Bladet Forskning

Notiser

  Juni Nr. 4/1999

  • Sintef-pris til Forskningsråds-prosjekt

    Sintef deler hvert år ut en pris for fremragende forskning. For året 1998 den tildelt professor Asle Sudbø (bildet, t.v.) og stipendiat Ahn Kiet Nguyen, Institutt for fysikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Prisen er på 80 000 kroner, som deles likt.

    Asle Sudbø (Foto: Sintef Grafisk Senter)

    Sudbø og Nguyen har skaffet ny kunnskap om superlederes magnetiske egenskaper. Når magnetfelt trenger inn i høytemperatur-
    superledere, svekkes lederegenskapene over et bredt temperaturområde. For å utnytte de nye høytemperatur-superlederne er det viktig å kjenne til de innviklede magnetfeltene inne i lederne, særlig når temperaturen er så høy at superlederegenskapene er i ferd med å forsvinne.

    Internasjonalt arbeides det intenst med å forstå hvordan termiske krefter påvirker magnetfeltenes flukslinjer. Sudbø og Nguyen har via meget omfattende simuleringer kommet fram til en teoretisk forståelse av sammenbruddet i flukslinjegitteret. Ut fra simuleringene har Sudbø og medarbeidere oppdaget at det eksisterer magnetiske virvelløkker inne i superledere. De beskriver superledning som en faseovergang forårsaket av termisk genererte magnetiske virvelløkker. Teorien har vakt internasjonal oppsikt. Sudbø og Nguyen har gitt et vesentlig bidrag til det teoretiske fundament for fremtidig praktisk utnyttelse av høytemperatur-superledere.  

    Ahn Kiet Nguyen har treårig doktorstipend fra Forskningsrådet. Prosjektet har også hatt betydelig støtte i form av regnetid fra Forskningsrådets Tungregneprogram.

  • For tidlig fødte

    Det er et reelt moralsk og rettslig problem at grensen for tillatelse for abort og grensen for levedyktighet overlapper hverandre, mener konsensuspanelet som har vurdert grenser for behandling av for tidlig fødte barn. Da panelet, som er nedsatt av Forskningsrådet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, la fram sin rapport 4. mai, anbefalte de myndighetene å finne en løsning på dette problemet. – Denne rapporten tar jeg med meg til departementene, vi må se nærmere på hva vi kan gjøre med dette dilemmaet, sa helseministerens politiske rådgiver, Kristin Ravnanger (bildet).

    Kristin Ravnanger (Foto: Siw Ellen Jacobsen)

    En av hovedkonklusjonene i rapporten var at barn som er født før 23. uke i svangerskapet, ikke bør gis livreddende behandling. Få barn født før 23. uke overlever selv om det gis behandling, og mange av dem som gjør det, får senskader. Dagens medisinske teknologi gjør det forsvarlig å sette grensen for behandling for barn født mellom 23. og 25. uke i svangerskapet, men hvert enkelt tilfelle må vurderes individuelt ut fra den enkelte leges skjønn. For barn født etter 25. uke, bør behandling være hovedregelen, sier professor Per Haavardsholm Finne ved Rikshospitalet. Finne har ledet Forskningsrådets panel.

  • Kjemikalieinformasjon

    Guro Fjellanger (Foto: Eva Brænd)

    Får vi nok kunnskap om helse- og miljøfarlige kjemikalier? Nei, mente miljøvernminister Guro Fjellanger (bildet), og inviterte sentrale aktører fra forbruker- og miljøvernorganisasjonene, og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene til å delta i en egen gruppe som skulle komme med en helhetlig oversikt over hva som bør være de viktigste informasjonsfremmende tiltakene, og hvilke aktører som ha ansvaret for å gi ut informasjonen. Gruppen har nå fullført rapporten, som en kan få mer informasjon om på Miljøverndepartementets Internetsider: http://odin.dep.no/md/.

  • ENERGOS-avtale

    Treforedlingsbedriften Norske Skog Hurum har undertegnet en avtale med energigjenvinningsselskapet Energos om etablering av et nytt selskap, Hurum Energigjenvinning KS. Det nye selskapet benytter seg av en gjenvinningsprosess basert på forskning og utvikling ved SINTEF, finansiert med midler fra bl.a. Forskningsrådets NYTEK-program. Anlegget baseres på forbrenning av restavfall og skal erstatte den oljen som i dag brukes til oppvarming og produksjon av prosessdamp ved Hurum-bedriften. Utslipp til luft reduseres, samtidig som brennbart restavfall blir nyttiggjort på en miljøvennlig måte. Anlegget skal stå ferdig neste år og Norske Skogs eierandel vil ligge på 15 prosent. (Se også Forskning nr. 5/98).

  • A/S Norsk Vareforsikringspris

    A/S Norsk Vareforsikringspris for yngre forskere, på 30 000 kroner, tildeles førsteamanuensis, dr.scient. Frank Melandsø (34), Universitetet i Tromsø, for fremragende vitenskaplige bidrag innen feltet støvplasma ("dusty plasmas").

     

     

  • Medietrening for forskere

    Universitetet i Oslo (UiO) vil i løpet av det kommende året bruke nær én million kroner på å profilere og markedsføre seg, og å trene ansatte i formidling og mediehåndtering, skriver studentavisen Universitas. – Tidligere har det vært gjort spredte forsøk på profilering, men nå prøver vi å samordne og tenke helhet. Universitetet har et imageproblem, sier informasjonsdirektør ved UiO, Helge Kjøllesdal. Planen er også å lansere en større reklamekampanje for UiO neste år, og forskningsformidlingen skal også styrkes. – Formidling skal være noe mer enn en hobby for spesielt interesserte, mener Kjøllesdal.

     

  • "Strålende forskning"

    (Foto: IFE)

    "Strålende forskning" er tittelen på en nylig utkommet bok om Institutt for energiteknikk (IFE). Boken forteller historien om hvordan Norge i 1951 ble det første landet som fikk sin egen forsøksreaktor – etter de fire stormaktene og Canada. Institutt for atomenergi (IFA), som IFE het helt frem til 1980, opplevde på 50- og 60-tallet en svært fremgangsrik periode, og utviklet seg til å bli Norges største teknisk-naturvitenskaplige forskningsinstitutt. I slutten av 70-årene var det ikke lenger politisk støtte for å innføre kjernekraft i Norge, og instituttet måtte endre forskningsprofil og utvide inntektsgrunnlaget sitt.

    På tross av smertefulle år greide IFE å gjennomføre en vellykket snuoperasjon, og har utviklet seg til å bli et nasjonalt kraftsentrum for energiteknisk forskning i vid forstand. Forfatteren av boken er historikeren Olav Njølstad, forskningssjef ved Det Norske Nobelinstitutt.

  • Jenter og IT-kompetanse

    Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har iverksatt en lang rekke tiltak og vil fortsette arbeidet for å bedre IT-kompetansen hos norske jenter. Dette opplyste KUF-statsråd Jon Lilletun i Stortinget 5. mai. Lilletun svarte på et spørretimespørsmål fra Tomas Norvoll (Ap) om hva han vil gjøre for å hindre at norske jenter blir hengende etter når det gjelder bruk av PC og Internett. En NTNU-undersøkelse viser at norske jenter bruker PC og Internett minst av alle jenter i Norden.

     

     

     

  • 16 millioner til Tromsø

    Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø (UiTø), og å bevilge 16 millioner kroner til dette formålet. Av startbevilgningen foreslås fem millioner kroner finansiert over driftsbudsjettet til UiTø. Med dette vil byggingen av UiTø være fullført.

  • Færre søkere til høyere utdanning

    Søkertallene til den høyere grunnutdanningen som omfattes av det samordnede opptaket, vil i år ligge på rundt 78 000, viser foreløpige tall fra Samordna opptak. Dette er en nedgang i søkertallet på ca. 5,5% i forhold til 1998. Nedgangen fra 1997 til 1998 var på ca. 8,6%. Til sammen er det innen det samordnede opptaket ca. 42 000 studieplasser. Det samordnede opptaket omfatter søkere til universitetene, de fleste vitenskapelige høyskolene og de statlige høyskolene, samt noen private høyskoler.

     

  • IIASA-dager

    To dager i mai var det IIASA-dager i Forskningsrådet. IIASA (International Institute for Applied Systems Analysis) er et internasjonalt, ikke-statlig forskningsinstitutt for miljø- og ressursstudier, lokalisert i Østerrike. IIASAs direktør sammen med flere av instituttets prosjektlederne var på besøk i Norge for å informere om IIASA og instituttets aktiviteter.

    Gordon J. MacDonald (Foto: Ingar Myking)

    – Jeg er svært glad for å kunne ønske så mange internasjonale gjester velkommen til Norge, sa direktør i Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet, Karin Refsnes under åpningen. Hun kunne opplyse at Norge har vært medlem i IIASA siden 1997, og at den årlige kontingenten er på fem millioner norske kroner.

    Gordon J. MacDonald, som er direktør i IIASA, kunne opplyse at IIASA nå i stor grad fokuserer på å frembringe tverrfaglige forskningsresultater om ulike samfunnsendringers innvirkning på verdenssamfunnet.

    – Vi forsker på endringer i bred forstand – som kommer som følge av nye vilkår innen økonomi, teknologi, miljø, utvikling osv. Men forskningsresultatene våre skal være anvendbare for beslutningstakere, understreket MacDonald.

    IIASAs årlige Young Scientists Summerprogram (YSSP) sommerskole foregår i perioden juni–august hvert år, og samler for en tremånedersperiode 50–60 unge doktorgradsstudenter fra hele verden. Norge er i år representert med fem unge forskere, og disse doktorgradsstudentene og noen få hovedfagsstudenter jobber sammen i prosjekter for å løse kompliserte problemstillinger knyttet til blant annet miljøutfordringer.

    Unge forskere kan hvert år innen 15. januar sende inn en søknad om å få delta på IIASAs YSSP-program, og Forskningsrådet dekker etter søknad merutgiftene for dem som blir tatt opp ved instituttets sommerprogram.

    Mer informasjon om IIASA: http://www.iiasa.ac.at.

  • UNESCO diskuterte etikk og vitenskap i Oslo

    Verdenskommisjonen for etikk og vitenskap hadde sitt første, tre dager lange møte i Oslo i slutten av april. UNESCO har håndplukket 18 representanter, blant andre Jens Erik Fenstad og Vigdis Finnbogadottir, som skal arbeide med etiske spørsmål i forhold til vitenskap. Problematikken rundt vann og energi stod på dagsordenen under møtet i Oslo, hvor det var til stede om lag 140 observatører fra forskningsinstitusjoner og universiteter verden over. Norge fikk som vertsland anledning til å presentere sine etiske prosjekter.

    Forskningsrådets Etikkprogram, De nasjonale forskningsetiske komiteene for naturvitenskap og teknologi, for samfunnsvitenskap og humaniora og for medisinsk forskning, samt Verdikommisjonen, ble trukket fram som gode eksempler på hvordan nordmenn setter etikk på dagsorden.

  • Nansenfondet gir priser

    Nansenfondet, som forvaltes av Det Norske Videnskaps-Akademi, har vedtatt to prisutdelinger for 1999. Fridtjof Nansens belønning i den historisk-filosofiske klassen tildeles professor emeritus Hjalmar Torp (75). Torp får prisen, som er på 50 000 kroner, for fremragende vitenskaplig bidrag innen senantikk, tidlig-kristen, bysantinsk og høymiddelaldersk kunst.

     

  • 12 millioner til idrettsforskning

    I alt 12 millioner kroner av den tredelen av 1998-overskuddet i Norsk Tipping som går til idrettsformål, skal brukes til forskning. Sju millioner går til idrettsforskning i regi av Forskningsrådet. Overskuddsbeløpet fra 1998 øremerket idrettsformål er på 667 millioner kroner. Fordelingen på formål er gjort i statsråd. Av beløpet som er tildelt Norges Idrettsforbund og Den Olympiske Komité, skal tre millioner kroner gå til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). To millioner går til FoU i regi av Kulturdepartementet og sju millioner til idrettsforskning i regi av Norges forskningsråd.

  • Teknologirådet oppnevnt

    Regjeringen har oppnevnt professor Eivind Osnes ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, til å lede det nye Teknologirådet. Sekretariatet legges til Forskningsrådet. Teknologirådet skal ha som hovedoppgave å sette i verk utredninger av muligheter og konsekvenser av ny teknologi, både for samfunnet og for den enkelte borger. Rådets ansvarsområde skal omfatte all ny teknologi, uansett fagfelt, men rådet får stor frihet til å velge problemstillinger og metoder.

    Teknologirådet skal formidle resultatene til Stortinget, øvrige myndigheter og til samfunnet generelt. Formålet skal være å stimulere til en offentlig teknologidebatt som også kan engasjere ikke-eksperter.

  • Gjennombrudd for rensevæske

    Bedriften TermoRens har dokumentert at man kan øke effekten i varme- og kjølesystemer med opptil 60% ved å fjerne belegg. Rensevæsken er miljøvennlig og angriper ikke materialene i anlegget. TermoRens as, som ligger i Skien, produserer rensevæske for vannbårne systemer. I 1999 regner man med å ha en omsetning på 8–10 millioner kroner. Ved hjelp av totalløsninger kan industrien spare millioner på vedlikehold og energiutgifter. Gjennom TEFT-prosjektet i Området for industri og energi, Forskningsrådet, har bedriften det siste året hatt et samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Telemark. Så vel i Norge som i Nederland, Tyskland, Polen og Saudi-Arabia har man fått øynene opp for produktet. Markedet bare i Europa ligger på mange hundre millioner kroner, anslås det. Les mer om TermoRens på Internett: http://www.termorens.no/.

     

  • Nytt havforskningsfartøy

    Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å bevilge fem millioner kroner til forprosjektering av et nytt havforskningsfartøy til erstatning for 30 år gamle "G.O. Sars". Byggestart blir år 2000. – Dette er en milepæl for norsk havforskning. Et nytt havforskningsfartøy med den forbedring av forskningsverktøyet det innebærer, vil ha stor betydning for at Norge fortsatt kan være ledende innen havforskningen, understreker fiskeriminister Peter Angelsen.

  • Optimalisering i treforedling

    Bedre forbehandlingsmetoder av papir gir bedre trykkeegenskaper og spart energi. Nå har elektronmikroskopiske og andre undersøkelser gitt innsyn i ujevnheter og fibertverrsnitt i papir, noe som har bidratt til slik økonomisering. Det er doktorgradsstudent Kjell-Arve Kure ved Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med kolleger som har frembrakt resultatene. De er tatt i bruk av Norske Skog

    Man oppnår mer tynnveggede og oppsplittede fibrer ved behandling i en såkalt raffinør, som roterer langt hurtigere enn normalt. Effekten på fiberegenskapene og elektrisitetsforbruket er undersøkt i dette prosjektet, som har fått sine midler bl.a. gjennom Området for industri og energis PROSMAT-program.

     
     

  • Ut av råvareklemmen - konferanse

    Hvordan skal vi få Norge ut av råvareklemmen? Kan en øke verdiskapingen i Norge gjennom en samlet og målrettet satsing på kunnskapsindustri fra staten og næringslivet? Disse problemstillingene blir reist under konferansen "Ny norsk næringsvekst. Forente ressurser for et nytt årtusen" som blir arrangert i Gamle Logen i Oslo, 9. september. Arrangører er Norges forskningsråd, Norges eksportråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

    Globale handelsstatistikker viser at produkter og tjenester med høyt kunnskapsinnhold har høyere markedsvekst enn gjennomsnittet for verdenshandelen. Fra 1980 til 1998 har Norges andel av verdens samlede vareeksport falt fra 0,91 prosent til 0,74 prosent. Skal Norge forbedre sin posisjon i verdensmarkedet er det nødvendig med en systematisk dreining av norsk produksjon mot kunnskapsintensive varer og tjenester, mener Forskningsrådet, Eksportrådet og SND, som sammen bl.a. foreslår en større satsing på forskning, finansiering og markedsføring for å møte markedsutfordringene.

     
     

     

  • Kandidater til Forskningsrådets formidlingspris etterlyses

    Forskningsrådet er på jakt etter gode kandidater til sin "Pris for fremragende forskningsformidling", som skal deles ut under Forskningsdagene i slutten av september. Prisen kan deles ut til forskere, journalister, forfattere eller andre som har gjort en prisverdig innsats med å formidle forskning til et bredere publikum.
    Prisen er på 200 000 kroner og må brukes til formidlingsprosjekter eller viderekvalifisering i formidling. Kandidatene vurderes av et eget utvalg som er oppnevnt av Forskningsrådet.