Bladet Forskning

2002 ble et rekordår for avlagte doktorgrader her i landet. I år ser det derimot ikke ut til at det blir like mange, melder NIFU. Dersom fordelingen av disputaser på de to halvårene i 2003 blir omtrent den samme som i 2002, vil det bli avlagt færre doktorgrader i år. Det er særlig nedgangen innen teknologi som forklarer dette. Også i humaniora er det en viss nedgang, mens samfunnsvitenskap øker.

Flere kvinner enn menn har fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå her i landet, melder Statistisk sentralbyrå. Selv om det fremdeles er flere menn som har utdanning på over fire år, er kvinnene i flertall blant dem som har fullført en utdanning ved universiteter eller høyskoler, alle nivåer sett under ett. Flere kvinner enn menn tar nemlig kortere, høyere utdanning. 20,3 prosent av kvinnene, mot 15,7 prosent av mennene hadde høyere utdanning på inntil fire år i 2002. 3,2 prosent av kvinnene har høyere utdanning på over fire år, mot 6,9 prosent av mennene.

NTNU skal bruke 40 millioner kroner i statlige forskningsmidler og store interne ressurser på å utvikle verktøy og kompetanse i språkteknologi. Millionene kommer i hovedsak fra KUNSTI-programmet i Forskningsrådet. Pengene skal brukes på flere prosjekter, blant annet et om dialog mellom mennesker og maskiner og et om maskinoversettelse mellom norsk og engelsk. Samtidig som det satses stort på språkteknologi ved NTNU, sliter språkteknologimiljøet på Voss. Selskapet Nordisk språkteknologi gikk konkurs i november. Mens Forskning er i trykken forsøker kreditorene å finne løsninger som kan sikre en videreføring av dette miljøet.

Regjeringen har bestemt at det skal startes et arbeid med sikte på å legge fram en stortingsmelding om forskning våren 2005. Meldingen skal ha et helhetlig perspektiv og blant annet gjennomgå status, se norsk forskningspolitikk i lys av den internasjonale utviklingen, gi en vurdering av instituttsektorens rolle og angi prioriteringer og mål i forskningspolitikken.

Det legges opp til en bred og åpen prosess for meldingsarbeidet. Forskningsrådet vil være bidragsyter til arbeidet, men det skal også innhentes innspill fra andre aktører i Forsknings-Norge. Arbeidet forankres i Regjeringens forskningsutvalg (RFU), som ledes av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Utdannings- og forskningsdepartementet ved Forskningsavdelingen har, som sekretariat for RFU, ansvar for arbeidet på embetsnivå.

Under Forskningsdagene 2003 ble grunnskoleelever over hele landet invitert til å delta i «ordentlig» forskning ved å undersøke luftkvaliteten i klasserommene sine. (Norsk institutt for luftforskning) NILU bearbeidet dataene: Halvparten av skolene målte karbondioksidkonsentrasjoner over anbefalt grenseverdi, enkelte opptil fem ganger så høy.

I november arrangerte SND, Enova og Forskningsrådet seminaret «Næringsutvikling med ny energiteknologi» for 10. år på rad. Fast tema for seminaret er næringsmuligheter som ligger i fornybar energi og energieffektiv teknologi. Administrerende direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro, holdt åpningstalen.

Spesialrådgiver i Statoil, Arve Thorvik (bildet, t.v.) og stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik (SV) og Ingmar Ljones (KrF) fra Energi- og miljøkomiteen, deltok i en paneldebatt om hva som må til for å oppnå energiomlegging i Norge. – Vi må ikke glemme at Norge er i en global særstilling når det gjelder energi. Olje, gass og vannkraft vil fortsette å være bærebjelkene i kraftforsyningen i lang tid ennå, kommenterte Thorvik.

– Det høyere prisnivået på strøm vi fikk i forbindelse med energikrisen sist vinter er kommet for å bli, mente Ljones. Han la til at Regjeringen vil bruke el-avgiften for å stimulere til utvikling og økt bruk av alternativ energi. – Solenergi må bli Norges svar på danskenes vindkraft og svenskenes bioenergi, sa Vaggen Malvik og bad Regjeringen om å gi mer penger til forskning på denne utømmelige energikilden.

(Foto: Lars Hoff)

John Rekstad, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo og administrerende direktør i firmaet Solarnor AS, fikk årets gründerpris.

Det regjeringsoppnevnte Ryssdal-utvalget leverte i september sin utredning «Ny lov om universiteter og høgskoler» (NOU 2003: 25). Utvalget er delt i et flertall på sju og et mindretall på tre, som har levert hvert sitt lovforslag. Utredningen har utløst heftig debatt, hvor det særlig er tilknytning til staten og intern organisering som har stått i fokus.

Flertallets forslag går kort fortalt ut på at universiteter og høyskoler omdannes til egne rettssubjekter i form av selveiende institusjoner.

Styret blir institusjonens øverste organ. Ansatte og studenter er representert i styret, men flertallet består av eksterne medlemmer. Rektor blir institusjonens daglige leder. Han eller hun blir den øverste faglige og administrative leder, og institusjonens ansikt og representant utad. Rektor ansettes av styret.

Mindretallet ønsker å opprettholde universitetene og høyskolene som statlige forvaltningsorganer med utvidede fullmakter. Styret blir institusjonens øverste ledelse. Styret består av ansatte, studenter og eksterne representanter, med en sammensetning der ingen av grupperingene har flertall alene.

Rektor blir institusjonens styreleder og dermed øverste leder, og velges av og blant institusjonens ansatte og studenter, slik ordningen er i dag.

Utredningen er nå ute til høring hos et bredt utvalg institusjoner og organisasjoner, inkludert Forskningsrådet. Høringsfristen er satt til 30. januar 2004. Det tas sikte på stortingsbehandling våren 2004.

Knut Haanæs (Foto: Mona G. Rygh)

Forskningsdagene vokser stadig i omfang. I år var det over 1000 arrangementer i regi av 180 forskningsinstitusjoner over hele landet. Festivalen satte i år ny rekord i arrangementer med fokus på næringsutvikling og nyskaping. Hele 150 av arrangementene fokuserte på dette. En rekke høyskoler og andre forskningsinstitusjoner inviterte næringsliv, lokalpolitikere og offentlig forvaltning til større seminarer med lokal næringsutvikling som tema. Denne typen arrangementer er svært viktig, mener Knut B. Haanæs (bildet), direktør i Forskningsrådets Divisjon for innovasjon. – De har en «nedenfra-og-opp»-aktivitet som alltid må være lokal i en viss forstand. Myndighetene og Forskningsrådets oppgave er å legge til rette og oppmuntre idérike mennesker og mobilisere ressurser. Men vi skal verken skape ideene sentralt eller avgjøre hvilke ideer som er gode. Det må markedet gjøre, sier han.

Nansen-Zhu internasjonale klimasenter ble åpnet av miljøvernminister Børge Brende i Beijing i november.

Senteret er et samarbeid mellom Institutt for Atmosfærisk Fysikk/Kinas Vitenskapsakademi; Peking Universitet; Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Bergen; Bjerknessenteret for Klimaforskning og Universitetet i Bergen. – De sterke koblingene mellom klimavariasjoner på lave og høye breddegrader understreker betydningen av å foreta klimastudier i et internasjonalt perspektiv. Etableringen av senteret er et viktig og nødvendig initiativ for forståelsen av globale klimaendringer, sa Brende under åpningen. Senteret vil få en stab på 15 forskere/studenter med et mål om å bygge det opp til 40–50 personer i et femårsperspektiv.

http://nzc.iap.ac.cn/

Forskerforbundet arrangerte sitt årlige forskningspolitiske seminar 18. november. Mer enn 300 deltakere var her samlet til debatt, blant annet om Ryssdal-utvalgets forslag til ny universitetslov (se Ryssdal-utvalget utløste debatt ). Clemet innledet konferansen med å uttryke optimisme med hensyn til å nå OECD-målet for forskning og utvikling i 2005. – Det vil være krevende, men mulig, sa hun. Når det gjelder Ryssdal-utvalgets forslag om å gjøre høyere læresteder til selveide selskaper, er Clemet fortsatt i tenkeboksen, sammen med flere andre politikere. Bare SV og Arbeiderpartiet har tatt standpunkt mot utvalgets forslag. Lederen for nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Narve Bjørgo, holdt et innlegg hvor han hevdet at arbeidet med å bedre kvaliteten av utdanningen vil komme i klemme hvis universitetene og høyskolene i tillegg til å innføre kvalitetsreformen også må endre tilknytningsform.

Forskningsrådet skal nå ansette regionale representanter. Disse skal ha arbeidssted ved SND-kontorene i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger Oslo/Sarpsborg og Lillehammer. Dette vil gi Forskningsrådet en helt ny mulighet til å komme i dialog med næringsliv, myndigheter og andre aktører ute i regionene. Med egne rådgivere på plass i regionene blir veien kortere både for å svare på spørsmål fra søkere av forskningsmidler, og for å spille inn argumenter for betydningen av forskning som virkemiddel når regional utvikling diskuteres. Ansettelsene vil skje før jul.

Kommunenes Sentralforbund og Forskningsrådet har tatt initiativet til økt samarbeid mellom Rådet og fylkeskommunene. Hensikten er å få til økt innovasjon og utvikling gjennom bruk av forskning.

Den danske maktutredningen er nå avsluttet. 150 forskere har vært engasjert og 50 millioner kroner er brukt. Utredningen konkluderer med at det står ganske bra til med det danske demokratiet. «Det danske folkestyre er overraskende sunt» lyder det i sluttrapporten som ble overrakt Folketinget 30. oktober. Den danske befolkningen er handlekraftig, engasjert og har tillit til myndighetene, heter det videre. Da maktutredningen ble satt i gang i 1997 var man engstelig for at makten var i ferd med å renne ut av de folkevalgtes hender. Men utredningen har punktert denne myten. Det som bekymrer forskerne mest, er at befolkningen har lav tillit til EU og føler at den har liten innflytelse på hva som skjer i unionen.

(Foto: Infoavd., UiT)

Professor Asgeir Brekke (bildet) er tildelt Nansenbelønningen for 2003. Brekke er professor i fysikk ved Universitetet i Tromsø og professor II ved Universitetsstudiene på Svalbard. Belønningen får han for sin innsats på fagfeltet atmosfærefysikk. Særlig interessert har han vært i elektriske felt og strømmer i ionosfæren. I de siste årene har han undersøkt nøytral vind i det såkalte E-laget. For dette arbeidet har han fått stor anerkjennelse internasjonalt.

Brekke er en av Norges mest siterte forskere innen fagfeltet. I 1997 ble han tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Han har også vært en nøkkelperson når det gjelder etableringen av radaranlegget for romforskning i Longyearbyen på Svalbard, EISCAT.

Forskningsrådet har begynt å ta i bruk nye metoder i sin planlegging. Målet med utviklingsprosjektet CREATE er å styrke kvaliteten i de langsiktige prioriteringene, ved å benytte seg av foresight. Foresight er en type fremtidstenking som baserer seg på utforskende, involverende metoder som skal gi grunnlag for systematiske antakelser om fremtiden.

Med CREATE introduserer Forskningsrådet foresight i planleggingen av sine nye store forskningsprogrammer (se annet sted på siden). Programmet HAVBRUK er det første som bruker foresight som et virkemiddel i utformingen av programmet. Programmet vil etter planen gå av stabelen i 2006.

Som en del av arbeidet med foresight, er Forskningsrådet i ferd med å bygge opp de første omfattende nettsidene om foresight i Norge. Sidene skal være et levende verksted hvor man hele tiden utvikler ny kunnskap om foresight og bruksmulighetene.

Regjeringen har nå lagt fram flere forslag til hvordan den skal få forskningen til å blomstre i næringslivet. Forslagene går inn i Plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, hvor et mer forskningsbasert næringsliv er hovedmålet. Regjeringen vil først og fremst arbeide for at Norge kommer opp på gjennomsnittlig OECD-nivå for forskningsinnsats innen 2005 ved å øke offentlige bevilgninger til FoU med 1,1 milliard kroner i 2004. Den vil også styrke deltakelsen i EUs rammeprogram.

Antallet doktorgradsstipendiater skal økes med 200 stillinger i 2004, og det skal lyses ut midler til flere sentre for fremragende forskning i 2005. Det blir også foreslått at SkatteFUNN-ordningen skal videreføres og at lov om opphavsrett til ideer i UoH-sektoren skal følges opp.

(Foto: Trym Ivar Bergsmo, Seafood from Norway)

International Council for Science (ICSU) har nå opprettet en internasjonal planleggingskomité for et nytt internasjonalt polarår (IPY4) i 2007/-08. Nasjonalkomiteen for polarforskning har etablert en adhoc-gruppe for planlegging av det norske bidraget til IPY 2007/08 bestående av Olav Orheim (Norsk Polarinstitutt), Ola M. Johannessen (Nansen senter for miljø og fjernmåling), Anders Elverhøi (Universitetet i Oslo) og Fridtjof Mehlum (Norges forskningsråd). Norge har muligheter til å komme med innspill til ICSUs IPY-komité i forkant av deres møte 17.–19. desember i år, hvor det forventes at hovedlinjene i den faglige profilen for IPY vil bli lagt.

Forskningsrådet vil arbeide for økt tverrfaglighet. Så langt er det bl.a. produsert en rapport om tiltak innenfor miljø og utvikling. Dette er et forskningsområde med mange utfordringer.

Karin Refsnes, direktør i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet, tror at dialog mellom de ulike disiplinene kan lede til interessante gjennombrudd for denne forskningen. Hun håper dokumentet vil bli nyttig i den nasjonale og internasjonale debatten om tverrfaglighet.