Forskningsinnsatsen på villaks bør samles i et eget forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. Det mener et offentlig oppnevnt utvalg som nylig avgav en offentlig utredning om villaksens fremtid (NOU 1999: 9 – Til laks åt alle kan ingen gjera?). Forskningsrådet har et betydelig delansvar for forskning på villaks, fremholder utvalget, som anbefaler at Direktoratet for naturforvaltning (DN) oppretter et eget FoU-råd med representanter fra sektormyndighetene og med stor innflytelse på laksenæringen, forskningsmiljøene og Forskningsrådet.

Dette er 90 millioner mer enn det Regjeringen har foreslått i sitt statsbudsjett for 1999. Her ble det en økning på 17 millioner kroner, noe som betyr at omfanget av marin forskning fra Forskningsrådets side vil komme opp i 310 millioner i år.

– Vi er overbevist om at det vil være meget vanskelig å få en vekst i den marine sektor uten at vårt råd om å øke forskningsinnsatsen ytterligere følges, sier Viggo Mohr, direktør for Området for bioproduksjon og foredling i Forskningsrådet. Han mener at politikerne nå må foreta et valg på vegne av nasjonens fremtid: – Hvis vi skal klare å fylle opp noe av det gapet som oppstår når oljen og gassen gradvis avtar, må det legges en nasjonal plan.

Forskningsrådet har pekt ut marin forskning som en hovedsatsing frem mot år 2000. Disse er en del av Forskningsrådets innspill til departementenes arbeid med neste års statsbudsjett. Bakgrunnen for at Rådet nå legger enda større vekt på det marine feltet er åpenbar, mener Mohr: Norge har unike forutsetninger for å bli blant de ledende i verden innenfor kunnskapsbasert forvaltning og bærekraftig utnytting av fornybare marine ressurser. Dessuten vil satsingen på de marine næringene være et vesentlig bidrag til videreutvikling av vår kystkultur og spredte bosetting, sier områdedirektøren.

Fiskesykdommen infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er en smittsom virussykdom hos fisk. Den har vært årsak til betydelige tap i norsk oppdrettsnæring siden slutten av 80-tallet. Nå tror forskere at sykdommen kan utløses hos friske smittebærere ved at fisken blir stresset. Veterinær Torunn Taksdal har tatt dr.med.vet.-graden ved Norges veterinærhøgskole på denne fiskesykdommen. Hun har sammen med sine medarbeidere nå publisert internasjonalt de første, vellykkede smitteforsøkene, der sykdommen ble utløst eksperimentelt hos lakseyngel og nylig utsatt laksesmolt. Hos smolt viser det seg at sykdommen kan utløses ved at fisken blir stresset av redusert vannstand.

– Eg merkar meg at både Høgskolerådet og Universitetsrådet stiller seg positive til at vi er i ferd med å gå mot ein felles sektor innan høgare utdanning, sa professor Magnus Rindal, leiar for Noregsnettrådet, i ei oppsummering av konklusjonane frå "Norgesnettkonferansen 1999". Rindal såg for seg tre realistiske utviklingar innan høgare utdanning: – Dei vitskaplege høgskulane får universitetsstatus om få år, medan dei statlege blir vitskaplege høgskular. Vi kan òg tenke oss ei utvikling der alle dei 36 høgskulane i landet blir universitet, eller i det minste at dei skulane som har rett til å gi doktorgrad, får ein slik satus, sa Ringdal, som vidare meinte at tida no var inne til å dra dei private høgskulane inn i sektoren. Forsamlinga verka likevel einige om at ei viktig hovudutfordring ville vere å ta vare på mangfoldet.

Norges forskningsråd har bevilget 6,9 millioner kroner til Norges landbrukshøgskoles program "Healthy Cows – Dairy cattle records – a tool for improved animal health". Målet med programmet er å forbedre dyrehelsen.

Akvaforsk har fått 11,96 millioner kroner fra Forskningsrådet til det strategiske instituttprogrammet "Strategic QTL Research Plan for Disease Resistance in Salmon and Cattle". Dette programmet skal bygge opp nasjonal kompetanse på bruk av genetiske markører for å finne gener som påvirker sykdomsresistens i laks og storfe. Begge programmene er fireårige.

Stortinget har nå vedtatt at Haldenprosjektet skal videreføres for en ny treårsperiode fra 1. januar år 2000. Haldenprosjektet er et internasjonalt fellesprosjekt for kjernereaktordrift i regi av OECD ved Institutt for energiteknikk (IFE). Forskningsrådet har tidligere anbefalt en videreføring.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en håndbok for kartlegging av biologisk mangfold i kommunene. For å motvirke utarmingen av det biologiske mangfoldet har Regjeringen igangsatt et femårig statlig/kommunalt program for å styrke og videreutvikle dagens beslutningsgrunnlag – for å sikre en effektiv og økologisk forsvarlig utvikling av samfunnet.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare Norum, delte ut priser til 26 talentfulle Unge Forskere i Norges forskningsråds lokaler 26. april. I år var det i alt 105 innsendte oppgaver til Unge forskere-konkurransen og Fritt Ord-konkurransen, noe som er ny rekord. Naturvitenskapelige fag, og særlig fysikk, var sterkere representert i år enn på lenge. De siste årene har det vært tynn deltakelse omkring disse emnene. Kvinnene har de siste årene vært i flertall i konkurransen, og i år var fordelingen mellom gutter og jenter omtrent lik. Den fylkesvise fordelingen var som vanlig skjev, med en hovedvekt av innsendte oppgaver fra Oslo, Akershus, Trondheim og Stavanger. Unge Forskere-konkurransen går nå inn i sitt 31. år.

Forskningsrådet har nedsatt et utvalg for å lage et forslag til en samlet strategi for energiforskningen i Forskningsrådet. Utvalget skal legge fram sitt forslag til strategi innen utgangen av august, og har i vår i regi av NYTEK-programmet blant annet arrangert en workshop med en rekke inviterte deltakere innen sektoren. Les mer om NYTEK på Internett: http://www.sol.no/forskningsradet/program/nytek/.

I en delrapport om høyere utdanning foreslår Mjøs-utvalget at universitetene og høyskolene skal organisere oppdragsvirksomheten sin gjennom aksjeselskaper. Utvalget håper med dette å få en mer helhetlig styring av oppdragsarbeidet, og mener videre at en etablering av egne selskaper vil gi større frihet til å forvalte eierinteresser. Slike enheter er i dag organisert som stiftelser, noe medlemmene av utvalget ser på som problematisk. Med aksjeselskaper vil institusjonene ha større sjanser til å la eksternt finansiert virksomhet bli en del av den budsjettmessige planleggingen og styringen, mener utvalget, som på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skal utrede høyere utdanning etter år 2000.

En av de mest sentrale personene innen militær- og sivil teknologi-utvikling her i landet etter krigen, Helmer Dahl, er død. Han ble vel 90 år gammel. Under krigen var Dahl et meget sentralt medlem av den vitenskapelige staben ved Admirality Signal Establishment i Storbritannia. Etter krigen spilte han en betydningsfull rolle i utviklingen av blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Der var han leder for avdeling for radioteknologi (1946–49) og ledet arbeidet med å skape moderne telefoni i Norge. I 1951 ble han forskningssjef ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. I perioden 1955–64 var Dahl styremedlem i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, og dets arbeidsutvalg i 1957–61. Han var medlem, og i en periode også formann i Hovedkomiteen for norsk forskning. Dahl hadde også en betydelig vitenskapelig produksjon. I 1995 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Byråsjef Torgund Pedersen er utnevnt til underdirektør i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), Universitets- og høgskoleavdelingen.

"Et forbud kan få en rekke uheldige konsekvenser både i forhold til norsk forskning, medisinsk behandling og fremtidig næringsvirksomhet", mener Hovedstyret i en høringsutalelse til Miljøverndepartementet. Forskningsrådet foreslår at lovendringen begrenses til å omfatte regulering av kloning av virveldyr etter søknad.

Miljøverndepartementet begrunner totalforbudet blant annet med det de kaller "pliktetiske" og "konsekvensetiske" vurderinger. Departementet nevner her både kristen-humanistiske og økofilosofisk verdier. Forskningsrådet mener derimot at et slikt vedtak rører ved viktige prinsipper knyttet til forskningens frihet og mulighetene for å bygge opp kunnskap og innsikt som grunnlag for en åpen debatt om valg knyttet til samfunnsutviklingen.

Virveldyr er fisk, krypdyr, amfibier, fugler og pattedyr, og kloning er naturlig eller kunstig fremstilling av kopier av DNA, celler eller individer. I høringsuttalelsen skriver Forskingsråd blant annet at ulike former for reproduksjonsteknikker av celler og organer er vesentlig for å forstå folkesykdommer som revmatisme, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft osv. Bruk av vev og organer av dyr kan i fremtiden også bli livsviktig i behandling av de mange som trenger ulike slags transplantasjoner for å overleve. Hovedstyret peker videre på at i havbruks- og landbruksnæringen har Norge lenge vært langt fremme innen genetikk og moderne avlsmetoder, og at ulike former for kloning i fremtiden kan vise seg å bli viktig innen forskning på fiske- og dyresykdommar, og dermed blant annet bidra til en større matvaresikkerhet. (Se også s. 8–9).

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere tiltak som kan stimulere til økt privat finansiering av forskning og utvikling. Forskningsrådets adm. direktør Christian Hambro er med i utvalget, som ledes av professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde.

– Det hurtigarbeidende utvalget skal vurdere ulike direkte virkemidler som f.eks. skatte- og avgiftslettelser. Temaet vil også bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen om forskning, opplyste kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun, da Stortinget 13. april debatterte en interpellasjon fra lederen i KUF-komiteen, Grete Knudsen, om hva Regjeringen vil gjøre for å hindre at norsk næringsliv søker til utlandet for å dekke bedriftenes behov for forskning og utvikling (FoU) og for forskerutdannet arbeidskraft.

Lilletun sa seg enig i at Norge står overfor et stort problem hvis norske bedrifter flytter ut eller kjøper det meste av kunnskapen sin i andre land, fordi den ikke finnes innenlands. – Det er derfor viktig at vi fører en politikk som gjør det attraktivt for norske og utenlandske virksomheter å kjøpe FoU i Norge, og som gir dem grunn til å ha FoU-virksomhet i Norge. Vi må også sørge for at den godt utbygde norske instituttsektoren kan levere forskning av så høy kvalitet at bedriftene bruker den aktivt, fremholdt Lilletun.

Stortinget har gjort et prinsippvedtak om å innføre en egen forsknings- og utviklingsavgift i fiskerinæringen. Den skal forvaltes av næringen selv, i samarbeid med Forskningsrådet.

Samtlige partier snakket varmt om viktigheten av å øke satsingen på marin forskning og utvikling (FoU), særlig innen ressursberegning, bærekraftig ressursforvaltning og markedsutvikling, da Stortinget debatterte næringskomiteens innstilling om perspektiver på utviklingen av norsk fiskerinæring (Innst S nr 93 (1998–99)), basert på Stortingsmelding nr 51 (1997–98).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker at FoU-avgiften ikke må komme istedenfor offentlig satsing på marin forskning. Flertallet viser til at store deler av næringen selv er enig i dette og mener at saken ikke trenger ytterligere vurdering, men utarbeiding av et hensiktsmessig regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil ikke at Forskningsrådet skal være med og forvalte FoU-avgiften: – En eventuell FoU-avgift bør bare innføres dersom det er bred tilslutning til dette i fiskerinæringen, og det er en forutsetning at næringen selv administrerer ordningen og bestemmer hvordan de innbetalte midlene skal brukes, fremholder komitémindretallet. En eventuell FoU-avgift bør ses i sammenheng med Regjeringens arbeid med å utrede og legge fram forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene.

Styret for Forskningsrådets program "Kyst og bygdeutvikling" skal formidle forskning på en helt ny måte denne våren. I løpet av de vårlyse dagene fra 25. mai til 4. juni skal forskerne i programmet spre kunnskap fra forskningen sin til lokalbefolkningen i 14 kommuner i Troms. Skyssbåten "Biskop Hvoslef" skal anløpe 11 av disse kommunene, fra Skjervøy i nord til Ibestad i sør. På anløpsstedene blir det folkemøter, temadager på skolene, utstillinger og konserter i samarbeid med den enkelte kommune. Blant de reisende om bord på båten vil det være samfunnsforskere, fagfolk innen utdanning, fiskeri og landbruk, samt representanter fra Verdikommisjonen.

Finansdepartementet har fastsatt en forskrift om fritak for investeringsavgift for nye, fornybare energikilder, som vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minikraftverk, samt tidevannsanlegg. Hensikten er å fremme bruk av nye, fornybare energikilder.

Forskningsrådet har bidratt med innspill til Utenriksdepartementets "Strategi for styrking av forskning og høyere utdanning i tilknytning til Norges forhold til utviklingslandene", som ble offentliggjort i mars. Forskningsrådet er den mest sentrale samarbeidspartner for Utenriksdepartementet (UD) i forbindelse med gjennomføring av bistandsfinansiert forskning, heter det i strategien. Ifølge strategien tar UD sikte på å inngå en ny avtale med Forskningsrådet som kan tjene som en ramme for et samarbeid basert på tett dialog og overordnede prioriteringer, klarere styring og fleksibel forvaltning.

Statistisk sentralbyrås nye database "FD-trygd" vil gi forskere som arbeider med trygd og sosialpolitikk, en interessant, ny mulighet for å innhente forløpsdata om befolkningens trygdeforhold. Hovedformålet med basen er å skaffe et datamateriale som fortløpende og over tid viser personers tilknytning til trygd, økonomisk sosialhjelp, arbeidssøking og inntektsgivende arbeid. I tillegg inneholder basen opplysninger som både over tid og på gitte tidspunkter kan benyttes for å beskrive personers demografi, utdanning, inntekt og formue. Databasen ble åpnet 1. februar i år for utlevering av data for årgangene 1992–93. Det vil etter hvert bli lagt inn data i basen for senere år, og den skal også utvides til å omfatte opplysninger om pensjonsordninger utenom folketrygden.

SB Verksted AS i Drammen har i samarbeid med SINTEF og MARINTEK kommet fram til metoder for fremstilling av kuldebestandige ståltanker, en slags "termosflaske", for lagring av flytende gasser. Det er snakk om avansert materialteknologi der Forskningsrådets TEFT-prosjekt og VARP-program (Forskningsrådets FoU-program for vareproduserende industri) har bidratt med forskningsmidler i 1997 og 1998. SB Verksted AS, med ca. 50 ansatte, er de første i Norge som har spesialisert seg innen dette feltet, og de har tatt opp konkurransen med flere utenlandske produsenter. Nå leverer de det første anlegget til TROLL C-plattformen gjennom et samarbeid med ABB Miljø.

For å produsere kryogene tanker trengs høyteknologisk kompetanse, da påkjenningene er store med temperaturer helt ned til -200 grader celsius. Dessuten må man beherske vakuumteknikk, da "termosflasken" må vakuumeres. Isolasjonsmaterialet er perlitt. Bedriften, som dekker 95 prosent av hjemmemarkedet, hadde en omsetning på 62 millioner kroner i 1998. Bedriftens ledelse sier at de neppe ville kommet i mål med denne formen for verdiskaping, uten FoU-støtten fra bl.a. Forskningsrådet.