologiindustri skal få en solid plattform og posisjon i Øresundsregionens dynamiske miljø innenfor forskning, utvikling og ikke minst kommersialisering av bioteknologi. Startsenteret tilbyr lokaler ved ambassaden i København, administrativ assistanse, kunnskap om venturekapitalmiljøer i regionen og spesialtilpasset rådgiving til den enkelte bedrift. Det skal også bidra til kompetanseheving og videre internasjonalisering av norsk bioteknologiindustri. Øresundsregionen er blant de fremste bioteknologimiljøene i Europa og tiltrekker seg stor oppmerksomhet fra den internasjonale bioteknologiindustrien.

Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA) ble nylig evaluert av Oxford Research A/S i København. Rapporten viser en generelt positiv holdning til NorFA og belyser også at det nordiske samarbeidet fortsatt er viktig i forholdet til internasjonalt samarbeid.

Rapporten viser også at selv om NorFAs kollektive aktivitetsformer er både synlige, verdsatte og gir deltakerne uvurderlige resultat, finnes det også tegn på at de individuelle stipendene har blitt marginalisert.

Det framgår også at NorFAs rolle som katalysator for det nordiske forskningssamarbeidet bør styrkes. Internett: http://www.norfa.no/

(Foto: PhotoDisk)

Godt over halvparten av studentene i høyere utdanning er kvinner, og en stor del av disse er 35 år eller eldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Andelen kvinner som studerer ved universiteter og høyskoler, er omtrent 60 prosent. Fra høsten 1999 til høsten 2000 ble det omtrent 750 færre menn og 600 flere kvinner. Det var kun ved noen få undervisningssteder at majoriteten var menn. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var det nesten 2 000 flere menn enn kvinner, ved Norges Handelshøyskole og ved Høgskolen i Narvik omtrent dobbelt så mange menn som kvinner. Ved de militære høyskolene var ni av ti studenter menn.

På 1980- og 90-tallet var det en stabil økning i antallet studenter ved norske universiteter og høyskoler. Nå kan det se ut som om veksten flater ut. Studentmassen økte med drøyt 7500 studenter fra høsten 1998 til høsten 1999, fra 1999 til 2000 var det kun minimale endringer, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mens det ved de fire universitetene var en økning på nesten 3000 studenter fra 1999 til 2000, var det en tilnærmet tilsvarende reduksjon ved høyskolene. Størst var økningen ved NTNU, hvor det var nesten 2500 flere studenter høsten 2000 enn ett år tidligere. For NTNU utgjør dette en økning på hele 14 prosent.

10. januar 2002 vil forskere presentere resultatene fra sine prosjekter fra delprogrammet Forskning om barnevern under formidlingskonferansen Det mangfoldige barnevernet. Forskning om barnevern ble igangsatt i 1997 av programstyret for forskningsprogrammet Barn, ungdom og familie (BUF), Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet.

GlaxoSmithKline Innovasjonssenter i Gaustadbekkdalen i Oslo er klart til innflytting 25. februar 2002. Innovasjonssenteret vil også inneholde et knoppskytingssenter. Firmaet GlaxoSmithKline AS vil bidra til at forskere fra det biomedisinske og helsefaglige området får utviklet sin forskning kommersielt. Hensikten er å øke interessen for næringsrettet virksomhet ved universiteter og høyskoler. Firmaet vil stille seks kontorer til rådighet for yngre forskere for dette formålet. Tomteeieren, Forskningsrådet, stilte krav om at det skulle avsettes lokaler til forskningsformål.

Hvilke utfordringer står universitetene overfor og hvordan skal de klare å beholde sin nøkkelrolle i framtidens kunnskapsproduksjon? Det er noen av de spørsmålene som står i sentrum i et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Undersøkelsen er utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Området for kultur og samfunn utlyser midler til forskning om internasjonal migrasjon og etniske relasjoner for perioden 2002 –04. Det inviteres til prosjekter med varighet på 1–3 år. Årlig ramme er ca. seks millioner kroner, og det er ønskelig at prosjektene starter i vårsemesteret 2002. Søknadsfristen er 15. desember 2001.

I de prosjektene som er kommersialisert gjennom programmet FORNY, har man oppnådd en akkumulert verdiskaping på over 1,1 milliarder kroner i perioden 1995–2000. Programmets bidrag i denne tiden har vært på 178 millioner kroner. FORNY, som er et samarbeid mellom Forskningsrådet og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), har som hovedmål å øke tilfanget av kommersialiserbare forretningsideer fra FoU-miljøene og derved øke verdiskapingen fra kunnskapsbedrifter. Resultatet i nevnte periode lyder på cirka 1500 nye slike ideer og 232 kommersialiseringer, det vil si bedriftsetableringer eller lisenser til eksisterende bedrifter. Programmet har bidratt til å skape 555 årsverk i 2000.

Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag (1997–2001) arrangerte en avsluttende programkonferanse i Bergen 27.–29. november 2001. Konferansen vil fokuserte på resultater oppnådd gjennom RegClim og programmets tre øvrige store prosjektsatsinger NORPAST, COZUV, og NOClim. De to første dagene bestod av faglige presentasjoner og siste dag ble viet diskusjoner om prioriteringer og strategi for norsk klimaforskning.

Bilister er for lite flinke til å slippe unger over gangfeltet. Spesielt blir unger som er alene, oversett. Dette er én av konklusjonene i en undersøkelse foretatt av SINTEF Bygg og Miljø. Ved gangfelt stoppet flere bilister for barn i følge med en voksen eller med andre unger, enn for barn som var alene. Forskerne fant også ut at barn i seksårsalderen er veldig regelstyrte. De blir nærmest handlingslammet dersom noe uforutsett skjer, og har problemer med å lese trafikkbildet. De barna som er mest utsatt i trafikken, er likevel i aldersgruppen åtte til ti år. De begynner å føle seg trygge og følger ikke lenger reglene så nøye. Dessuten er de vimsete og uforutsigbare. Gutter i åtteårsalderen er et klart faresignal for bilister. Når ungene blir eldre enn ti år blir de fleste flinke til å lese trafikkbildet.