Bladet Forskning

Kunnskapsdepartementets likestillingspris på to millioner kroner skal deles ut for tredje gang til institusjonen som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i universitets-, høyskole- og forskningsinstituttsektoren. Kandidater kan sende søknad innen 13. november med handlingsplaner og likestillingstiltak. I fjor delte Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) prisen. Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen) lyser ut, vurderer og innstiller til likestillingsprisen, som overrekkes på Kontaktkonferansen i januar.

Nettversjonen av Indikatorrapporten for 2009 er klar. Rapporten presenterer statistikk og indikatorar for det norske forskings-og innovasjonssystemet. Den inneheld i tillegg nytt stoff om norsk offentleg satsing innafor energi og 20 korte signerte artiklar som set søkjelys på aktuelle saker i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Den trykte versjonen kjem i oktober, og frå og med i år vil indikatorraporten komme ut kvart år.

www.forskningsradet.no/indikatorrapporten

Forskingsrådets hovudstyre har gitt tilslutning til ein ny utlysingsrunde for Senter for forskingsdriven innovasjon (SFI). Ambisjonen er å starte opp minst seks nye senter i 2011. SFI-ordninga skal styrkje innovasjon gjennom satsing på langsiktig forsking i eit nært samarbeid mellom forskingsintensive bedrifter og framståande forskingsmiljø. – 14 senter fekk støtte i 2006. Vi ser allereie mange positive effektar av det første «kullet». Fleire av våre senter haustar internasjonale lovord, seier administrerande direktør i Forskingsrådet, Arvid Hallén. Sjå nettsida for søknadsfristar og meir informasjon.

www.forskningsradet.no/sfi

SØNNØVE ØLNES (Foto: SVEIN ERIK DAHL)

Sønneve Ølnes blir ny divisjonsdirektør for Divisjon for administrasjon frå 1. oktober. Ho kjem frå stillinga som assisterande instituttsjef ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Randi øgnen tiltrer 1. november som direktør for administrerande direktørs stab. Ho kjem frå stillinga som assisterande direktør ved NIFU STEP. –

RANDI SØGNEN (Foto: ASLE RØNNING)

Vi har fått to velkvalifiserte direktørar med brei kompetanse og erfaring frå forskingssystemet, seier administrerande direktør i Forskingsrådet, Arvid Hallén.

www.forskningsradet.no

Norske studenter holder seg for det meste på venstresiden av partiskalaen, opplyser studentavisen Universitas på bakgrunn av en undersøkelse fra Sentio fra mai i år. Fremskrittspartiet får færrest stemmer fra denne gruppen. Arbeiderpartiet og SV sanker til sammen 51,4 prosent av studentenes stemmer. 10,5 prosent vil stemme Frp. Lenger ute på venstrefløyen får partiet Rødt 4,5 prosent oppslutning blant studentene og er dermed større enn Senterpartiet på målingen.

http://universitas.no

Adm.dir. ved Norsk Regnesentral Lars Holden er valgt til ny styreleder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). FFA er en interesseorganisasjon for alle forskningsinstitutter som får basisbevilgning fra Forskningsrådet. Dette omfatter totalt 47 institutter med ca. 6000 ansatte og en årlig omsetning på ca. 6,6 milliarder kroner.

På oppdrag frå Kunnskapsdepartementet oppretta Forskingsrådet Vitensenterprogrammet i 2003 og utforma ein strategi for utvikling av sentra. Besøkstala (520 000 i fjor) viser at Vitensentra har lukkast godt med aktivitetestilboda sine. Regjeringa går inn for å vidareføre Vitensenterprogrammet for perioden 2010–14. – Dette er svært gledeleg for vidare drift av denne inspirerande læringsarenaen, seier styreleiar i programmet, Ragnhild Sohlberg. Styret ønskjer seg likevel meir føreseieleg statleg driftsstøtte, slik at dei kan planleggje drift og utvikling i eit langsiktig perspektiv.

www.forskningsradet.no

Ordninga med å gi nokre spesielt gode forskingsmiljø ekstra rundhanda økonomiske vilkår i en tiårsperiode har vore ein suksess og skal vidareførast. Senter for framifrå forsking (SFF) bør i tillegg ha regelmessige utlysingar kvart femte år, uttalar regjeringa i den nye forskingsmeldinga Klima for forskning. Tiårsperioden for 13 av dei 21 noverande sentra går ut i 2013. Desse kan søkje på nytt, og fornying i forskinga blir avgjerande, har Hovudstyret i Forskingsrådet beslutta. Det er Forskingsrådet som administrerer ordninga.

www.forskningsradet.no/sff

Verdas største forskingsprogram blir enda større. Budsjettet for utlysingane for 2010 i EUs 7. rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling (7RP) er på over 50 milliardar norske kroner. Per august er rundt 1700 søknader med norsk deltaking til 7RP sendt, og Forskingsrådet jobbar med å få enda fleire norske forskarar til å søkje om midlar til forskingsprosjekt for 2010. Kvar 5. norske prosjektsøknad får innvilga støtte frå EU.

www.forskningsradet.no

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede innovative løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Utvalget skal blant annet identifisere forskningsbehov som gjelder fremtidens omsorgstilbud og komme med forslag som kan styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i de kommunale omsorgstjenestene.
  Utvalget skal levere endelig utredning og innstilling innen første halvår 2011. Statsviter Kåre Hagen, instituttleder ved Handelshøyskolen BI, leder arbeidet.

www.forskningsradet.no

Hvem som får Forskningsrådets priser for fremragende forskning (Årets Møbius) og fremragende formidling, kunngjøres under Forskningens festaften i Oslo Konserthus 14. oktober. Prisen for fremragende forskning er på én million kroner og skulpturen Møbius av Aase Texmon Rygh, mens formidlingsprisen er på 250 000 kroner. En rekke forslag var juryene i hende da fristen for forslag utløp 21. august.

(Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

1.–4. klasse ved Onøy/Lurøy skole i Nordland kan smykke seg med tittelen Årets Nysgjerrigper 2009. Dei 21 elevane kapra i tillegg også Matematikkprisen og Teknologi- og designprisen, som blir delte ut av høvesvis Matematikksenteret og NITO. Nesten 2000 barn deltok i Årets Nysgjerrigper 2009, og mange prosjekt hadde svært høg kvalitet. Nordlandsklassen får prisen for å ha laga mattespel for barn i barnehagen. − Dei i alt 11 spela utgjer eit kreativt og originalt prosjekt, men er i hovudsak resultat av grundig forsking, sa juryen i si tilråding. Forskingsminister Tora Aasland (biletet) overrekte prisen for Årets Nysgjerrigper 2009.

www.nysgjerrigper.no

Stadig raskere datamaskiner, og ny teknologi for å koble dem sammen i funksjonelle nettverk, har bidratt til økt regnekapasitet for norske forskere. I 2008 ble regnekapasiteten tidoblet.

Superdatamaskinene Stallo, Titan, Njord og Hexagon befinner seg i egne rom ved de fire største universitetene i Norge og er koblet sammen til et nasjonalt nettverk for tungregning (Notur). De utfører kompliserte beregninger for meteorologenes værvarslinger og for en rekke forskningsprosjekter, mange av dem relatert til vær og klima. Forskere som trenger regnetid neste halvår, måtte søke innen 27. august i år.

– Klimaforskning er et typisk område der man trenger kraftige datamaskiner med svært stor regnekraft til å utføre kompliserte beregninger, sier daglig leder Jacko Koster i UNINETT Sigma, som organiserer tungregneprosjektet i Norge.

– Matematiske modeller kan simulere klimaendringer de siste hundre eller tusen årene, og brukes til å si noe om hvordan konsekvensene av menneskets atferd påvirker klimaet, hvordan klimaet er i ferd med å forandre seg og hvilke klimautfordringer verden nå står overfor. De norske superdatamaskinene leverte for eksempel modellkjøringer som ligger til grunn for FNs klimapanels fremtidsberegninger, forteller han.

www.forskningsradet.no

Den internasjonale konkurransen i fysikk fant sted i Merida i Mexico i juli. Rundt 400 elever i videregående skole fra 72 land deltok. Knut Andreas Meyer fra Danielsen videregående skole og Eirik Løhaugen Fjærbu fra Vågsbygd videregående skole fikk begge bronsemedaljer, mens Runar Skålbones fra Bodø videregående skole fikk hederlig omtale. Bronse betyr at man er blant de 50 prosent beste av deltakerne, mens hederlig omtale gis til dem som er blant de 67 prosent beste.

Foruten prisvinnerne deltok også Hans Olaf Hågenvik fra Skeisvang videregående skole og Olav Willumsen Haugå fra Vågsbygd videregående skole (foto av alle samlet).

www.forskningsradet.no

Universitetet i Bergen (UiB) skal forske på tropisk klima, melder universitetets nettavis På Høyden. Som et ledd i UiBs økende satsing på forskning i skjæringspunktet klima, fattigdom og helse, lyses det snart ut et ledig professorat i tropisk meteorologi ved Geofysisk institutt. – Det er i de tropiske områdene man vil se de største effektene av klimaendringene, og derfor mener vi det er viktig at vi har mest mulig kunnskap om disse områdene, forteller Helge Drange, professor i oseanografi ved UiB. Drange antar at man må til utlandet for å finne den rette kandidaten til jobben.

http://nyheter.uib.no

Ti nordiske nettverk vil få støtte fra «Effektstudier og tilpasning til klimaendringer», et delprogram under Toppforskningsinitiativet. Initiativet er en fellesnordisk storsatsing innenfor miljø, klima og energi i regi av NordForsk. Nettverkene vil motta 300 000 kroner hver årlig i inntil tre år for å dekke kostnader til ulike former for samarbeid som workshops, konferanser, seminarer og forskerkurs. Hensikten med nettverkene er å bringe fremstående forskermiljøer fra minst tre nordiske land sammen for å bedre kvaliteten i forskningen og forskeropplæringen på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå.

www.forskningsradet.no

Halvparten av norske studenter ønsker å starte egen virksomhet, viser en undersøkelse gjennomført av Perduco for Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Nesten 1000 norske studenter har svart på spørsmål om entreprenørskap. Studentene er ivrige etter å starte nye bedrifter, men mangler kunnskap og finansiering for å kunne sette i gang. – Et forskningsprogram kalt Mer entreprenørskap skal gi økt kunnskap om norske gründere, og vil forhåpentlig gi nyttig informasjon om hvordan vi kan få flere og bedre entreprenører i Norge, sier Lars Espen Aukrust, divisjonsdirektør for Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet.

www.forskningsradet.no

Den norske ambassaden i Beijing skal opprette en stilling som forskningsråd i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Konkret stillingsbeskrivelse er under arbeid, og stillingen vil bli utlyst i løpet av høsten. Ambassaden har allerede i samarbeid med Forskningsrådet utlyst en tidsbegrenset stilling i form av et toårig engasjement som prosjektkonsulent for forskning og høyere utdanning (søknadsfristen var i august). Denne vil knyttes til forskningsråden når sistnevnte er på plass. Stillingene er ledd i opptrappingen av norsk tilstedeværelse i Kina, bl.a. for å følge opp forsknings- og teknologiavtalen som er inngått mellom den norske og kinesiske regjeringen.

www.forskningsradet.no

Kvinnene som fullførte doktorgrad i realfag ved Universitetet i Oslo i 2008, kom i mål rundt ett år før mennene. Tallene er hentet ut av studieseksjonen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og er basert på 2008-tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). UiO har ingen entydig forklaring på hva dette skyldes, og viser til at tallene gjelder for 2008. Året før var det ikke en slik forskjell.

www.forskning.no

Ti sentrale FoU-aktører i Troms har undertegnet en samarbeidsavtale som skal gi mer forskning i bedriftene og økt næringsfokus i forskningsmiljøene. Avtalepartene er Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø, NORUT Tromsø, NHO Troms, Innovasjon Norge, Troms fylkeskommune, Kunnskapsparken Nord og de tre næringshagene i fylket. Avtalen er kommet i stand gjennom Forskningsrådets satsing Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) Troms.

www.forskning.no

Lokale arrangører har henvendt seg til Forskningsdagenes sekretariat i Forskningsrådet med ønske om en nasjonal Facebook-side, og den er på plass. På denne siden kan lokale arrangører legge inn tips om og omtale av egne arrangementer med lenke og kan dermed reklamere for disse overfor alle som registrerer seg på siden eller besøker den. Gå til www.facebook.com og søk på Forskningsdagene. Man må ha registrert seg og opprettet egen Facebook-side for å kunne bruke denne kanalen. I tillegg har nettstedet www.forskningsdagene.no fått Facebook-funksjon som arrangører og andre kan bruke for å sende tips fra arrangementskalenderen til sine epost-kontakter.

En ny tiårsplan for koordinert satsing på torsk er klar. Planen gjelder fra 2010 til 2020 og omfatter både oppdrett og oppfôring av villfanget torsk. Den nye planen vier også oppmerksomhet til utfordringer knyttet til marked, trygg sjømat og teknologi – i tillegg til utfordringer i selve oppdrettsfasen fra stamfisk til matfisk og i fangstbasert akvakultur. I 2008 eksporterte Norge 6225 tonn oppdrettstorsk til en verdi av 219 millioner kroner.

www.forskningsradet.no

Japanske forskere har avlet fram fluorescerende aper til bruk i medisinske studier. De har tilført hvitørede silkeaper et gen fra maneter, og på den måten skapt aper som gløder grønt under blått eller ultrafiolett lys. Det gjør at de kan lyse opp svulster, spore toksiner og overvåke gener mens de kobler av og på. Genet ble tilført fostre som igjen ble satt inn i en hunn-ape. Fire av de fem ungene ble født med genet i kroppen. Én av disse apene har igjen blitt far til en ape med arvestoffet som gir den selvlysende effekten, melder Reuters. Den vellykkede avlen blir sett på som en milepæl. Genmodifiserte silkeaper kan nemlig være svært nyttige i forskningen på sykdommer hos mennesker.

– Jeg er mest interessert i Parkinsons sykdom og ALS, sier Hideyuki Okano, en av de to forskerne ved Keio University School of Medicine i Japan som avlet fram apene.

www.vg.no

Finnes det knapt juks i norsk forskning? Det nasjonale granskingsutvalget for redelighet i forskning fikk én sak til behandling i hele 2008. – Særdeles begrenset, medgir utvalget og dets leder, professor Johan Giertsen, ifølge Universitetsavisa ved NTNU i Trondheim. Granskingsutvalget ble opprettet i juni 2007 som et faglig uavhengig statlig organ, i kjølvannet av Sudbø-saken året før. Nå foreligger årsrapporten for utvalgets første driftsår. Den viser at utvalgets eksistens er lite kjent, og at universitetene og høyskolene rundt omkring i landet ikke gir utvalget tilstrekkelig materiale til at det kan oppfylle sin ambisjon om å være en nasjonal ressursbank for uredelighet i forskning. Betyr dette at det knapt finnes norsk vitenskapelig uredelighet?

– Nei, mener dagens granskingsutvalg. Forklaringen er ifølge utvalget at de fleste saker løses på institusjonene. I forarbeidene til lov om forskningsetikk heter det da også at hovedansvaret for å ta tak i mistanke og tips om urederlighet i forskning, ligger hos institusjonene selv. Granskingsutvalget ber nå Kunnskapsdepartementet overveie om regelverket bør endres.

www.universitetsavisa.no

Cicero-forsker Kristin Linnerud og fagsjef for samferdsel i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, har sammen med professor Erling Holden, Høgskulen i Sogn og Fjordane, skrevet bok om transport og miljø. Boken baserer seg på over 20 års forskning på transport og miljø, og spenner fra ny teknologi og alternative drivstoffer til fysisk planlegging, kollektivtransport, økonomiske virkemidler og grønne holdninger. Boken er utviklet med støtte fra Forskningsrådet.

ISBN: 9788251924351

Det danske forskningsrådssystemet er blitt evaluert av et uavhengig utvalg etter en reform i 2003. I august ble rapporten Evaluering af forskningsrådssystemet i Danmark overlevert forskningsminister Helge Sander. Adm.dir. i Forskningsrådet, Arvid Hallén, har deltatt i evalueringsutvalget, som ble ledet av konserndirektør Søren Isaksen.

– Det har vært en meget interessant oppgave å evaluere den danske forskningsrådsorganiseringen, sier Hallén.

– Dansk forskning står sterkt på mange områder og er også kommet høyere på den politiske agendaen. Flere sider av den danske forskningsrådsreformen har vært vellykket. Samtidig er det helt klart forventninger som ikke er innfridd. Et hovedperspektiv har vært at fragmenteringen i systemet fortsatt er for stor. Vi i panelet mener dette vil vanskeliggjøre målrettet dansk deltakelse i videre utvikling av et europeisk forskningsområde. Derfor foreslår vi en reform som skal sikre større sammenheng og evne til felles prioriteringer. Men det vil fortsatt være klare skiller mellom fri prosjektstøtte og strategiske satsinger, sier Hallén.

www.forskningsradet.no

Deltakerne på den store klimakonferansen som skal være i FN-regi i København i desember, vil ikke få gaver eller gavekort. Den danske staten har nemlig besluttet at den heller vil opprette klimastipender ved landets universiteter og dermed redusere miljø- og klimabelastningen fra selve konferansen. Innsparingen beregnes å utgjøre om lag fire millioner danske kroner (fem millioner norske), noe som vil finansiere 11 toårige stipender for studenter som vil ta mastergraden på klimarelaterte temaer. Stipendene skal tildeles 11 unge utlendinger fra utviklingsland som for eksempel Ghana og Kamerun ved seks danske universiteter, melder Politiken.

I forrige nummer kom vi beklageligvis i skade for å bringe videre en feilslutning. Det dreide seg om en rapport fra NIFU STEP om Kandidatundersøkelsen 2008. Vi skrev at sannsynligheten er størst for at en student med eksamen fra UiO eller UiB får en relevant jobb, mens det er minst sannsynlig at kandidater fra NTNU får det. Vi er gjort oppmerksom på at dette skyldes at to av tre studenter ved NTNU fortsetter videre med studiene etter bachelor. Dette tallet er langt lavere ved andre universiteter og forklarer dermed hvorfor flere kommer ut i jobb.

Regjeringen anslår at antallet studenter vil øke dramatisk fra drøye 200 000 i dag til hele 300 000 i 2013. Det fremgår av stortingsmeldingen Utdanningslinja, som ble lagt fram i juni. Større ungdomskull, økt studietilbøyelighet og nedgangstider vil til sammen skape en studentboom. – En så massiv økning i studenttallet vil kreve et taktskifte i satsingen på forskning og høyere utdanning. Allerede med dagens studenttall har høyskolene og universitetene for få lærere til å tilby studentene den utdanningen vi har krav på, sier Øistein Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL).

I Forskningsparken åpnes dørene flere torsdager denne høsten for en rekke gratis gründer-foredrag. Hvordan beskytter man sine immaterielle rettigheter best mulig? Hva skal til for å bli attraktiv for investorer? Hva er det viktigste for å sikre effektivt styrearbeid? Og hvilke muligheter finnes det for å søke offentlig støtte? Foredragene finner sted de fleste torsdager mellom klokken 09.00 og 10.30.

En ny rapport konkluderer med at forskere burde få delta mer i ledelsen av the European Research Council (ERC), opplyser EurActive.com. Mange forskere har i lengre tid uttrykt frustrasjon over at ERC har en struktur som er for kompleks og byråkratisk. Dette er et problem som truer selve rådets eksistens, mener Latvias tidligere president, professor Vaira Vike-Freiberga. Hun har ledet en ekspertgruppe som har evaluert ERC. Ekspertene mener ERC ville fungert bedre dersom forskerne selv deltok mer direkte i ledelsen av rådet. Blant annet bør den øverste stillingen i ERC innehas av en anerkjent forsker med administrativ erfaring, heter det i rapporten.

Programleder for Byggekostnadsprogrammet, Egil Skavang, sier at det er bekymringsfullt at Forskningsrådet ikke nevner byggenæringen i sitt viktige innspill om økte forskningsressurser denne høsten. – Gjennom Byggekostnadsprogrammet har vi erfart at byggenæringen er motivert til å satse, men at forskningsmiljøene mangler tilstrekkelige ressurser til å møte næringens behov, sier han. – Byggenæringen domineres av små og mellomstore bedrifter. Dette skaper et spesielt behov for fellesmidler til forskning og utvikling. Bedriftene er avhengig av et nært samarbeid med næringens forskningsmiljøer.