Bladet Forskning

(Foto: Arne Tesli/John naustdalsli, NIBR)

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har siden 2001 samarbeidet med China Institute for Reform and Development (CIRD) og de siste tre årene har de arrangert konferanser sammen.

Målsettingen er å etablere et forum for forskningssamarbeid og erfaringsutveksling, knyttet til sentrale utviklingspolitiske spørsmål og reformtiltak i Kina. Den siste konferansen ble arrangert i Haikou, Hainan, i desember i fjor. (Bildet er fra konferansen.) Den fokuserte blant annet på utvikling av nye muligheter på den kinesiske landsbygda, som er blitt hengende etter i den økonomiske veksten. Kineserne mener at Norge er interessant fordi man har klart å få til en forholdsvis balansert utvikling mellom by og land.

Kina er en av hovedsamarbeidspartnerne for norsk forskning. Forskningsrådet vil følge opp denne satsingen gjennom prioriterte aktiviteter i 2008. Kari Kveseth, internasjonal direktør i Forskningsrådet, sier: – Vi må ta hensyn til at Norge har begrenset kapasitet og begrensede ressurser, og bygge på våre nasjonale prioriteringer og våre fremste fagmiljøer. Samarbeidet mellom NIBR og CIRD er et godt eksempel på hvordan vi kan utvikle dette videre, sier hun.

Kveseth representerte Forskningsrådet på konferansen, der hun holdt en innledning om det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og om Kina sett fra hennes ståsted. – Kinas inntreden i det internasjonale økonomiske bildet er ikke minst viktig fordi det kan løse landets fattigdomsproblemer, sier hun. Kveseths råd til kineserne er å tenke nasjonale innovasjonssystemer knyttet til de viktigste politikkområdene.

Hun forteller at i Kina møtes Norge med stor interesse for den såkalte Nordiske modellen, også kalt velferdsmodellen, som bygger på et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet med meget bra resultat. – Kina ønsker dialog om norske erfaringer, tilnærmelsesmåter og modeller som grunnlag for sine egne reformer innen økonomisk og sosial utvikling, og utviklingen skal drives av innovasjon og nyskaping. I Norge har vi noen sterke forskningsmiljøer som tematisk sammenfaller med noen av de kinesiske satsingsområdene, noe som gjør samarbeid spennende og relevant for begge parter, forteller Kveseth.

Én krone i skattefradrag fører til to kroner til forskning og utvikling. Det er en av erfaringene med SkatteFUNN-ordningen, som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har evaluert på oppdrag fra Forskningsrådet. Evalueringen viser at SkatteFUNN virker best i små bedrifter, i bedrifter hvor ansatte har relativt lavt utdanningsnivå og i foretak med liten erfaring med forskning og utvikling. I tillegg har ordningen en større effekt i bedrifter i mindre sentrale strøk av landet. Les hele evalueringsrapporten på
www.ssb.no/skattefunn

Norge har den høyeste årsveksten i antall vitenskapelige artikler av de nordiske landene i perioden 2002–06 med 7,9 prosent, Sverige lavest med 2,7 prosent. Det viser den nye Indikatorrapporten. Norske forskere har i vesentlig grad styrket sin posisjon på de fleste fagfelt de siste ti årene, og norske artikler siteres med en frekvens som er 18 prosent over verdensgjennomsnittet. «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2007» er lagd av NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådet.

www.forskningsradet.no/indikatorrapporten

(Foto: Institutt for fysikk og teknologi, UiB)

Når India i april sender opp sin første romsonde med kurs for månen, skal utstyr fra Universitetet i Bergen være med på å kartlegge mineralforekomster i måneoverflaten. Sonden «Chandrayaan-1» har med seg instrumenter som de neste to årene skal avbilde måneoverflaten i et vidt bølgelengdeområde. Det skal også gjøres en tredimensjonal avbildning av måneoverflaten. En forskningsgruppe ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen har utviklet og bygget elektronikken som styrer det infrarøde spektrometeret SIR-2 om bord i romsonden. Både Japan, Kina og India vil snart ha sonder i bane rundt månen.

www.romsenter.no

(Foto: Shutterstock)

Stortingsmeldingen om forskerrekruttering blir lagt fram denne våren.

I Forskningsrådets innspill til meldingen legges det blant annet vekt på at barn og unge er en viktig målgruppe for å styrke rekruttering til forskning på lang sikt. Gode lærere med sterk fagkompetanse og interesse for faget kan være avgjørende for senere utdannings- og yrkesvalg, slås det fast.

NIFU STEP konkluderte i fjor vår med at det er betydelige utfordringer knyttet til å realisere målet om å bruke 3 prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning, når man ser på rekrutteringen. Forskningsrådet mener også det er vanskelig å se at de ambisiøse målene for norsk forskning kan nås uten rekruttering av gode kandidater fra utlandet på alle nivåer. Men samtidig advares det mot det etiske i en forskningspolitikk som baseres på rekruttering av talenter fra ressurssvake land, som sårt trenger egen arbeidskraft med høy utdanning. «Her må bistandspolitikk og forskningspolitikk samordnes slik at Norge gir et nettobidrag til å styrke humankapitalen i fattige land – ikke omvendt», står det i innstillingen.

(Foto: Shutterstock)

I et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt skal nå genomet til rundt 1000 mennesker kartlegges. Det skal gjøres på et detaljnivå som aldri er gjort før. Prosjektet, der man skal studere både afrikanere, europeere og asiater, vil lete etter de små forskjellene i genmaterialet. Finner man disse forskjellene, blir det lettere å finne forklaringen på hvorfor noen personer blir rammet av enkelte sykdommer. Noe som igjen vil gjøre det enklere å tilpasse medisiner til enkeltpersoners genmateriale.

www.1000genomes.org

I år er det 15 år siden Forskningsrådet bestemte seg for å gi ut et vitenskapsmagasin for barn og unge. Den populære 15-åringen feires med en jubileumsutgave i begynnelsen av mai, som gir vitenskapelige glimt og en kavalkade med godt Nysgjerrigper-stoff gjennom årene. I år vil også en ny Æresnysgjerriper kåres. I 1995 fikk Thor Heyerdahl denne æren. Leserne inviteres til å nominere tre av sine favoritter til tittelen Æresnysgjerrigper.

www.nysgjerrigper.no

(Foto: Shutterstock)

Nasjonalforeningens Hjertepris for 2008 er tildelt professorene Liv Hatle og Bjørn Angelsen. De to forskerne har siden midten av 1970-årene vært sentrale i utviklingen av ultralyddiagnostikken. Samarbeidet mellom dem, en ingeniør og en medisiner, har ført til at viktige diagnoser kan stilles tidligere og mer presist. H.M. Kong Harald V sto for overrekkelsen av prisen på 100000 kroner, i Universitetets aula i Oslo under åpningen av Nasjonalforeningens Hjerteaksjon 2008.

Forskningsminister Tora Aasland og utvalgets leder Steinar Stjernø. (Foto: Kristen Ulstein)

– Jeg er skeptisk til Stjernø-utvalgets hovedforslag om sammenslåing av dagens 38 læresteder til åtte–ti universiteter. Et for ensidig fokus på struktur vil kunne ta mye krefter og leder ikke nødvendigvis til målet om å styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet. Stjernø-utvalget, som har vurdert ny struktur for høyere utdanning, la fram sin innstilling 22. januar.

Det europeiske forskningsrådet ERC har bevilget 14 millioner kroner til den unge forskeren Stefan Leutgeb ved NTNUs senter for hukommelsesbiologi. Bevilgningen skal brukes til å drive forskning på årsaken til at eldre får Alzheimers sykdom.

Finansieringen fordeles på fem år med 2,8 millioner kroner årlig. Leutgebs arbeidsplass er ett av 21 Sentre for fremragende forskning (SFF) som har finansiering fra Forskningsrådet. Leutgebs søknad var blant 559 som gikk videre til evaluering av opprinnelig over 9000. I alt fem norske søknader gikk videre til andre evalueringsrunde, fordelt med to fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, to fra Universitetet i Bergen og én fra Universitetet i Oslo. ERCs «Starting Independent Researcher Grants» er en ordning i EUs 7. rammeprogram og retter seg mot fremragende forskere i etableringsfasen, basert i Europa, og er en slags europeisk parallell til Forskningsrådets ordning «Yngre fremragende forskere» (YFF).

(Foto: Bård Gudim)

Forskningsrådet etterlyser bedre samordning av bevilgninger til fornybar energi på tvers av sektordepartementene. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland hadde i januar et møte med Forskningsrådet og den politiske ledelsen i fem andre departementer med delansvar for forskning og utvikling (FoU) innenfor miljøvennlig energi. – Jeg har tidligere etterlyst en bedre koordinering mellom departementene når det gjelder FoU-budsjettene til dette viktige feltet, og det er derfor et viktig initiativ forskningsminsteren her har tatt, sier Forskningsrådets adm. direktør Arvid Hallén.

– Vi har store forventninger til at gode samordningsgrep, sammen med økte ressurser på grunnlag av klimaforliket, vil bidra til at Norge får en mer offensiv rolle når det gjelder å utvikle ny teknologi og sette i produksjon mer miljøvennlig energi.

– En svært god dag for norsk klima- og energiforskning. Klimautfordringene krever en kraftfull forskningssatsing for å gjøre omlegging til et klimavennlig samfunn, sa administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd om klimaforliket på Stortinget. – Det betyr 70 millioner mer til fornybar energi og CO₂-håndtering i år og 300 millioner mer neste år. Forskningsrådet har pekt på at energinasjonen Norge har gode ressurs- og kunnskapsmessige forutsetninger for verdiskaping knyttet til energi- og klimautfordringene, sa han

Norske forskningsmiljøers utstyr og infrastruktur må styrkes vesentlig for å få en mer offensiv innovasjonspolitikk. Dette er blant Forskningsrådets innspill til Innovasjonsmeldingen som Regjeringen har under utarbeidelse. «Moderne utstyr og infrastruktur er en effektiv måte å gjøre norske forskningsmiljøer internasjonalt konkurransedyktige på, og vil bidra til at de blir attraktive partnere for næringslivet, både norsk og utenlandsk», står det i innspillet.

Debatten om norsk skole har vært voldsom den siste tiden. Men hva vet vi egentlig om hva som skjer i skolen? Altfor lite, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, som nå vil ha mer kunnskap. Hun varsler at det skal settes i gang et nytt forskningsprogram for utdanningsforskning. Aasland sier til forskerforum.no at hun vil jobbe for at det blir satt av penger til programmet på statsbudsjettet for 2009.

– Elitetanken er i ferd med å slå rot i de danske universitetene. Det sa den danske vitenskapsministeren Helge Sander da han delte ut EliteForsk-priser til syv nye forskere i januar. Hver av forskerne mottok én million kroner hver som anerkjennelse for sin forskning. Det er tredje gang danskene arrangerer EliteForsk-konferanser og deler ut slike priser. Fra høsten av skal det også opprettes nye eliteutdannelser for de dyktigste ved de danske universitetene.

– I USA blir det fra høsten av ulovlig for forskere å skjule eller hemmeligholde negative forskningsfunn innenfor medisin. Alle forskningsresultater, både offentlig og privatfinansierte, må publiseres. Det krever en ny lov som innføres i september. – Det er svært positivt at dette nå skjer i USA. Også i Norge er et nytt og strengere lovverk for publisering av forskningsresultater på vei, sier direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, John-Arne Røttingen.

NTNU i Trondheim og Institutt for marin bioteknologi ved Universitetet i Tromsø deler likestillingsprisen for 2007 frå Kunnskapsdepartementet. Den nyoppretta prisen er på to millionar kroner og vart delt ut 22. januar 2008. Prisen går til den eller dei institusjonane som har dei beste tiltaka for å betre kjønnsbalansen i akademia. Det er Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning – som har vurdert søknadane og levert innstilling til departementet.

Det fattige afrikanske landet Malawi har klart å få vaksinasjonsprogrammene sine ut til en større del av innbyggerne enn India har klart. Dette til tross for at India har en stor industri som produserer vaksiner, samt et bedre helsevesen. Hvorfor er det slik? Dette har forskere ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo nå fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet for å finne en forklaring på, gjennom Forskningsrådets program Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC).

Fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i årene fremover. For første gang møttes de viktigste aktørene innenfor energi og miljø til en felles konferanse for å diskutere forskningsutfordringer og strategier for Norge. Det skjedde under Energiuka 5.–7. februar. Under åpningen av konferansen fikk olje- og energiminister Åslaug Haga overrakt den nasjonale forskningsstrategien Energi21 av innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft. Han har ledet et utvalg – der Forskningsrådet er representert – som gir anbefalinger om hvordan myndighetene kan sikre økt bærekraftig verdiskaping og forsyningssikkerhet innenfor energisektoren. Rapporten tar for seg forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi.