Bladet Forskning

Det blir ingen større endringer i Forskningsministeriets budsjettramme ifølge den "finanslov" (tilsvarer vår St.prp nr 1) som den danske Regjeringen presenterte 1. september. Det ble utpekt flere satsingsområder for den kommende perioden. Den nye forskningsministeren, Birte Weiss (bildet), ønsker blant annet å styrke forskningens konkurransekraft gjennom å sikre tilvekst av gode forskere ved de vitenskapelige institusjonene. Det legges også vekt på bedre innovasjonssamarbeid mellom offentlig og næringslivsbaserte forskning. Bioteknologi står også høyt oppe på prioriteringslisten.

Les mer: www.fsk.dk

Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFa) har besluttet å avsette midler til 17 nye gjesteprofessorer i 2000. Det er det høyeste antallet siden ordningen ble opprettet i 1996.

Les mer: www.norfa.no

– Vi politikere trenger mer faglig påfyll fra forskning for å kunne gjøre gode nok politiske beslutninger, mener Rolf Reikvam (SV) og Petter Løvik (H), begge medlemmer av kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget. Et par uker etter valget ble disse, og en gruppe andre valgkamptrøtte politikere, "satt på skolebenken" i Forskningsrådet. Her fikk de tre forelesninger fra velferdsforskere, alle knyttet til Kultur og samfunns velferdsprogram "Samfunn, familie og oppvekst". Professor Liv Emma Thoresen snakket om familie og ansvar i velferdsstaten, professor Alf Erling Risa fortalte politikerne om hvilke trygdeøkonomiske utfordringer vi står overfor i fremtiden og professor An-Magritt Jensen om samboerskap og samlivsbrudd i Norge og England.

– Forskerene sitter med mye faglig kunnskap som vi politikere kan ha god bruk for i vårt arbeid, men vi er nok ikke alltid så kunnskapssøkende, sa Løvik og Reikvam, som begge mente at det er svært viktig med fora hvor politikere og forskere kan møtes.

Grete Ek Ulland

Grete Ek Ulland er utnevnt til ny ekspedisjonssjef i Forskningsavdelingen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) etter Tore Olsen, som slutter ved oppnådd aldersgrense.

Ulland kommer fra stillingen som avdelingsdirektør og nestleder i samme avdeling.

Dagens nivå og innretning i forskningen er ikke tilstrekkelig til å møte de fremtidige utfordringene knyttet til energispørsmål. Med de midler som i dag er tilgjengelig, legges det ikke grunnlag for å utvikle verdipotensialet som ligger i å videreforedle landets energiressurser, mener utvalget som har fått i oppdrag å lage et forslag til en energistrategi for Norges forskningsråd.

Utvalgets strategiforslag "Forskning for fremtidens energisystemer" peker på tre utviklingstrekk som vil legge føringer for energisektoren fremover:

• Miljøhensyn og nye miljøkrav, inkludert klimatrusselen
• Økt liberalisering og deregulering, som gir økt konkurranse
• Teknologisk utvikling som endrer konkurranseforhold for løsninger.

Hele 263 unger fikk diplom som miniforsker på arrangementet til Høgskolen i Tromsø under Forskningsdagene ’99, søndag 26. september. Avdeling for lærerutdanning samarbeidet med fem institusjoner i Tromsø om årets Forskningsdager. Ved Lærerutdanningen kunne barna gå på "forskningsstasjoner" rundt om på huset og lære om notelære, se manipulasjon av bilder på datamaskin, leke i apparatjungel i gymsalen osv. Oppslutningen var så stor at det ble laget køer på de ulike stasjonene, og man regner med rundt 1000 mennesker var innom de tre timer arrangementet varte.

Henry Valen (Foto: Scanpix)

Professor emeritus Henry Valen, Institutt for samfunnsforskning, er tildelt Forskningsrådets Pris for fremragende forskningsformidling 1999. Prisen er 200 000 kroner og litografiet "Nordlys" av John Ole Tørrisen. Valen har i mer enn 40 år bedrevet forskning av høy kvalitet innenfor valg, partier og politikk, og samtidig formidlet det på en levende og engasjert måte til et bredt publikum.

– Valens formidling er kjennetegnet av en temperamentsfull og engasjerende stil, kombinert med ubestikkelig nøytralitet og saklighet, sa Forskningsrådets hovedstyreleder Halvor Stenstadvold da han overrakte prisen 25. september. Det heter videre i begrunnelsen at Valens forskning har stor bredde: Fra valg, offentlig opinion, politisk rekruttering og nominasjonsprosesser til partistruktur, lederskap og politisk representasjon. (Se portrettintervju med Valen i Forskning 5/99.)

Forskningsrådets pris for fremragende bruk av forskning, "Årets Møbius", ble på Forskningsrådsdagen 22. september, tildelt administrerende direktør Owen Austevik, Hydro Aluminium Karmøy Rolling Mill, og forsker Arvid B. Espedal, nå Hydro Aluminium Heat Transfer i Tønder i Danmark.

Owen Austevik og Arvid B. Espedal (Foto: Simen Berg)

De to fikk prisen for å ha brukt forskning aktivt når det gjelder utviklingen av tynnbåndstøping av aluminium. Prisen for fremragende bruk av forskning består av skulpturen "Møbius", lagd av billedhuggeren Aase Texmon Rygh, og 500 000 kroner. Prisbeløpet ble fordelt med 50 000 kroner på hver av prisvinnerne, mens 400 000 kroner gikk til forskningsmiljøet ved Institutt for metallurgi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, som har stått sentralt i utviklingen av den premierte teknologien. (Se artikkel om tynnbåndsstøpingen i Forskning 5/99.)

– Eg er ikkje nøgd med Regjeringa si satsing på forsking i statsbudsjettet, sa Grete Knudsen frå Arbeiderpartiet, under Forskerforbundets store haustkonferanse i Oslo 13. oktober. Leiaren for Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget meinte at universiteta har fått altfor lite omstillingmidlar, og har generelt for lite å rutte med. – Men eg ventar då at universiteta vil prioritere framtidsretta forsking, sa Knudsen, som lovte å tale forskinga si sak i budsjetthandsaminga på Stortinget. – Dessutan må ein tilføre Forskingsfondet vesentleg meir pengar. Når Noreg no skal selle store mengder statlege aksjar, bør ein sjå til å investere i forsking og utvikling (FoU), meinte Knudsen.

– Det har kome kritikk mot Regjeringa fordi vi ikkje har følgt opp Forskingsmeldinga i statsbudsjettet. Eg må minne om at eg ikkje har kome med noko løfte i denne runda, men heller understrekt at meldinga først må handsamast i Stortinget før ho får gjennomslag i budsjettet, sa statsråd Jon Lilletun. – Eg vil òg åtvare mot tendensen til svartmaling av situasjonen for forskarar og forskingsinstitusjonane, som vi har sett etter framlegginga av budsjettet. Med å lage eit slikt bilete kan de risikere at dei flinke ungdomane søker seg andre livsvegar enn i Akademia, meinte Lilletun.

Kari Kveseth (Foto: Eva Brænd)

Ola og Kari viser stor interesse og har generelt mye kunnskap om forskning. Det viser en undersøkelse om folks holdninger til, kunnskap om og interesse for forskning, som ble offentliggjort 23. september, i tilknytning til åpningen av Forskningsdagene ’99. Det er imidlertid store forskjeller mellom kjønnene, noe som først og fremst kommer til uttrykk innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag.

– Det er gledelig at vi generelt skårer svært høyt på rene kunnskapsspørsmål, og det er bra at et stort flertall gir uttrykk for at det er viktig å drive forskning. Dette gjelder også forskning som ikke i utgangspunktet har direkte nytteverdi, grunnforskning, sier Forskningsrådets strategidirektør, Kari Kveseth (bilde) i en kommentar til undersøkelsen. – De store forskjellene i kvinner og menns og jenter og gutters syn på forskning, er imidlertid en stor utfordring med tanke på framtidig forskerrekruttering, fremholder Kveseth.

Undersøkelsen er foretatt av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og Universitetet i Oslo.

– Forskningsrådet har gjort en god jobb med å få forskningen opp på dagsordenen, noe som har bidratt til at vi nå er i ferd med å snu den negative utviklingen for norsk forskning. Det sa KUF-statsråd Jon Lilletun nylig.

– Forskningsdebatten, som har gått i media, på møter og i Stortinget, har vært interessant og viktig. Den har påvirket innholdet i Forskningsmeldingen, og er en av grunnene til at vi nå er i ferd med å snu den negative utviklingen for norsk forskning, sa kirke-, utdannings- og forskningsministeren i sin tale på Norsk institutt for studier av forskning og utdannings (NIFU) konferanse om regjeringens forskningsmelding på Voksenåsen 27. september.

Jon Lilletun (Foto: Eva Brænd)

– Dersom den forskningspolitiske debatten nå blir redusert bare til en indre kamp om struktur og maktbalanse, vil det bli vanskeligere å få til det løftet for forskning som Regjeringen har som mål og som norsk forskning trenger. Denne "advarselen" kom kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun med på Norsk institutt for studier av forskning og utdannings (NIFU) konferanse om Forskningsmeldingen på Voksenåsen 27. september. – Neste stopp for Forskningsmeldingen er Stortinget. Det har de siste årene vært gode forskningspolitiske diskusjoner der, og jeg har tro på at både drøftingen og behandlingen av Forskningsmeldingen blir god. Det synes å være en bred politisk erkjennelse av at vi nå må få til en satsing på forskning, sa Lilletun.

– Konkurransen i næringsmiddelindustrien må møtes gjennom et fortsatt høyt nivå på forskningen, tiltak for å styrke kompetansen, og gjennom kvalitets- og utviklingstiltak, sa landbruksminister Kåre Gjønnes under åpningen av Orkla Foods nye pizzafabrikk på Stranda i Møre og Romsdal, 17. september.

– I årene fremover vil det være behov for utvikling og nyskapning, større bredde og mangfold i matvaretilbudet. Skal vi få til dette må virksomhetene ha evne til å utvikle effektive og fleksible løsninger, og til å omstille seg i takt med de krav verden rundt oss stiller. Dette vil få stor betydning for bedriftene konkurranseevne, sa Gjønnes. – Jeg vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av virkemiddelbruken rettet mot næringsmiddelindustrien, for å se på om de er i takt med behovene, fremholdt landbruksministeren.

– Et resultat av denne gjennomgangen kan bli nye satsinger rettet mot næringsmiddelindustrien, hvor målet vil være å øke bearbeidelsesgraden av norske råvarer, samt øke verdiskapingen. Dette vil være et viktig tema i landbruksmeldingen, mente Gjønnes.

Vinneren av årets "Unge Forskere"-konkurranse, Solveig Thorarinsdottir (18) fra Trondheim, fikk i "11th European Union Contest for Young Scientists" nylig pris for sin oppgave "Demonstration of Conservation of Moment in a Gas Jet". Thorarinsdottir deltok i konkurransen i Thessaloniki i Hellas etter å ha vunnet førstepris i Unge Forskere-konkurransen i Norge i april i år. Prisen fra EU består av et to ukers opphold på London International Youth Science Forum neste sommer.

Kommersialisering av genmodifiserte planter øker. Man har tidligere i stor grad antatt at genmodifisering av planter ikke medfører noen risiko for uheldig påvirkning, verken av plantene selv eller det omkringliggende miljøet. I hvilken grad dette er tilfelle, er temaet for et nytt internasjonalt forskningsprogram om genmodifiserte planter. Programmet går i regi av European Science Foundation (ESF), og Norges deltakelse er meldt inn via Bioproduksjon og foredling og Miljø og utvikling i Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd v/Samarbeidsutvalg for klimaforskning arrangerer 17.11. konferanse om faktagrunnlaget og utfordringene i klimaforskningen i Norge. Samarbeidsutvalg for klimaforskning (SUK) er opprettet for å gjøre norsk klimaforskning mer samordnet, målrettet og langsiktig.

Norges landbrukshøgskole (NLH) og Matforsk har besluttet å gå inn i et forpliktende samarbeid fra 1. januar 2000. Målet er å oppnå en bedre utnyttelse av ressursene innenfor forskning, utvikling og utdanning på næringsmiddelområdet. Med sine godt over 300 forskere og teknikere blir konstellasjonen ett av de største forskningsmiljøene i Europa innenfor næringsmidler.

Tore Li (Foto: Mona Gravningen Rygh)

Vitenskapsråd Tore Li (bildet) i Washington skal holde foredrag om "Forskningspolitikk i USA – institusjoner og trender" onsdag 5. januar 2000, kl 14.00–16.00 i Abel i Forskningsrådets lokaler.

Vestfold-firmaet ScanSense AS har stor respons i markedet for en stoppskive-sensorbolt, som måler forspenning/belastning gjennom et datasystem. Utviklingen har foregått gjennom et samarbeid med et tysk firma innenfor EUREKA. Nå har flere markeder åpnet seg, senest gjennom en distribusjonsavtale med den engelske gruppen Hydratight/Sweeny. Boltsafe, som produktet heter, har vært støttet av Området for industri og energis Program for IT-industri og grafisk industri (PROGIT). Boltsafe kan få stor betydning for å sikre olje- og gassflenser, boretårn, dreibare kraner, jernbaneskinner, broer m.m.

Torskeoppdrett skal nå få en sentral plass i oppdrettsnæringen. I 2002 skal produksjonen være på minst 1000 tonn på landsbasis. Det er et av målene for det nyopprettede "Nettverk for torskeoppdrett". Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND), som støtter nettverket, Norges forskningsråd og Fiskeridepartementet er observatører i styringsgruppen.

Er nå tiden moden for virkelig økt etterspørsel etter mer bærekraftige energiløsninger? Dette er temaet for Forskningsrådets NYTEK-programs årlige "bransjedager" 15. og 16. november. For det er flere utviklingstrekk som peker i retning av vekst innenfor miljøvennlig energiteknologi:

• Teknologi innenfor vindkraft, varmepumper, og sol- og bioenergi har gjennomgått sterk utvikling
• Økende aksept for "grønne skatter"
• EU har anslått det europeiske markedet for fornybar energi til omkring 1400 milliarder kroner akkumulert til 2010
• Området utpekes som et viktig satsingsområdet i den nye Forskningsmeldingen