Bladet Forskning

«Endelig et verktøy for korrekt henvisningsteknikk og litteraturlisteføring!» Det skriver forlaget Transit om Wenche Blombergs nye bok Litteraturlisteguiden VADE MECUM. Her får man, ifølge forlagets vaske-
seddel, vite alt man trenger å vite om emnet. Blomberg fikk Forskningsrådets formidlingspris i 2006.

www.transit.no

Det Norske Videnskaps-Akademi feiret sitt 150-årsjubileum 3. mai. I forbindelse med jubileet utgis boken Elitisme på norsk. Den omhandler perioden 1945–2007 og er skrevet av historiker Kim Gunnar Helsvig, tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

www.dnva.no

(Foto: Shutterstock)

4. og 5. juni finner Den internasjonale klimakonferansen sted i Tromsø med universitetet som vertskap, i forbindelse med Verdens miljøverndag. – Det er normalt byer som Barcelona og San Francisco som får æren av å være vertsbyer for Verdens miljøverndag. I år markeres dagen i 100 land over hele verden, men hovedmarkeringen skjer i Tromsø, sier direktøren ved Norsk polarinstitutt, Jan Gunnar Winther. Tromsø får i den anledning besøk av kronprins Haakon, biskop Desmond Tutu, FNs klimautsending Gro Harlem Brundtland, statsminister Jens Stoltenberg og flere statsråder, samt en rekke fremstående klimaforskere. Leder for FNs klimapanel, Rajendra K. Pachauri, skal holde foredrag. Konferansen er åpen for alle som er interessert i miljøvern.

http://uit.no/nyheter/tromsoflaket

Prorektor Gerd Bjørhovde ved Universitetet i Tromsø tar over som ny leder av Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (KiF) etter professor Kari Melby. I mars avsluttet den første komiteen, nedsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004, sin virksomhet etter å ha levert inn sluttrapporten Kjønnsbalanse i Akademia – gylne muligheter. KiF-komiteen skal fremdeles støtte opp om og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til integrering av likestillingsarbeidet ved institusjonene i universitets- og høyskolesektoren. Det nye nå er at komiteen også skal jobbe opp mot forskningsinstituttsektoren, en sektor som ikke var en del av den tidligere komiteens virkeområde. Det nye mandatet legger også vekt på at komiteen skal samarbeide tett med Forskningsrådet og KILDEN, og at aktører og institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttsektoren, departementer og Forskningsrådet skal kunne søke bistand og råd fra komiteen. Se Skriver kvinnehistorie.

(Foto: Eksportutvalget for fisk)

Russland er i dag det viktigste markedet for norsk sild, men nå er russiske kvinner i ferd med å endre livsstil og forbruksmønster. Dette kan føre til større etterspørsel etter hurtigmat og ferdigmat, skriver forskning.no. Det er forskerne Pirjo Honkanen og Gøril Voldnes ved Fiskeriforskning som antar dette. De har intervjuet 21 kvinner fra Moskva om deres matvaner. Alle intervjuobjektene sa at de liker sild, men at de sjeldnere og sjeldnere velger dette som hverdagsmat. De unge kvinnene som ble intervjuet, bruker mindre tid på tradisjonell mat, og velger heller nye og internasjonale retter. Intervjuene er en innledende undersøkelse til et større prosjekt om russiske matvaner som starter i vår. Prosjektet finansieres av Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

www.forskning.no

Abelprisen for 2007 gikk til Srinivasa S.R. Varadhan fra Courant Institute of Mathematical Sciences, New York. Varadhan mottok prisen for sitt grunnleggende bidrag til sannsynlighetsteori og særlig for å ha skapt en enhetlig teori for store avvik. HM Kong Harald overrakte vinneren prisen for 2007 i Universitetets Aula 22. mai.

www.abelprisen.no

Professor Unni Wikan ble tatt opp som nytt medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi under en høytidelig seremoni i mai. Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet 1857 og er en frittstående, landsomfattende og tverrfaglig organisasjon.

www.dnva.no

(Foto: Susanne Moen Stephansen)

Forskningsrådets program Idrett, samfunn og frivillig organisering holdt sin avslutningskonferanse i Ibsenhuset i Skien 10. mai. Det ble presentert interessante funn fra forskningsprosjektene, og morgendagens idrettsutfordringer ble satt på dagsordenen, blant annet idrett som integrasjons- og mestringsarena, fordeling av spillemidlene og hvilke forventninger vi bør ha til idrettsanlegg.

Professor og forskningsdekan Ingar Olsen ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har fått en ny anaerob bakterieart, Peptoniphilus olsenii, oppkalt etter seg, fordi han har bidratt mye til vår kunnskap om anaerob bakteriologi. Forslaget er fremsatt av en gruppe medisinske mikrobiologer ved VA Medical Center West Los Angeles og UCLA School of Medicine Los Angeles i aprilutgaven av Journal of Clinical Microbiology. Olsen har tidligere fått en ny anaerob bakterieslekt oppkalt etter seg, Olsenella, der artene Olsenella uli, Olsenella profusa og Olsenella oviles inngår, melder UNIFORUM.

Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter as

11. juni 2007 nedlegges grunnsteinen for Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Om to år kan Samisk høgskole flytte fra gamle militærbrakker til et flott nybygg. Bygget skal bli et kunnskapssenter for hele Sàpmi – Sameland. I midten vil det ligge et stort auditorium med tilstøtende bibliotek og kafeteria. Ellers blir det lokaler for journalistutdanningen, naturfag, samfunnsfag og språkfag. Senteret vil også få et eget galleri, og i tillegg kollokvie- og undervisningsrom.

Ideen bak bygningen i Kautokeino er å la hus og landskap bli vevd sammen. Arkitekturen er dristig og formen funksjonell, samtidig som bygget trekker tråder bakover til den samiske kulturtradisjonen.

Nybygget er så langt kanskje mest kjent fordi rektor for Samisk høgskole, Mai-Britt Utsi, overnattet i en lavvo på byggetomten sammen med en representant for Statsbygg – for å spørre de underjordiske om lov til å reise bygget. Det var et skikkelig ruskevær natten da forespørselen ble fremført. Et dårlig varsel. Men utpå morgenkvisten kom en diger edderkopp krabbende og la seg til rette i en firkant markert utenfor lavvoen. Det varslet godt, og rektor kunne gi klarsignal for byggingen.

Samisk høgskole ble etablert i 1989 og har i dag om lag 260 studenter og 52 tilsatte. Høyskolen er en av 25 statlige høgskoler i Norge. Skolens hovedspråk er samisk både i undervisningen, administrasjonen og blant de ansatte og studentene. Hvert år gir skolen 17–20 forskjellige studietilbud.

Det 8637 kvadratmeter store vitenskapsbygget får en prislapp på 276 millioner kroner. Bygget skal, i tillegg til flere fagutdanninger, romme en rekke samiske institusjoner som Opplærings- og språkavdelingen i Sametinget, Samisk arkiv, Nordisk Samisk Institutt og Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Leverandørindustrien til olje-og gassektoren på Sørlandet opplever historisk gylne tider. Nå har bedriftene, flere av dem best i verden på sitt felt, dannet klynge og tatt i bruk foresightmetodikk for å være i toppen og på offensiven, også i fremtiden. Gjennom samlinger i bransjenettverket Norwegian Offshore & Drilling Engineering (NODE) har bedriftslederne selv vært med på å utvikle scenarier som viser hvordan det kan gå med bransjen og regionen, og på å diskutere hvordan klyngen bør forholde seg. Scenariearbeidet har vært en nyttig erfaring for deltakerne, som vil gå videre med dette, sier prosjektleder Kjell Johannessen. – NODE-prosjektet utvikler en helt ny type samspillsarena som Forskningsrådet ser på som kreativ og fremtidsrettet. Det er første gang, som vi vet om, at næringsklyngesamarbeid kombineres med foresightmetodikk, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Simulaskolen – Simula School of Research and Innovation AS – ble formelt stiftet 8. mai 2007 etter lengre tids planlegging. Skolen tar mål av seg til å bli en av Europas fremste produsenter av IKT-doktorander og vil være tilknyttet Universitetet i Oslo. Simulasenteret mottok i desember 2006 en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på 5 millioner kroner til oppstart av Simulaskolen som et eget aksjeselskap.

 – For oss har det vært veldig viktig med statlig støtte til prosjektet – det dreier seg tross alt om akademisk utdanning – men når staten har gått foran har andre fulgt opp, og det har medvirket til at vi også har fått med oss næringslivet, sier Kristin Vinje, som skal lede Simulaskolen.

Europeiske forskere har vært svært entusiastiske til den første utlysningen fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Etter at søknadsfristen for såkalte Starting Grants gikk ut 25. mai har det kommet inn hele 9167 søknader. 60 er norske. European Research Council, som ble opprettet i februar i år, har et budsjett på 7,5 milliarder euro fordelt på syv år, og skal i hovedsak finansiere grunnforskning.

www.europa.eu

NordForsk har lyst ut midler til tre nye støtteordninger: et mobilitetsprogram for stamcelleforskere, et program for felles nordisk bruk av forskningsinfrastruktur og en koordineringsaktivitet – NORIA-net – som har som målsetting å styrke samarbeidet mellom forsknings- og innovasjonsfinansierende organer i de nordiske landene.

Forskningsrådet har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet nedsatt et utvalg som skal utrede muligheter og risiko knyttet til utnyttelse av norske thoriumforekomster som brensel i kjernekraftverk. Rapporten skal være klar i løpet av året. Professor Mikko Kara, som er visepresident i den uavhengige ekspertorganisasjonen VTT i Finland, skal lede thoriumutvalget.

Nettportalen www.forinn.no er en ny kunnskapsbase for alle som arbeider med forsknings- og innovasjonspolitikk. Portalen er et svar på en utvikling med økende interesse for det analytiske grunnlaget for norsk kunnskaps-, forsknings- og innovasjonspolitikk, og drives i samarbeid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA.

Landets første 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er offisielt i gang. De neste åtte årene vil Forskningsrådet bruke en milliard kroner på dette samarbeidet mellom forskning og næringsliv, for å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider tett med innovativt næringsliv. Sentrene er i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og på Kjeller.

(Foto: Brita Skuland)

Bjørn Hallstein Holte (17) fra Nesbru videre-
gående skole vant Forskningsrådets premie «En drømmedag med en forsker» i årets Unge Forskere-konkurranse. 29 elever fra ungdomsskole og videregående ble premiert i årets konkurranse. I tillegg til Unge Forskere-prisene og ekstrapremien fra Forskningsrådet delte Fritt Ord ut pengepremier i en egen ungdomskonkurranse.

Kjemiprofessor Kenneth Ruud ved Universitetet i Tromsø får Dirac-medaljen som den første nordiske forskeren noensinne. Medaljen er en internasjonal pris innenfor fagfeltet teoretisk og beregningsorientert kjemi, og er oppkalt etter den engelske grunnleggeren av kvantemekanikk, Paul Dirac. Kenneth Ruud er leder for ett av de nye Sentrene for fremragende forskning (SFF), Center for Theoretical and Computational Chemistry.

Et kjempeløft for å gi ansatte i barnehage og skole kompetanseheving. Det er Forskningsrådsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PRAKSISFoU) i et nøtteskall. Med et budsjett på 150 millioner kroner er programmet den største satsingen på utdanningsforskning noen gang. Bakgrunnen for programmet er en erkjennelse hos myndighetene av at både barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning har stort behov for kvalitetsheving, forteller programstyreleder professor Svein Lorentzen ved NTNU. Vinteren 2007 hadde programmet en søknadsrunde for lærerutdanningsinstitusjoner tilknyttet barnehager og grunnopplæring. Programstyret fordelte nye midler 30. mai. Siste utlysningsrunde vil være over sommerferien, og da rettet mot barnehagesektoren.

Maneten Periphylla kan bli mat for mennesker. Mange kinesere spiser maneter, som anses å være en delikatesse. Firmaet Su San på Frøya, eid av blant andre Mr. Lee Chul Ho («Nudel-Lee»), skal sammen med SINTEF-forskeren Kesheng Wang forsøke å lage menneskemat av den ellers plagsomme skapningen. Kesheng arbeider med produksjonsteknologi ved SINTEF. Han fikk mat-ideen da han leste i avisen om de store forekomstene av Periphylla i Trondheimsfjorden. Med støtte fra Forskningsrådet er det blitt mulig å sette i gang samarbeidet. Kompetansemegler i Trøndelag, Terje Bakken (SINTEF), mente prosjektet var så lovende at han fikk skaffet penger til de innledende undersøkelsene.