Bladet Forskning

For andre år på rad er forskningsmagasinet Gemini kåret til beste eksterne bedriftsblad av Kommunikasjonsforeningen. NTNU og SINTEFs magasin tok den gjeveste prisen i konkurranse med rundt 100 andre bedriftsblader. I sin begrunnelse sier juryen: «Gemini vinner fordi bladet ikke er svakt på ett eneste av juryens 18 kriterier. Gemini setter dagsorden og er seksjonert, planlagt, redigert og gjennomført på høyeste nivå.»

www.ntnu.no/gemini

(Foto: Nils Petter Dale)

HM Kongen åpnet 26. april Svalbard forskningspark. Forskningsparken skal bidra til å styrke norsk polarforskning ytterligere og blir en viktig inngangsport for alle som vil benytte Svalbard som plattform for forskning, både norske og utenlandske forskere. Forskningsrådet har glede av at forskningen på Svalbard blir mest mulig koordinert. Derfor har Rådet gitt forskningsparken 250 000 kroner i gave. Pengene er øremerket samarbeidsprosjekter mellom institusjonene i parken.

Gunnar Sand, nåværende direktør i SINTEF, blir ny direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Med sin bakgrunn fra teknologimiljøet og sin interesse for Svalbard bidrar han til å styrke UNIS’ rolle i den nasjonale satsingen på nordområdene, sier styreleder Kjell A. Sælen. Sand overtar stillingen etter Lasse Lønnum, som blir universitetsdirektør ved Universitetet i Tromsø.

ILL.: JON SOLBERG

Helseminister Sylvia Brustad har sendt et forslag til endringer i bioteknologiloven ut på høring. Selve lovforslaget kommer senere. Regjeringen vil tillate forskning på overtallige befruktede egg, inkludert stamcelleforskning. Videre vil den tillate genetiske undersøkelser (PGD-diagnostikk) av befruktede egg før de settes inn i livmoren ved alvorlige arvelige sykdommer. Regjeringen vil også tillate vevstyping i forbindelse med PGD-diagnostikk, slik at et barn kan fødes for å behandle et sykt søsken.

Norges forskningsråd har i samarbeid med Innovasjon Norge sett på hvordan Norge kan tiltrekke seg mer av utenlandske bedrifters forskningsaktiviteter. I vår ble tiltaksplanen «Invent in Norway» levert. I planen anbefales det en målrettet profilering av norske forsknings- og næringsmiljøer direkte mot utvalgte selskaper i utlandet. Til dette foreslår utrederne at Regjeringen oppretter en ny «Invent in Norway»-enhet med et eget sekretariat.

Den danske regjeringen bevilger 11 milliarder danske kroner mer til forskning i perioden 2007–10. I tillegg skal det satses 2,1 milliarder kroner på innovasjon. Opptrappingen innebærer at Danmark vil nå målet om at det offentlige skal investere én prosent av BNP i forskning og utvikling innen 2010.

Kongeparet, utenriksministeren og en delegasjon fra Forskningsrådet besøkte 4. april CERN ved Genève, verdens største senter for forskning på partikkelfysikk. Besøket ga Kongeparet og utenriksministeren et innblikk i grunnforskningen som håndterer de mest fundamentale spørsmålene: Hva består vi og universet av – og hva skjedde i øyeblikkene etter Big Bang? Gjestene fikk også treffe norske ansatte og gjesteforskere ved CERN, samt representanter for norsk næringsliv med leveranser til CERN.

www.cern.ch

(Foto: EVA BRÆND)

Roy Gabrielsen har sagt opp sin stilling som direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet. Han er tilbudt en stilling som professor i petroleumsgeologi ved Universitetet i Oslo (UiO). – Jeg har ikke aktivt søkt meg bort fra Forskningsrådet, men jeg finner denne stillingen så attraktiv og forskningsmessig utfordrende at jeg har valgt å akseptere tilbudet, sier Gabrielsen, som nå vil vie seg til forskningsfeltet forkastninger og deres innflytelse på gjennomstrømning i olje- og vannreservoarer. Gabrielsen begynner i stillingen 1. september.

(Foto: Bård Gudim)

Regjeringen foreslår å opprette et nytt nasjonalt utvalg som skal granske påstander om uredelig forskning, uansett fagområde. I tillegg lovfestes eksisterende komiteer for forskningsetikk. Med lovforslaget tar man sikte på å etablere et nasjonalt støtteapparat for forskningsinstitusjoner og for forskersamfunnet. – Jeg har tillit til norsk forskning, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal, men samtidig kan vi ikke se bort fra at uredelighet i forskning forekommer.

Forskningsrådet har nå lagd en foresightrapport som setter fremtidens teknologiutvikling under debatt. Fem foresightprosjekter er utgangspunktet: Energi 2020+, Norsk havbruksnæring fram mot år 2020, Biotek Norge 2020, Avanserte materialer 2020 og UTSIKT. Rapporten fokuserer på to temaer som er relevante for både energi, IKT, bioteknologi, havbruk og materialeforskning, nemlig den nye tverrfagligheten og samspillet mellom forskning, teknologi og samfunn.

ISBN 82-12-02267-6

21 forskningsfestivaler i 18 land utveksler i år for første gang formidlingsarrangementer over hele Europa. Prosjektet kalles «WONDERS 2006» (Welcome to Observations, News & Demonstrations of European Research & Science). Hovedaktiviteten er «The Carousel of Science» der Norge får tre arrangementer fra den katalanske forskningsfestivalen i Barcelona, og sender tre arrangementer til Festival della Scienza i Genova. Arrangementene i Norge finner sted under Forskningsdagene fra 22. september til 1. oktober.

www.wonders.at

Ifølge tall fra EUs statistikktjeneste har Island og Finland Europas høyeste antall forskere i forhold til antall yrkesaktive. I 2003 var 2,24 prosent av alle yrkesaktive på Island forskere. Tallet i Finland var 2,09. Tilsvarende tall for hele EU var 1,44 prosent. I Norge er det 1,58 prosent forskere. Island og Finland kommer godt ut også i næringslivet. Det er 1,3 prosent forskere i næringslivet i Finland, og 0,81 prosent på Island. Tilsvarende tall for Norge er 0,67 prosent.

Kunnskapsdepartementet har nå fastsatt retningslinjer som skal gjelde når det blir gitt private gaver til forskningen. Ordningen, som ble foreslått i Forskningsmeldingen, går ut på at staten skal bidra med 25 prosent i gaveforsterkning ved gaver på over fem millioner kroner. For å utløse gaveforsterkningen må gavene gå til langsiktig grunnleggende forskning. Ordningen gjelder kun gaver gitt til Forskningsrådet, Det Norske Videnskaps-Akademi, universitetene eller til høyskoler med rett til å tildele doktorgrad.
Det var opprinnelig satt av 50 millioner kroner til ordningen, men i revidert nasjonalbudsjett ble Forskningsrådet bedt om å sette av ytterligere 100 millioner kroner ved å omdisponere penger fra avkastningen av Forskningsfondet. Kunnskapsmininster Øystein Djupedal forsikrer at det ikke er snakk om å kutte i midlene til grunnforskning for å få til dette.

www.odin.dep/kd

Likningsmyndighetene vurderer å gå bort fra skattefritak for forskningsinstitutter. Dette mener Forskningsrådet er uhensiktsmessig og har skrevet et brev til Kunnskapsdepartementet om saken. Bakgrunnen er at Trondheim overlikningsnemd bestemte seg for at SINTEF ikke lenger skulle omfattes av unntaket fra skatteplikt i skatteloven. Forskningsinstituttet er bedt om å betale inntekts- og formuesskatt fra og med skatteåret 2001. Hvis dette vedtaket blir stående, kan det få dramatiske konsekvenser for alle liknende forskningsinstitutter som til nå har vært unntatt skatteplikt. Det dreier seg om rundt 60 institutter. Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, mener dette vil føre til en svekkelse av instituttene, i stedet for en styrking slik Regjeringen går inn for i Forskningsmeldingen.

ILL.: GEOATLAS

Utkastet til Forskningsrådets nordområdestrategi «Forskning i og for nordområdene» har nå vært ute på høring hos relevante aktører. Høringsfristen var 15. mai. Vedtak blir forhåpentligvis sommeren 2006. Forskningsrådet ønsker å prioritere fem utfordringer i nordområdene: petroleumsvirksomhet i nord, miljø og marine ressurser, innovasjon og næringsutvikling, livsvilkår i nord og utenrikspolitikk og den arktiske dimensjonen.

Kaynia Narges fra Oslo fikk førstepris i årets Unge Forskere-konkurranse, sammen med Mats Indrefjord Høllesli og Geir Indrefjord Høllesli fra Stavanger og Martin Rydland fra Trondheim. Førstepremien er et stipend på 10 000 kroner. Narges fikk prisen i naturvitenskapelig klasse for prosjektet: «Effect of underwater barrier on speeds of Tsunami wave». De tre øvrige prisvinnerne fikk prisen i humanistiske fag for en analyse av KrFs og Aps valgprogrammer for 1945, 1973 og 2005. Forskningsrådets pris «En drømmedag med en forsker» gikk til Ivan Potapenko, Helle Tveit Håland og Magnus Lode Roscoe fra Stavanger. De har utviklet en ultralydbasert metode som blant annet kan brukes til å karakterisere boreslam i oljeindustrien.

EU er nå inne i godkjenningsprosessen for det 7. rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling (7RP). Holder fremdriftsplanen kan rammeprogrammet vedtas senest i begynnelsen av desember i år.

Så langt har den store spenningen vært knyttet til hvor stort budsjett rammeprogrammet vil få. Dette er nå fastsatt til 54,5 milliarder euro, en økning på 60 prosent i forhold til det sjette rammeprogrammet. Dette er lavere enn Europakommisjonens forslag, men reduksjonen vil ikke bety at noen aktiviteter vil bli tatt ut av programmet.

Kommisjonen arbeider nå med utformingen av arbeidsprogrammene (work programs) for de enkelte delaktivitetene i 7RP. Disse skal danne grunnlaget for utlysningene av forskningsmidlene. De første utlysningene kommer ventelig i desember i år. Arbeidsprogrammene skal være kommet til et viktig konkretiseringsnivå allerede i midten av juli.

Forskningsrådet har bidratt aktivt med å gi nasjonale innspill til 7RP. Rådet prioriterer nå å kunne påvirke innholdet i arbeidsprogrammene. Innspillene går til Brussel via mange kanaler. Viktigst er dialogmøtene mellom norske «landslag» og Kommisjonen. «Landslagene» har bestått av institusjons- og forskningsledere ved et antall norske FoU-miljøer. Så langt har fem slike møter vært arrangert. Det har vært innenfor «trygg mat», «miljø», «medisin», humaniora» og «materialteknologi». Serien avsluttes i juni 2006 ved at Forskningsrådets programstyre for energiforskning møter Kommisjonens ledelse for dette feltet. Signalene fra disse møtene er positive. – Gjennomslagene vil vise seg når arbeidsprogrammene godkjennes av Kommisjonen i november/ desember, sider avdelingsdirektør Simen Ensby.