Bladet Forskning

Området for medisin og helse i Forskningsrådet har nå for første gang laget et grunnlagsdokument for områdets strategi og handlingsplan. "Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning" presenterer en viktig del av faktagrunnlaget for områdets mål, prioriteringer og beslutninger. Her får du for eksempel vite at dersom det i fremtiden skal være like mange leger og tannleger som i 1997, så må andelen medisinere blant forskerrekruttene øke kraftig. Man får også vite at kvinneandelen blant doktorander i medisin var 35 prosent i 1998, og at gjennomsnittsalderen for disputas var 40 år.

Hensikten er å gi en samlet og relevant sammenstilling av tilgjengelig statistikk og informasjon om ressurser i medisinsk og helsefaglig forskning. Mye av tallmaterialet er hentet fra NIFUs skrifter og baser, men det presenteres også tall fra andre kilder, ikke minst fra Medisin og helses egen virksomhet. Planen er å oppdatere og supplere rapporten annen hvert år.

Den internasjonale organisasjonen "International Society for det Study of European Ideas" (ISSEI) arrangerer en stor konferanse i Bergen 14.–18. august med fokus på Europas handlingsmuligheter og utfordringer for det nye årtusenet. Stikkord er demokratiproblemer, overnasjonalisering, globalisering, migrasjon, multietnisitet, integrasjon og segregering.

– Vi vil bevege oss i spenningsfeltet mellom de som har utviklingsfrykt og de som preges av utviklingsoptimisme, sier leder av arrangementet, historieprofessor Odd-Bjørn Fure ved Universitetet i Bergen. Konferansen "Approaching an new millennium" er den 7. konferansen ISSEI arrangerer. Tidligere konferanser har vært dominert av humanister, men dette ønsker man å endre i år. Derfor er programmet tverrfaglig. 20 fag fra 40 forskjellige land har så langt meldt seg til konferansen som samler mer enn 1500 deltakere. Konferansen finansieres av Universitetet i Bergen, Norge2000, Kulturby Bergen og Norges forskningsråd. Påmeldingsfrist er satt til 30 april. For mer informasjon: http://www.uib.no/issei2000/

En rekke klimaforskere ved Universitetet i Bergen (UiB) skal i løpet av de neste fem årene samarbeide om å kartlegge klimaendringer i perioden etter siste istid. Nylig mottok de 13,1 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utføre dette prosjektet.

Norwegian PalaeoEnvironment and Climate (NORPEC) er et tverrfaglig forskningsprosjekt som blant annet vil levere forskningsresultater for det omfattende klimaprogrammet "Bjerknessamarbeidet" som er under planlegging mellom UiB, Nansen-senteret og Havforskningsinstituttet.

– Kunnskap om fortidens miljø- og klimaendringer er en forutsetning for å kunne lage sikre prognoser for fremtidens miljøendringer, og for de effekter disse kan ha. Dette sier leder av prosjektet, professor John Birks ved Botanisk institutt til internavisen På Høyden ved Universitetet i Bergen.

I november i fjor ble Norsk sjømatsenter i Bergen offisielt åpnet. Dette er en ny nasjonal stiftelse som skal være et kompetansesenter for sjømat i Norge. Rundt 30 nasjonale og regionale stiftere står bak senteret, som har fem ansatte. Norsk sjømatsenter skal drive fagopplæring og kompetanseoppbyggende kurs om norsk sjømat. Samtidig skal det være en arena for kommunikasjon og nettverksbygging mellom næringsliv for forskning. Senteret har bygd opp et "kulinarisk teater", som er et amfi med plass til 64 mennesker og hvor 5–6 mennesker kan lage mat samtidig. Det velutstyrte kjøkkenet til én million kroner er allerede testet av vår alles sjefkokk, Ingrid Espelid Hovig. Dette kjøkkenet skal fortrinnsvis brukes til kursvirksomhet. For mer informasjon, ta kontakt med Norsk sjømatsenter, tlf. 55 55 48 80.

I alt seks prosjekter der norske bedrifter deltar, fikk EUREKA-stempelet under det europeiske forskningssamarbeidets godkjenningsmøte i Bonn i slutten av januar. Aldri har så mange prosjekter med norsk deltakelse vært fremmet i EUREKA. Flere av prosjektene er innenfor felter som Forskningsrådet og myndighetene har pekt ut som satsingsområder for den næringsrettede forskningen i Norge. – Dette er svært gledelig. Vi håper at den flotte starten på 2000 er uttrykk for at norske bedrifter har fått økt interesse for EUREKA. Flere spennende prosjekter er under arbeid og vil bli klare for godkjenning senere i år, sier den nye lederen for det norske EUREKA-kontoret, Bjørn Henriksen.

Nordisk forskerutdanningsakademi (NorFA) i Nordisk ministerråd arrangerer forskerkurs for yngre forskere med avlagt doktorgrad og doktorgradsstudenter fra Norden eller nærområdene. NorFAs forskerutdanningskurs er spesialiserte intensivkurs som skal tilfredsstille et behov som de nasjonale forskermiljøene ikke selv klarer å møte, samtidig som de skal stimulere til et nordisk samarbeid. Forskerutdanningskursene finnes innen alle vitenskapsområder, men nye og tverrvitenskapelige prosjekter prioriteres. Det tas særlig hensyn til områder hvor de nasjonale forskermiljøene er små eller til forskning som krever tungt og dyrt utstyr. NorFA finansierer kostnadene til kursene. Søknadsfrist til kursene er 1. mai. For mer informasjon, se NorFAs hjemmeside på Internett: http://www.norfa.no

90-tallet var tiåret da det var en eksplosiv økning i antall doktorgrader ved norske læresteder. Over halvparten av alle norske doktorgrader (53 prosent) gjennom tidene ble avlagt dette tiåret, ifølge Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). I løpet av det siste halve århundret er det avlagt nærmere 9700 doktorgrader, hvorav 5500 på 90-tallet. Fra 1998 til 1999 var det likevel bare en beskjeden økning; fra 658 til 695 avlagte doktorgrader. Kvinneandelen økte imidlertid betydelig; fra 32 til 38 prosent. Til tross for en positiv økning i doktorgradsstatistikken det siste tiåret, har Norge lavere doktorgradsproduksjon enn de nordiske nabolandene.

Næringslivet har vært nokså beskjedent representert under de årlige Forskningsdagene. For å få næringslivet til å delta mer aktivt, har sekretariatet i Forskningsdagene nå innledet samarbeid med en rekke bransjeorganisasjoner. Foreløpig gjelder det spesielt prosessindustriens Landoforening i forbindelse med markeringen av Oslos 1000 års – jubileum. Det er også innledet samarbeid med IKT-næringens interesseorganisasjon IKT-Norge og Næringsmiddelindustriens, Byggenæringens, Legemiddelindustriens, Teknologibedriftenes og Kunnskapsbedriftenes landsforening.

Norsk forskning ble profilert på et internasjonalt seminar i Brussel 29. mars. Det er første gang at norsk forskningspolitikk er presentert i EU-hovedstaden. Det var blant annet forskningsmeldingen og den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning som ble presentert for representanter fra blant annet EU-kommisjonen, Europaparlamentet, medlemslandene, næringsliv og internasjonale organisasjoner. I tillegg gav norske forskere og representanter fra næringslivet eksempler fra vår marine forskning og miljø-/energiforskning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Forskningsrådet og andre norske forskningsinstitusjoner, stod for arrangementet.

Den femte nasjonale konferansen i serien om bærekraftig utvikling ble arrangert i Oslo 21. og 22. mars. Tittelen på konferansen var "Bærekraftig utvikling – øko-effektivitet og industriell utvikling". En bredt sammensatt planleggingsgruppe, som ble ledet av direktør Rolf Marstrander ved Norsk Hydro, hadde på forhånd utarbeidet et sett nøkkelspørsmål. Disse spørsmålene skal et panel besvare i en rapport som kommer ut senere på våren. Et av spørsmålene som ble stilt var: Hvor hensiktsmessig er øko-effektivitet som verktøy på vei mot et bærekraftig samfunn? I rapporten forventes et sett med anbefalinger både til Forskningsrådet og til andre som er opptatt av øko-effektivitet i den industrielle utviklingen.

Norges landbrukshøgskole i Ås (NLH) ønsker å vise at institusjonen arbeider med mer enn ku og potet når den inviterer skoleungdommer i alderen 14–23 år til arrangementet Ungforsk 2000 6. og 7. april. Forskningsparkene i Ås, Oslo og Kjeller er viktige medspillere i arrangementet, som skal orientere ungdommene om de utdannings- og arbeidsmuligheter Ås-miljøet kan by på. Ungdommene får blant annet være med på skattejakt etter mynter ved hjelp av satellitt og korreksjonsradiosignaler og på animerte flyturer gjennom landskapet ved hjelp av flybilder vist på en dataskjerm. Pølsekoking med solenergi, aldersbestemming av fisk ut fra fiskeskjell og rovdyrdebatt er også blant de tilbudene som arrangørene håper vil vekke forskerlyst hos de unge.

17. mai-tradisjonens fremtid er tema på seminaret "Nasjonaldagsfeiring i fleirkulturelle demokrati", som arrangeres i Rikssalen på Eidsvoll 9. mai. Det har etter hvert blandet seg nye kulører inn i en nasjonaldagsfest som fra før av er fargerik. Nye drakter, farger og symboler har blandet seg med de tradisjonelle. Vil 17. mai-tradisjonen overleve i et flerkulturelt samfunn preget av økende internasjonalisering og globalisering? Disse kulturelle endringene vil bli belyst, drøftet og kommentert av politikere og forskere fra både Norge og andre nordiske land. Det vil bli presentert resultater fra flere forskningsprosjekter. Forskningsstiftelsen Diaforsk ved Diakomhjemmets Høgskolesenter og Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter arrangerer seminaret.

Forskningsrådets Program for kulturstudier skal intensivere formidlingsaktiviteten betraktelig i de tre årene som gjenstår av programmet. Som et organisatorisk grep har programstyret opprettet et formidlingsutvalg med fire medlemmer. Fra programstyret er Søren Kjørup valgt som leder av utvalget og i tillegg vil utvalget utnevne enda en representant. De to eksterne medlemmene er Marta Nordheim fra NRK P1 og Turid Birkeland fra Rubicon TV.

Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) er ett av de beste matematikkmiljøene i Europa. Det mener EU, som nå har gitt instituttet status som Marie Curie-senter. Det var en internasjonal evalueringskomité sammensatt av matematikere og generalister som vurderte søknaden til Matematisk institutt.

For å bli kvalifisert til utnevnelse til Marie Curie-senter må man få minst 71,5 poeng. Av 100 mulige poeng fikk instituttet tildelt 82. EUs femte rammeprogram gir instituttet 2 millioner kroner fra høsten og i fire år fremover for å ta imot doktorgradsstudenter fra hele EU/EØS-området. 1,2 millioner vil bli brukt til stipend for de doktorgradskandidatene som velger å ta et forskningsopphold ved instituttet, mens 800 000 kroner vil gå direkte til instituttet som såkalte overhead-penger, skriver internavisen ved UiO, Uniforum.

Forskningsrådet ønsker å styrke kontakten mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer innen landbruksforskning. Som et første skritt vil det fra år 2000 bli opprettet en stipendordning for norske forskere som ønsker å oppholde seg ved en forskningsinstitusjon tilknyttet CGIAR-systemet (Consultative Group on International Agricultural Research).

CGIAR er en sammenslutning av 16 forskningsinstitusjoner med til sammen 800 forskere fra hele verden. Forskningsvirksomheten innbefatter fagområder som strekker seg langt utover rent teknisk jordbruksrelatert forskning, blant annet innen de fleste samfunnsvitenskapelige disiplinene, samt innen helse, ernæring og vann. Stipendprogrammet tilbyr i første omgang a)stipender i ett eller to år for forskere med doktorgrad (postdoktorstipender, samt støtte til oppholdsutgifter og b) stipend til å finansiere opphold av kortere varighet ved CGIAR institutter for mer etablerte forskere (utenlandsstipender etter Forskningsrådets satser). Stipendene utlyses for oppstart i 2000, fortrinnsvis fra høsten. Søknadsfrist er 2.mai. Nærmere informasjon: http://www.cgiar.org

Professor Arne Nygaard (bildet) er tildelt Handelshøyskolen BIs Forskningspris for 1999. Prisen er på 100 000 kroner. Nygaard fikk prisen for artikkelen "An Empirical Investigation of Ex Post Transaction Costs in Franchised Distribution Channels". Artikkelen er en empirisk analyse av Nobelprisvinneres Ronald Coases berømte tese om at organisasjoner eksisterer på grunn av transaksjonskostnader. Coases har senere fått Nobelprisen i økonomi for teorien. Arne Nygaard bygger videre på Coases tese i sin artikkel, som er baset på empiriske studier i forholdet mellom oljeselskapet Shell og forhandlerne. Artikkelen ble antatt og publisert i Journal of Marketing Channels i april i fjor. Dette er det internasjonalt fremste tidsskriftet innen markedsføring. Det er ytterst sjelden at nordiske forskere har fått publisert arbeider i tidsskriftet.

Sosiologien i Norge fyller 50 år i år. Dette skal markeres med en konferanse i Hardanger 9.–12. november. Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo står sammen om å arrangere denne nasjonale fagkonferansen i sosiologi som har fått tittelen "Sociology in Norway – 50 years after". Konferansen ønsker å invitere til en selvkritisk granskning av hvor norsk sosiologi står ved inngangen av et nytt århundre. Frist for påmelding er 30. mai. Mer informasjon om konferansen kan fås ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen, tlf. 55 58 91 50/51 eller på Sosiologisk institutts hjemmeside: http://hermes.svf.uib.no/sosio/welcome.htm

Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tromsø har inngått et faglig samarbeid med Microsoft. Instituttet er blant de første akademiske miljøene i Europa som samarbeider med verdens største leverandør av programvare, skriver Tromsøflaket, internavisen for Universitetet i Tromsø. – Folkene våre vet hvilke miljø de vil satse på, og et av de ligger i Tromsø. Tromsø-miljøet har respekt utenlands og blir lagt merke til for sitt arbeid. Det har kvalitet både på folkene sine og på produktene, sa Greg O'Shea fra Microsoft Research Ltd i Cambridge da samarbeidsavtalen ble undertegnet i februar.

Avtalen innebærer at forskerne og studentene ved instituttet får datafaglig litteratur, programvare og tilgang til selve "oppskriften" til de ulike programmene og operativsystemene. Instituttleder Dag Johansen er stolt og glad over at Microsoft satser på Tromsø-miljøet. Miljøet har særlig utmerket seg innen distribuert databehandling og operativsystem.

Johan Galtung og Thorvald Stoltenberg er blant deltakerne på fredskonferansen "Higher Education for Peace" som arrangeres i Tromsø 4.–6. mai. Fredskonferansen arrangeres av Høgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø og Den norske UNESCO-kommisjonen. Konferansen er en direkte oppfølging av det som skjedde på UNESCOs verdenskonferanse om høyere utdanning og fred i Paris i oktober 1998. Der ble universiteter og høyskoler oppfordret til å ta et spesielt ansvar for å skape en bærekraftig utvikling, demokrati og fred. Mer informasjon om konferansen finnes på internettsiden www.peace.uit.no

Erik Skaug, direktør i Området for industri og energi, Forskningsrådet, undertegnet 6. mars en samarbeidsavtale med singaporske sjøfarts- og havnemyndigheter på vegne av norske myndigheter. Avtalen, som omhandler samarbeid om maritim forskning, utvikling og utdanning, ble undertegnet i Singapore. Skaug sa ved undertegningsseremonien, der bl.a. statssekretær Harriet Berg i Nærings- og handelsdepartementet var til stede, at avtalen forsterker mulighetene for nærmere samarbeid om utvikling av nye teknologier og ny kunnskap. – Slikt samarbeid er absolutt nødvendig i en global økonomi i rask endring, sa Skaug. Hovedformålet med samarbeidet er for begge parter å bidra med nye og innovative løsninger og verktøy, samt velutdannet personell, som kan komme både private virksomheter og institusjoner til nytte.

(Foto: IFE)

Petroleumsforskningen ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller er evaluert. To rapporter er utgitt: "Petroleum Related Research At IFE, An Evaluation" og "Customer Inquiry, The Petroleum Research Activities at Institute for Energy Technology (IFE)".

Evalueringen er en utvidelse av gjennomgangen av de øvrige petroleumsforskningsinstituttene, som ble gjort i 1998 (se Forskning nr. 2/98 og 1/99). De nye rapportene peker på at IFE, som de fire andre instituttene, har gitt viktige bidrag til oppbygging av norsk petroleumskompetanse og forskning, ikke minst for de relevante offentlige organene.

IFE blir rådet til å definere sin rolle klarere, med en nærmere spesifikasjon av instituttets "areas of excellence". I likhet med de andre instituttene som er evaluert, bør IFE avklare sitt samarbeid med forsynings- og servicesektoren i olje- og gassbransjen. Instituttet bør også utvikle en strategi for kommersialisering av forskningsresultater.

Evalueringen ble utført av en internasjonal ekspertgruppe ledet av Frank Ellingsen, Norsk Hydro. Kundeundersøkelsen er gjort av Arild Hervik og Mette Rye, Møreforskning.

Helse, sikkerhet og miljø i olje- og gassutvinning og produksjon står på dagsordenen på en stor internasjonal konferanse som arrangeres i Stavanger 26.–28. juni. Arrangøren er det internasjonale selskapet Society of Petroleum Engineers (SPE), og dette er den 5. konferansen i rekken om dette temaet. Statoil er vertskap for arrangementet som skal ta imot rundt 1500 deltakere. Påmeldingsfrist er 26. mai.

Fra og med våren 2000 vil Forskningsrådet starte et nytt stipendprogram innen klassisk musikk og sang. Det er de tyske RWE-DEA Aktiengesellschaft für Mineralöl und Chemie og Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft som stiller midler til rådighet. Det vil bli gitt to stipender til norske musikkstuderende på diplomnivå eller til yngre musikere på post-diplomnivå, det vil si musikere som er i ferd med å bygge opp en solistkarriere. Stipendene skal finansiere ett års opphold i Tyskland for stipendiatene. Søknadsfristen våren 2000 er 1. mai.

Forskerne ved SINTEF Bygg og miljøteknikk har fått sin egen innendørs lakseelv på jobben. Lakseelven, som er fire meter bred og 30 meter lang, gjør det mulig å gjennomføre forsøk i fullstendig kontrollerte former, uavhengig av nedbør, temperatur og kraftverkets reguleringer. Opptil 400 liter vann i sekundet kan sirkulere i elven, der småfisk fanget i Nidelven kan leve sitt liv i forskningens tjeneste. Elven er designet for å studere hvilken virkning effektkjøring, eller døgnregulering av kraftverk, har på laks og ørret. Forskerne har selv kontrollen med vannføringen, temperaturen, lyset og fisketettheten. Hovedformålet i prosjektet, som er finansiert av EFFEKT-programmet i Området for industri og energi i Forskningsrådet, er å finne retningslinjer for hvordan kraftverk kan effektkjøre på en mindre miljøfiendtlig måte.

Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet utlyser forskningsmidler til grunnleggende, langsiktig forskning og inviterer til prosjekter innen globalisering og internasjonalisering. Globaliserings- og internasjonaliseringsprosessene medfører store endringer, både innen økonomi, politiske styring og kultur. Det er et stort behov for å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot slike utviklings- og endringsprosesser.

Eksempel på temaområder kan være: Globalisering og markedsutvikling, kompetanseutvikling og læringsprosesser i arbeidslivet, demokrati og styring, språk og kulturkunnskap. Midlene vil bli tildelt som strategiske universitetsprogrammer og strategiske instituttprogrammer, eller tilsvarende større strategiske prosjekter.