Bladet Forskning

Etablering av fem nye regionale Vitensentre er ett av flere tiltak som skal heve den allmenne interessen for realfag og være et verktøy i lærerutdanning og i undervisning. Minst 600 lærerne i grunnopplæringen skal også tilbys utdanningsstipend på inntil 100 000 kroner for å lære mer matematikk i høst. Målet er at antall lærere i grunnskolen med høy kompetanse i realfag skal dobles innen 2007. En landsomfattende nettbasert videreutdanning i realfag for lærere skal også starte opp.

Utdannings- og forskningsdepartementets tiltak for å få opp kunnskapene og interessen for realfagene starter i 2003 og skal gå over fem år.

Høgskolen i Oslo har arbeidet systematisk de siste årene med å utvikle profesjonsstudier som forskningsfelt. Senter for profesjonsstudier, SPS, ved høyskolen har nå fått 4,8 millioner kroner over fire år fra Forskningsrådets nye strategiske høyskoleprogram. Pengene skal brukes til kompetanseoppbygging, i all hovedsak ulike typer stipender.

SkatteFUNN-ordningen der næringslivet får skattefradrag for FoU-utgifter, oversvømmes av søknader. Antall søknader i 2002 kom opp i hele 3089. IT-bransjen har utmerket seg særlig positivt med rundt 50 prosent av alle søknadene. Den andre ytterligheten er næringsmiddelindustrien, som er lite synlig i søknadsbunken.

– Det er et tankekors når vi vet at dette er den nest største landbaserte virksomheten her til lands, mener avdelingssjef Ragnhild Rønneberg i SkatteFUNN-sekretariatet.

Geografisk er det helt klart Oslo og Akershus som utmerker seg som de ivrigste søkerne. Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder er også godt representert.

– Dette er alle fylker med relativt sterke forsknings- og undervisningsmiljøer, noe som letter mobiliseringen, mener Rønneberg. Hun oppfordrer finnmarkingene til å tenke på aktuelle forskningsprosjekter i 2003.

(Ill. Jon Solberg)

For første gang i historien har Norges Bank gitt et professorat i gave til Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Sentralbanksjef Svein Gjedrem stod for gaveoverrekkelsen like før jul. – Instituttet har rike tradisjoner og et godt miljø som kan bli enda bedre etter at dette professoratet i makroøkonomisk forsking med relevans for pengepolitikk er opprettet, sa Gjedrem. Han mente at endringer i pengepolitikken gjør det nødvendig å oppdatere undervisningen på dette området.

I dag eksisterer det ikke en fullstendig oversikt over forskningen ved norske universiteter. Men nå går trolig universitetene sammen om et nytt system som kan skaffe oss denne oversikten. Den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning fremskynder dette. Utdannings- og forskningsdepartementet innfører nemlig nye regler for rapportering og krever at dataene fra institusjonene må være sammenliknbare. En del av de statlige bevilgningene skal knyttes opp til den vitenskapelige produksjonen ved hver enkelt institusjon. For å kunne gjøre dette må departementet vite hvor mye og hva slags forskning som foregår.

Dette betyr at NTNU sier farvel til FORSKDOK-systemet, som brukes til å registrere vitenskapelige publikasjoner og prosjekter. Nå er Universitetet i Oslo (UiO) i ferd med å utvikle det konkurrerende forskningsdokumentasjonssystemet FDS, som de har tilbudt de tre øvrige universitetene. Universitetet i Bergen har allerede takket ja, Tromsø er sterkt fristet og signalene tyder på at også NTNU kan komme til å gå inn i samarbeidet, skriver NTNUs nettavis.

Norge har behov for mer langsiktig forskning innen IKT. Nærings- og handelsdepartementet har derfor laget en strategi som skal tydeliggjøre denne forskningens plass i norsk forskningspolitikk. Brukerstyrt anvendt IKT-forskning skal prioriteres. EUs rammeprogram er den viktigste arenaen for å internasjonalisere norsk IKT-forskning. Ifølge Næringsdepartementet er det naturlig at EUs prioriteringer også danner utgangspunkt for norske prioriteringer.

Departementet går derfor inn for å prioritere følgende sju strategiske områder: mikro- og nanosystemer; bredbånd; sikkerhet og tillit; mobile applikasjoner og tjenester; semantiske kunnskapssystemer; IT i forretningsdrift og offentlig sektor, og eHelse.

Trygg og optimal emballering og distribusjon av sjømat og andre næringsmidler er svært viktig for Norge. Derfor har nå Emballasjeforsk, Fiskeri- og Havbruksnæringsens Landsforening, Den norske emballasjeforening og Forskningsrådet etablert forskningsprogrammet «Marinepack». Programmet skal utvikle metoder og verktøy for å finne fram til den optimale emballeringsløsningen og den mest effektive distribusjonen av sjømat. Dette skal bidra til økt konkurransekraft for norske sjømatprodusenter og emballasjeprodusenter.

Seks av ti medisinske forskningsmiljøer sliter med rekrutteringen, viser en NIFU-undersøkelse. Av de i alt 142 medisinske og 16 odontologiske forskningsmiljøene som er studert, har en tredel ubesatte vitenskapelige stillinger. Miljøene preges også av at stadig færre av forskerne har medisinsk bakgrunn. Biologer og andre realister tar over. Områdedirektør for Medisin og helse i Forskningsrådet, Hans Borchgrevink, mener at det er alarmerende at medisinerne forsvinner fra forskningen. I 1991 var 54 prosent av stipendiatstillingene innen de medisinske basalfagene besatt av leger. I 2001 utgjorde medisinerne bare 19 prosent. – Vi risikerer at den basale forskningen forblir basal, og at overføringen til klinisk forskning og medisinsk praksis blir for liten, sier Borchgrevink.

(Foto: PhotoDisc)

Næringslivet brukte over 12,6 milliarder kroner på egenutført FoU i 2001. Dette er en betydelig økning fra 1999, da tilsvarende beløp var på 9,5 milliarder kroner, viser NIFUs FoU-statistikk. Selv justert for prisstigningen er økningen på 22 prosent. Fiskeoppdrett er en næring som de siste årene har økt sin FoU-intensitet kraftig. Her er det nær en dobling av investeringene i FoU. Mens det har vært en betydelig økning i FoU-ressursene i næringslivet, har det i tilsvarende periode vært en tilnærmet nullvekst i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren.

Internett: www.nifu.no

(Foto: Helene Nygård Helgøy, UiB)

Senterlederne ved de tre SFF-sentrene i Bergen stod i kø for å undertegne kontrakten og motta den ærefulle plaketten for sitt Senter for fremragende forskning 6. januar. I november 2002 var det tilsvarende høytideligheter for SFF-sentrene på Ås, i Oslo-området og i Trondheim (se Forskning nr. 6/02). De tre sentrene i Bergen er Bjerknes Centre for Climate Research ved senterleder Eystein Jansen (f.h.), Centre for Integrated Petroleum Research ved Arne Skauge og Centre for Medieval Studies ved Sverre Bagge. – Sentrene kan være stolte av statusen de har fått, men må huske at de blir evaluert om 3–4 år, sa Forskningsrådets administrerende direktør Christian Hambro (t.v.) under den offisielle åpningen.

(Foto: Idun Haugan)

Den siste SFF-plaketten i denne omgang ble overrakt Curt Rice, leder for et av de humanistiske sentrene blant de 13 sentrene for fremragende forskning. Stolt overrekker var Forskningsrådets splitter nye styreleder, Geir Stene-Larsen. Til stede ved seremonien 20. januar var også forskningsminister Kristin Clemet. Hun ønsket Centre for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) lykke til og gjorde klart at forventningene til forskerne var store.

Norsk landbrukshistorie ble skrevet før den siste bonden låste fjøsdøra for godt. Men kriser er ikke bare av nyere dato i norsk landbruk, går det fram av firebindsverket som ble utgitt på Samlaget i høst. Landbruket har gått igjennom mange og alvorlige kriser tidligere. Forfatterkollegiet, som består av en arkeolog, tre historikere og en sosiolog, tar blant annet for seg livsforholdene og livsmønsteret til de ulike grupperingene i landbruket, dyrkingsmetoder, dyrehold og redskapsbruk til ulike tider. Også interessekamp, politikk og utfordringene for norsk landbruk fremover blir tatt opp. I sentrum står hele tiden menneskene, og et rikt illustrasjonsmateriale gir historien liv. Forfatterne Bjørn Myhre og Ingvild Øye skrev første bind, som tok for seg perioden 4000 f.Kr. til 1350, Kåre Lunden, Brynjulf Gjerdåker er forfattere for bind to og tre. Reidar Almås er forfatter av det fjerde bindet i verket, som omhandler perioden fra 1920 til 2000. Prosjektet har vært støttet av Forskningsrådet, mens 70 % av de totale kostnadene på 9,4 mill. kr ble dekket over Jordbruksavtalen og av næringens organisasjoner.

Bioteknologinemnda og Patentstyret arrangerte 10. februar et åpent møte om biopatenter og EUs patentdirektiv. Spørsmålet om biopatenter er omstridt, og med Stortingets kommende behandling av EUs patentdirektiv, et temaet nå politisk høyaktuelt. Møtet belyste ulike konsekvenser av direktivet. Blant foredragsholderne var Marianne Grøstad Nesje, bransjesjef i Patentstyret, som snakket om patentering av bioteknologiske oppfinnelser i Norge – i dag og i morgen. Dr Sandy Thomas, Director i Nuffield Council, holdt et foredrag om «The ethics of patenting DNA» og Eyvin Sivertsen, lovrådgiver i Justisdepartementet, redegjorde for EUs patentdirektiv.

Internett: www.bion.no

Utstyrsparken i Forsknings-Norge trenger ytterligere oppgradering. For å sikre at forskningsmiljøene har tilstrekkelig utstyr viderefører Forskningsrådet derfor satsingen på avansert vitenskapelig utstyr. Områdestyret for Naturvitenskap og teknologi har oppnevnt et nytt utvalg som skal ivareta dette arbeidet. Professor Vidar Thue-Hansen, Norges landbrukshøgskole, er valgt som leder (se Område: Naturvitenskap og teknologi ).

Veterinærhøgskolen og Landbrukshøgskolen bør slås sammen, mener utvalget som er satt ned for å utrede dette. Nå har de levert sin foreløpige anbefaling til Utdannings- og forskningsdepartementet. Der anbefaler de en samordnet undervisning, uavhengig av fremtidig lokalisering av veterinærutdanningen. Dessuten bør forskningsinnsatsen konsentreres om felt der Norge har fortrinn, og det bør opprettes flere tverrfaglige forskergrupper. Når det gjelder lokalisering av et nytt klinikkbygg, og dermed hele veterinærutdanningen, er ikke utvalget like enig. Flertallet, med utvalgets leder, professor emeritus Kaare Norum, ønsker dette flyttet til Ås. Et mindretall mener veterinærutdanningen fortsatt bør ligge på Adamstuen i Oslo.

Rapporten skal nå på høring før utvalget legger fram sin endelige konklusjon i mai 2003. Saken skal senere legges fram for Stortinget.

Norges Handelshøyskole (NHH) har fått et fem års professorat i gave fra Storebrand. Gaven er gitt under betingelsen av at forskningen skal skje innenfor forsikringsrelatert kapitalforvaltning. NHHs forskningsprogram for kapitalforvaltning og risikostyring ble slått ut i finalerunden da «Sentre for fremragende forskning» ble valgt ut i juni 2002. Professoratet muliggjør en krympet satsing på programmet.

Kristian R. Miltersen er ansatt i professoratet. Han er en ledende forsker innen disse feltene i Europa og har stor kontaktflate med internasjonale finansielle miljøer, og har også deltatt i forskningssamarbeid med NHH.

Reindriften er kontroversiell. For mange rein har ført til overbeiting, med negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, hevdes det. Men det hersker stor uenighet mellom forskere, brukere av vidda og myndigheter om omfanget av disse problemene, hva de skyldes og hvordan de eventuelt kan løses. Forskningsrådet satser nå 15 millioner på å frembringe kunnskap som kan bidra til mer bærekraftig reindrift i Finnmark. Samtidig bevilger Forskningsrådet like mye penger til et prosjekt som skal se på hvordan vi best kan forvalte skogen i Norge. Dette er også et tema som preges av dyptgående konflikter. Sterke interesser for vern, rekreasjon og skogbruk står ofte steilt imot hverandre. Også her er det et stort behov for ny kunnskap. Forskningsrådets programmer Biologisk mangfold og Landskap i endring står bak denne storsatsingen på økosystemforskning.

Mange internasjonalt ledende forskere innen bioteknologi kommer til Helsingfors 24.-26. mars i anledning konferansen og messen «Biotech 03». Disse skal gi et sammensatt bilde av forskningen, tilretteleggingen og finansieringen av bioteknologi i dagens samfunn. Samtidig med fagkonferansen, hvor flere parallelle seminarer pågår, blir det også arrangert et forum for investorer og en utstilling av bioteknologiske oppfinnelser. Arrangørene regner med at det blir rundt 150 utstillere. Konferansen og messen arrangeres av Finnish Bioindustries, Finlands nationalfond för forskning och utveckling, Finska teknologiska utvecklingscentralen og Finnish Fair Corporation.

Professorene Jon Elster (62) og Carmen Andrade (55) blir nye æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Elster er i dag en av de mest siterte samfunnsforskerne i verden, og den klart mest siterte norske forsker innen samfunnsvitenskap. Han har siden 1995 vært professor ved Institutt for statsvitenskap, Columbia University i New York. Carmen Andrade er professor ved Spanias forskningsråd og direktør for et forskningsinstitutt som arbeider med konstruksjonsvitenskap. Andrade er en meget aktiv forsker med svært mange publikasjoner, hvorav flere er helt sentrale innenfor betongteknologi, skriver NTNUs nettavis. &Aelig;resdoktorene vil formelt bli kreert ved NTNUs årlige festmøte i Studentersamfundet 23. mai 2003.

Gründerlandet Norge er i farta. Det mener arrangørene av den ideelle organisasjonen Venture Cup, som driver forretningsplankonkurranse. For fjerde år gir de penger til de beste forretningsideene. Hvert år har antall deltakere og arrangører økt. I år har Venture Cup en pott på 650 000 kroner som skal deles ut til dem som har de beste gründerplanene. I tillegg til penger gir Venture Cup også et gratis tilbud om undervisning, veiledning og skriftlig tilbakemelding på planene. Venture Cup hadde «kick off» i slutten av januar. 6. mars vil de ha et kvinnearrangement hvor de oppfordrer alle kvinner med gode forretningsideer til å komme.

Forskningsrådets fullstendige publikasjonsliste er tilgjengelig for søk og bestilling på Internett. Løsningen er lagd som et e-handelssystem, hvor man enkelt kan gjøre søk og bestille.

De publikasjonene som finnes i elektroniske utgaver, er tilgjengelig direkte, papirutgavene tilsendes kostnadsfritt. Databasen har flere søkemuligheter. Blant annet kan man få fram oversikter for de enkelte fagområder i Forskningsrådet.