Bladet Forskning

Forskningsrådets hovedstyre har oppnevnt et nytt klageutvalg. Professor Aanund Hylland, Universitetet i Oslo (UiO), er valgt som leder, mens professor Kirsten Sandberg (UiO), 1. amanuensis Synne Sæter Mæhle, Universitetet i Bergen og direktør Odd P. Torset, Det Norske Veritas, er medlemmer. En søker som har fått helt eller delvis avslag på søknaden, kan klage til utvalget hvis søkeren mener at avslaget skyldes saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk.

Oljeraffineri i delstaten Washington. (Foto: Shutterstock)

Årets Science Week arrangert av Den norske ambassade i Washington i høst ble åpnet av regjeringens nye minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (se også s. 22). Det årlige arrangementet som er rettet mot forskningssamarbeid mellom Norge og USA, hadde i år klima- og polarforskning som tema.

Statsråden var i tillegg til det transatlantiske forskningssamarbeidet opptatt av nedgangen i antall norske studenter innenfor høyere utdanning i USA. Departementet vil sette i verk tiltak for å motvirke dette.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, var også til stede i Washington: – For å kunne gjøre banebrytende forskning er internasjonalt samarbeid helt avgjørende. Det integrerer ulike perspektiver, og på klimaområdet er norske og amerikanske forskere helt i verdenstoppen. Vi vil utvilsomt ha stort felles utbytte i et mer omfattende og tettere samarbeid med amerikanske forskere som er opptatt av mange av de samme problemstillingene som norske forskere på klimafeltet, sa han.

www.forskningsradet.no

(Foto: Bjarne Røsjø)

– Vi kommer til å fortsette med å presentere ambisiøse budsjettforslag for nordområdesatsingen, sa Forskningsrådets leder Arvid Hallén (bildet) på Nordområdekonferansen 2007 i Bodø i november. – Forskningsrådet har en visjon om at Norge i 2020 skal være en ledende forskningsnasjon i nordområdene, og det er nødvendig å satse kraftig på kunnskap og kompetanse for å nå dette målet. Ledelsen i Forskningsrådet ble derfor litt skuffet da statsbudsjettet for 2008 inneholdt en økning i bevilgningene på bare 20 millioner kroner, mens Forskningsrådets vekstforslag var på 300 millioner kroner.

Hallén gjorde det klart at Forskningsrådet – til tross for skuffelsen – fortsatt har store ambisjoner for nordområdene. Konferansen samlet ca 140 representanter for forsknings- og innovasjonsmiljøene i Nord-Norge, som skulle diskutere hvordan forskningsbasert innovasjon kan bidra til næringsutvikling i nord. Nordområdene har nemlig store muligheter for næringsutvikling, men også mange utfordringer som må løses. Når det gjelder petroleumsressursene, blir den store utfordringen å utnytte dem på en måte som bidrar til en bred samfunns- og næringsutvikling uten store miljøkostnader. Hallén la vekt på at næringsutvikling i nord ikke bare handler om petroleum, men også om fiskeri og havbruk, landbruk og reiseliv. – Mulighetene er store på alle områdene, men mulighetene kan bare realiseres gjennom å utvikle ny kunnskap og kompetanse.

www.forskningsradet.no

Må vi tvinges til å jobbe, under vedvarende trussel om fattigdom? Kan velferdsordningene bli så gode at mange slutter å jobbe? Er jobben så bra for oss at vi helst vil jobbe uansett? Dette var noen av temaene for årets store konferanse Hvorfor jobbe? i regi av Forskningsrådets programmer Velferd, Arbeidsliv og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) i november. Over 200 deltakere fra forvaltningen og forskningsmiljøene var møtt fram for blant annet å drøfte arbeid og identitet, kjønn og innvandring.

– Jeg tror ikke at insentiver alene får mennesker til å arbeide eller bli i jobb, sa sosialantropolog Tian Sørhaug på konferansen. – Vi satser for lite på å støtte opp om insentivsystemene på andre måter. Vi trenger også å styre gjennom autoritet og andre verdier.

Han viste til at arbeidet er en essensiell del av identiteten vår.

– Å jobbe gir en hel rekke rettigheter. Arbeidet gir oss eierskap til oss selv, og uten arbeidet er vi ikke. I andre sivilisasjoner jobber ikke de rike. Men i vårt samfunn må selv de rike jobbe for å vise at de er noe. Arbeidet har altså en høy tilleggsverdi utover pengene.

www.forskningsradet.no velg nyheter

Nyskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor blir prisbelønnet i Oppland fylke fra 2008. Prisen deles ut under Forskningsdagene 2008. Frist for forslag på kandidater er 1. februar 2008. Prisen er et pengebeløp, et kunstverk og et diplom som samlet er verdt minst 25 000 kroner. Det er fylkestinget som har opprettet prisen for å stimulere til økt innsats innenfor forskning og innovasjon i fylket.

Juryen består av representanter fra Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer, NHO, LO, Kommunenes Sentralforbund, Innovasjon Norge, Oppland fylkeskommune og Forskningsrådet.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) ber Kunnskapsdepartementet om at det skal arbeides for at sektoren igjen skal få ta i bruk øremerking som et likestillingstiltak. Øremerkede stillinger bør ikke begrenses til bare å gjelde doktorgradsstipender og post.doc.-stillinger, mener UHR. Utfordringene når det gjelder å integrere kvinner blir større jo høyere opp i stillingshierarkiet man kommer. I 2003 fastslo EFTA-domstolen at øremerking av professorater til kvinner stred mot EØS-avtalen. Nå er EUs rammedirektiver endret i en retning som kunne hatt betydning for dommen.

www.uhr.no

Omsorgsforskningen innenfor Forskningsrådets Program for helse- og omsorgstjenester er blitt styrket med 15 millioner kroner for 2008. Av disse er fem millioner øremerket oppfølging av Demensplan 2015, og tre millioner skal gå til opprettelse av tre nye sentre for omsorgsforskning. Alle høyskoler som utdanner helse- og sosialpersonell, inviteres til konkurranse om funksjonen som regionalt Senter for omsorgsforskning.

www.forskningsradet.no

Utviklingsminister Erik Solheim og forskningsminister Tora Aasland har lansert regjeringens nye satsing på Latin-Amerika. Det betyr blant annet at Forskningsrådet får 15 millioner kroner i 2008 til et nytt forskningsprogram for Latin-Amerika. Fram til jul skal det arbeides videre med organisering og konkrete handlingsplaner, og etter planen skal de første midlene lyses ut første kvartal 2008. - Satsingen innebærer midler som skal brukes både til å bygge opp kunnskap om Latin-Amerika i Norge, og til å stimulere til økt samarbeid med kunnskapsmiljøer i Latin-Amerika. - Vi vil bruke denne satsingen til å profilere Norge som kunnskapsnasjon, sa forskningsminister Tora Aasland.

– Stadig flere norske studenter reiser til Latin-Amerika. Det er viktig at vi også kan trekke studenter og forskere fra Sør-Amerika til Norge, sa hun.

www.forskningsradet.no

(Foto: Haagen Waade)

I forrige utgave av Bladet Forskning (nr. 3/07) ble Sentre for fremragende forskning presentert. Ved en inkurie ble en feil versjon av manuskriptet om Centre for the Biology of Memory (CBM) trykket. Her følger riktig versjon.

– CBM bruker studier av hukommelsen som en innfallsport til å forstå nevrale nettverk. I motsetning til de fleste andre kognitive funksjoner kan hukommelse studeres og måles i forsøksdyr med hjernesystemer ganske like våre egne. Senteret er eksplisitt orientert mot grunnforskning, men en generell forståelse av hvordan hjernesystemer behandler informasjon vil også bidra til bedre forståelse og behandling av nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom, sier senterleder Edvard Moser.

CBM har etablert seg som et internasjonalt ledende senter for studier av hukommelsesbiologi og nevrale nettverksfunksjoner.
Senteret har tre forskere i faste stillinger
(May-Britt Moser, Edvard Moser og Menno Witter, fra 2007).

I løpet av sine første fem år har CBM bidratt til å avklare hvordan nervecellene i den normale hjernen samarbeider for å lagre hukommelse. Forskerne har vist hvordan hukommelse produseres i hippocampus og omkringliggende hjernestrukturer, og de har funnet den nevrale mekanismen for stedsans. Oppdagelsen av gitterceller (gridceller) blir karakterisert som et av de største fremskrittene i forståelsen av hjernefunksjoner de siste tiårene.

Siden etableringen i 2002 har gruppen publisert 12 artikler i Nature og Science. May-Britt Moser og Edvard Moser har fått Alden Spencer-prisen i New York og Liliane Bettencourt-prisen i Paris, og Marianne Fyhn har fått Lindsley-prisen for beste doktorgradsavhandling i neuroscience. Senteret har en jevn rekruttering fra de internasjonalt beste forskermiljøene. I 2007 fikk Senteret status som det fjerde Kavli-instituttet i neuroscience, sammen med tre amerikanske eliteuniversiteter.

(Foto: Arne B. Langleite)

Professor Idun Reiten ved Institutt for matematiske fag ved NTNU har mottatt Forskningsrådets høyeste anerkjennelse for fremragende forskning: skulpturen Møbius av Aase Texmon Rygh og 500 000 kroner. Prisvinneren har gjennom en årrekke vært en av Norges fremste matematikere. Fagområdet er algebra, og spesialområdet er representasjonsteori for algebraer. Hun beskrives som en person med en enestående evne til å finne overraskende sammenhenger og trekke ut essensielle egenskaper i de underliggende algebraiske strukturene.

(Foto: Arne B. Langleite)

Forskningsrådets formidlingspris for 2007 er tildelt professor Egil Lillestøl, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen. Prisen er på 200 000 kroner. Prisen er en belønning for forskningsformidling av særlig høy kvalitet. Lillestøl har i over 25 år drevet utstrakt formidling av grunnleggende fysikk for både skoleelever og publikum. Juryen mener at det ligger stor faglig kunnskap og sterk faglig integritet bak Lillestøls formidlingsaktivitet.

de fleste andre høyere utdanningsinstitusjoner, at gjennomsnittsalderen på de ansatte kryper oppover. Mange nærmer seg pensjonistalderen. Nå har universitetet satt igang et prosjekt som skal gi seniorene en ny vår, og motivere dem til å fortsette i jobben. Erkjennelsen er at seniorene er et «helt bibliotek av kunnskap» som man ikke så lett bør gi slipp på.

Forskningsrådet har utarbeidet en policy for medisinsk og helsefaglig forskning for perioden 2007–12. Den gir en kort omtale av status og utfordringer for fagene, med utgangspunkt i helsetilstanden i befolkningen og helsetjenestebehov. Bedre utnyttelse av norske helseregistre og biobanker og samarbeidspotensialet knyttet til translasjonsforskning og tverrfaglighet er utfordringer som fremheves. Policyen munner ut i en konkretisering av mål og prioriteringer.

Oslo Bursa – ossosat buohkaide er den samiske tittelen på Aksjer for alle. Å få utviklet en samisk versjon av dette informasjonsheftet er et forsøk på å utvide språket på nye fagområder. Innen økonomi har det hittil vært gjort svært lite innen terminologiutvikling på samisk. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt under Finansmarkedsfondet, som finansierer forskning og allmennopplysning innenfor finansmarkedsområdet.

Fnstitutt for samfunnsforskning har fått ny direktør. Statsviteren Ann-Helén Bay tiltrådte stillingen 1. oktober. Hun overtar etter Fredrik Engelstad, som har ledet instituttet siden 1986. Bay har mangeårig forskerbakgrunn, blant annet fra NOVA, Stanford University og Høgskolen i Oslo. Hun har også vært involvert i en rekke prosjekter som tar for seg innholdet i reformer og politiske tiltak. Blant annet var hun med i det såkalte Rattsø-utvalget som utredet NAV-reformen.

Eurostars – den europeiske «mesterligaen» for ambisiøse og vekstkraftige små og mellomstore forskningsbedrifter – er i gang. Eurostars-programmet er etablert etter initiativ fra EUREKA, og er opprettet sammen med Europakommisjonen og 27 av EUREKAs medlemsland, deriblant Norge. Norske myndigheter har satt av to millioner euro, om lag 16 millioner kroner, til Eurostars hvert år de neste syv årene. I tillegg kommer midler fra EUs rammeprogram for forskning og utvikling, slik at det totalt ligger rundt 150 millioner kroner i potten for norske SMB-er som vinner fram i konkurransen. Første søknadsfrist er 8. februar 2008.

www.forskningsradet.no