Bladet Forskning

  • Nytt nettsted for Norut

    Norut Gruppen AS og alle datterselskapene har fått nye nettsider. Nettstedet inneholder nyhetsstoff og oppdatert informasjon om selskapenes forskningsvirksomhet. Norut er et forskningskonsern som driver forskning på et bredt spekter av fagområder. Konsernet består av et morselskap og seks datterselskaper, og har rundt 300 ansatte i Tromsø, Alta, Narvik og Bergen.

    Internett: www.norut.no

  • Årets Nysgjerrigper kåring 2004

    (Foto: Stockbyte) Forskningsrådet inviterer hvert år klasser eller grupper av elever i 1.–7. klasse til å delta i forskningskonkurransen «Årets Nysgjerrigper». Fristen for å sende inn prosjekter er 1. mai. Prisen deles ut under Venuspassasjen 8. juni i Frognerparken, mens Venus glir forbi solen. Sist gang dette fenomenet var synlig fra Norge var i 1769. Arrangementet er et samarbeid mellom Nysgjerrigper, Astrofysisk institutt og Norsk Astronomisk Selskap.

    Internett: www.nysgjerrigper.no

  • IT-prosjekter sprenger budsjetter

    (Foto: PhotoDisc) En undersøkelse gjort ved Simula Research Laboratory viser at IT-prosjekter som blir gjennomført i privat og offentlig sektor, opplever overskridelser på 24,6 milliarder kroner i året. I undersøkelsen er det gjort dybdeintervjuer med en rekke sjefer og prosjektledere i IT-bransjen om temaet. Tre av fire IT-prosjekter sprenger budsjettrammene. I offentlige etater er overskridelsene i gjennomsnitt på 67 prosent. IT-prosjekter i private bedrifter overskrides i gjennomsnitt med 21 prosent.

    Internett: www.simula.no

  • Simula viktig for IT-Fornebu

    Nærings- og handelsdepartementet har fått utarbeidet en ekstern statusrapport om IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Den konkluderer med at etableringen av forskningsenheten Simula Research Laboratory på Fornebu har vært viktig. Blant annet fordi Simula har sikret senteret en solid forankring i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Også Simulas internasjonale orientering er positiv, fordi forskningssenteret blir attraktivt for utenlandske forskere.
  • Meld inn kandidater til Holbergprisen

    En ny forskningspris på 4,5 millioner kroner deles ut i samfunnsviteren og humanisten Ludvig Holbergs navn 3. desember 2004. Styret for Ludvig Holbergs minnefond leter nå etter kandidater innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen deles ut til en eller flere forskere som har bidratt med internasjonalt anerkjente bidrag innen ett eller flere av disse fagområdene. I tillegg deler minnefondet ut Nils Klimprisen pålydende 250 000 kroner, for yngre nordiske forskere innen de samme fagene som Holbergprisen. Styret for Ludvig Holbergs minnefond oppfordrer nå professorer ved universiteter eller forskningsinstitusjoner innenfor de nevnte fagområdene til å nominere kandidater til både Holbergprisen og Nils Klimprisen. Nominasjonene må være styret i hende innen 1. mai 2004.

    Internett: www.holberg.uib.no

  • PET fra feil departement

    I Forskning nr. 1/04 på side 12 er det en notis om at Norge har fått viktig utstyr for medisinsk bildediagnostikk. Helsedepartementet er nevnt som en av tre finansiører av PET (positron-emisjon-tomografi)-utstyret. Det er imidlertid Utdannings- og forskningsdepartementet som er med på finansieringen. Helsedepartementet har ikke vært med på å bevilge direkte til dette. De to andre medfinansiørene er Amersham Health og Forskningsrådet, og totalt koster utstyret ca. 100 millioner kroner.
  • Får vi bedre leger?

    (Foto: Stockbyte) Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo innførte i 1996 en ny studieordning. Det innebar blant annet undervisning i små grupper og tidlig pasientkontakt. Målsettingen er å få studentene mer aktive og ta større ansvar for egen læring. Visjonen er å utdanne mer selvstendige studenter, som er forberedt på et yrkesliv med behov for kontinuerlig faglig oppdatering og kompetanseøkning – såkalt livslang læring. Men skaper denne nye studieordningen annerledes leger? Legeforeningens forskningsinstitutt og Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) samarbeider med Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo om en evaluering som skal gi svar på dette. Evalueringen vil være inndelt i flere faser og vil totalt strekke seg over 15 år.
  • Pris for forskning på lymfekreft

    (Foto: Margrethe Svedal) Kong Olav Vs kreftforskningspris 2004 er tildelt professor, dr.med. Erlend B. Smeland, ved Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet. Prisen blir delt ut i regi av Kreftforeningen. Han får prisen for forskning på lymfekreft og lymfocytter. Smeland er leder for Institutt for kreftforskning og professor ved Universitetet i Oslo. Han er også leder for Regionalt Nettverk for Forskning og Utvikling i Helse Sør Regionalt helseforetak. Smeland er en av dem som gjennom flere år systematisk har arbeidet for å satse mer på overføring av kunnskap fra grunnforskning til praktisk medisin. Prisen på 500 000 kroner vil prisvinneren bruke til innkjøp av utstyr og forskningsopphold hos samarbeidspartnere i USA.
  • Bidrag til helse i u-land

    (Foto: Stockbyte) Forskningsrådet har nå lyst ut midler til forskning som kan bidra til å bedre helsetilstanden og levevilkårene for befolkningen i Sør. Hensikten med å satse på global helseforskning er blant annet å bidra til at Norge tar et nasjonalt ansvar for forskning knyttet til fattigdomsrelaterte sykdommer.
  • Ny dansk forskningsrådsstruktur

    Fra januar fikk Danmark en ny struktur for det forskningsrådgivende systemet. De tre sentrale organene i det nye rådssystemet er Det strategiske forskningsråd, Det frie forskningsråd og Koordinationsutvalget for forskning. Det strategiske forskningsrådet skal støtte forskningen innenfor politikk og gjøre strategiske satsinger synlige i samfunnet, samt øke samspillet mellom offentlig og privat forskning. Det frie Forskningsråd skal støtte forskernes egne initiativer, og Koordinationsutvalget for forskning skal ha overoppsynet og sikre koordinasjon og samarbeid innad i systemet.
  • Enda mer penger til forskning i Finland

    De statlige FoU-bevilgningene i Finland øker med nærmere 100 millioner euro i 2004. Totalt beregnes det opptil 1538 millioner euro (13 milliarder kroner). Dette utgjør 4,5 prosent av regjeringsbudsjettet, og innebærer en stor vekst fra fjorårets tall som ligger på 3,6 prosent. Undervisningsministeriet og Handels- og industriministeriet står for den største økningen.
  • Prioriterer forskning på matteopplæring

    Forskningsrådet vil styrke utdanningsforskningen innenfor realfagene. I høst fikk Høgskolen i Agder 15,5 millioner kroner av Forskningsrådet til tre ulike prosjekter innenfor matematisk pedagogikk/didaktikk. Midlene er fra Utdannings- og forskningsdepartementet og kanaliseres gjennom to forskningsprogrammer.

    Fakultetet for realfag ved Høgskolen i Agder er nå i gang med tre prosjekter som omfatter forskning knyttet til matematikkopplæring, forskning knyttet til bruk av IKT i matematikkopplæringen og forskning om matematikk og lærerkompetanse. Støtten kommer fra to hold:

    Avdeling for Velferd og samfunnsutvikling i Divisjon for store satsinger som forvalter programmet Kunnskap, utdanning og læring, og Avdeling for samfunnsvitenskap i Divisjon for vitenskap som forvalter Strategisk høgskoleprogram.

  • Statistikk og løgn

    «Løgn, forbannet løgn og statistikk» er det lokkende navnet på et seminar om bruk og misbruk av statistikk som arrangeres av Norsk Regnesentral, Universitetet i Oslo og Forskningsrådet 11. mai. Konklusjoner basert på tall, sannsynlighetsregning og statistiske analyser blir brukt overalt. Men ofte kan feilaktig eller misvisende bruk av statistikk føre til merkelige konklusjoner og store presseoppslag. Seminaret tar for seg de vanligste fallgruvene og er beregnet på journalister, redaktører og medie- og informasjonsmedarbeidere.

    Internett: www.nr.no/kurs

  • Grønn årbok for siste gang

    Den 11. utgaven av «Yearbook of International Co-operation on Environment and Development» foreligger nå. Det er Fridtjof Nansens Institutt som gir ut denne publikasjonen, som skal gi et bilde av miljø- og utviklingsproblemer i verden. I boken rettes det blant annet et kritisk blikk på resultatene av Verdenskonferansen om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002 – i tillegg til en vurdering av flere sentrale internasjonale miljøavtaler. Hvor godt EU fungerer som aktør i internasjonale miljøforhandlinger er også et sentralt tema i boken. Årboken ble første gang utgitt i 1992 i forbindelse med Riokonferansen. Dette er siste gang årboken blir gitt ut fordi det er vanskelig å få basisfinansiering til flere utgaver.

    Internett: www.greenyearbook.org

  • Klimainformasjon til lokalpolitikere

    Det britiske klimaeffektprogrammet UK Climate Impacts Programme (UKCIP) sendte i 2003 informasjonsmateriell om klimaendringer til alle landets lokalpolitikere. Brosjyren «Climate change and local communities – How prepared are you?» beskriver hvilke effekter klimaendringene vil ha på de forskjellige sektorer i samfunnet, som for eksempel helse-, bygg- og anlegg- og transportsektoren. I brosjyren oppfordres lokalpolitikerne til å forberede seg på klimaendringene og planlegge samfunnet, med tanke på et annet klima i fremtiden (se også Strategisk satsing på samarbeid over Atlanteren og Ingen klimaapokalypse nå

  • Mange midlertidig ansatte

    (Foto: Stockbyte>) Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at mer enn hvert femte vitenskapelige årsverk innenfor universitets- og høy-skolesektoren var en midlertidig stilling i 2003. Inkluderer man rekrutteringsstillingene var hele 37 prosent midlertidig ansatt. I Sverige er tallet enda høyere. Der er hver tredje vitenskapelig ansatt i midlertidig stilling. Den svenske arbeidsmarkedsministeren Hans Karlsson vurderer å foreslå en lov for å begrense bruken av midlertidig ansatte, blant annet for å gi de midlertidig ansatte de samme rettighetene som fast ansatte, skriver Forskerforbundet på nett.
  • Abelprisen 2004

    Abelprisen gikk i år til Sir Michael Francis Atyiah og Isadore M. Singer. Vinnerne ble kunngjort i Det Norske Videnskaps-Akademi 25. mars. Den 25. mai deler H.M. Kongen ut prisen i Universitetets Aula i Oslo. I dagene etter prisutdelingen arrangeres det Abeldager med Abelforelesninger ved Universitetet i Oslo, ungdoms- og barnearrangementer i Oslo og arrangement i Trondheim. Prisen ble delt ut første gang i fjor, og er på seks millioner norske kroner (ca. 725 000 euro). Abelprisen er ment som en anerkjennelse av bidrag som er av eksepsjonell betydning for ren og anvendt matematikk og som har usedvanlig dybde.

    Internett: www.abelprisen.no

  • Torsk bestod test

    (Foto: Eksportutvalget for fisk) Kresne spanske kjøkkensjefer ved restauranter i Barcelona, Bilbao og Madrid mener at den norske oppdrettstorsken holder en meget god kvalitet. Konklusjonen kom etter en vurdering av en rekke kvalitetsegenskaper som ferskhet, konsistens, lukt, farge og smak. – Ferskhet er den egenskapen som får best karakter, sier forsker Jens Østli ved Fiskeriforskning, som sammen med forsker Morten Heide har utført undersøkelsen. Også andre undersøkelser ved Fiskeriforskning viser at det er en generelt stigende kvalitet på oppdrettetstorsk.
  • Kvalitet i nordisk forskning

    Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFA) har vært medarrangør av to konferanser om forskerutdanning i 2002 og 2003. I kjølvannet av disse konferansene fikk Peder Olesen Larsen, professor ved Institut for Videnskabshistorie ved Aarhus Universitet i oppdrag av NorFA å skrive en rapport om kvaliteten på forskerutdanningen i Norden. Der avviser han tanken om å opprette en fast nordisk plattform for kvalitetssikring av forskerutdanning, og argumenterer for at kvalitetssikringen ovenfra aldri kan erstatte den som finner sted innad i institusjonene. Han mener imidlertid at de nordiske landene har mye å lære av hverandre, og at det er viktig å legge til rette for dialog og samarbeid ved å fjerne byråkratiske hindringer.

    Internett: www.norfa.no

  • Oppvekst og ungdomstid

    Er oppveksten og ungdomstiden for ungdom med utenlandsfødte foreldre forskjellig fra resten av ungdomsbefolkningen? Dette er et av spørsmålene på konferansen til forskningsprogrammet Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) 29.–30. april. Forskningsrådet og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring står bak konferansen. En rekke foredragsholdere fra norske forskningsmiljøer belyser forholdet mellom generasjoner og kjønn, utdanning og arbeid, marginalisering, kriminalitet, demokrati og deltakelse i samfunnet.

  • Konkurransen Unge Forskere vokser

    I år har flere enn noen gang meldt seg på til Konkurransen Unge Forskere og Ungdomskonkurransen Fritt Ord. Til sammen er det 182 påmeldte, hvorav 129 til Konkurransen Unge Forskere. Denne konkurransen er åpen for ungdom mellom 12 og 21 år som har utført et eget forskningsarbeid. Deltakerne konkurrerer innenfor klassene Naturvitenskap og teknologi og Humanistiske fag . Finale for begge konkurransene avholdes i Oslo helgen 24.–26. april, og arrangeres av Stiftelsen Ungdom og Forskning, Forbundet Unge Forskere og Institusjonen Fritt Ord. Universitetsdirektøren ved UiO, Hanne Harlem (se På toppen av en mannsbastion ), deler ut prisene.