Området for naturvitenskap og teknologi (NT) har i sitt formidlingsprogram bevilget støtte til et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag Teater (bildet) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU), med tittelen «Universitet til nytte, teater til glede, kombinasjon til gavn. Hensikten med prosjektet er å spre informasjon om aktuelle temaer gjennom en møteserie i Theatercafeen i Trondheim. Møtene er tenkt som "intelligent underholdning" annenhver fredag fra 2. oktober. Problemstillingene blir belyst ved kunstneriske innslag fra Trøndelag Teater og kunstneriske fagmiljøer ved NTNU. Innslagene kan være musikk, lyrikk, tablåer, sang eller utstillinger.

Forskningsrådets Hovedstyre har vedtatt «Handlingsplan for likestilling i FoU-sektoren» for perioden 1998-2002. Planens overordnede mål er å styrke rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og å øke andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Planen skal også bidra til å opprioritere likestillingsarbeidet og ansvarliggjøre aktørene i FoU-sektoren.

Glomdalsmuseet i Elverum skal utvides, og det forfulgte Romanifolket skal få sitt kulturhistoriske senter. Kulturdepartementet, Norsk kulturråd og Hedmark fylkeskommune har bevilget penger til arkitektarbeid og innsamling av dokumentasjon og gjenstander. Direktør for Glomdalsmuseet, Jan Hoff Jørgensen, sier til Aftenposten at han håper at museet kan stå ferdig så nært opp til tusenårsskiftet som mulig. – 30 millioner kroner, som tatermuseet vil koste, er en beskjeden sum når man tenker på den urett som har vært begått mot Romanifolket, sier Hoff Jørgensen.

Laksen har et godt utviklet smaksapparat. Usmakelige stoffer kan føre til spisevegring, mens såkalte spisestimulanter kan øke matinntaket. Forsøk fra Fiskeriforskning viser at laksen spiser vesentlig mindre når vanlig tørrfôr blir tilsatt medisin (antibiotikumet oksytetrasyklin), noe som tyder på at denne medisinen inneholder stoffer som laksen ikke liker. Matinntaket økte imidlertid når akkarekstrakt ble tilsatt tørrfôret. Dette tyder på at ekstraktet inneholder stoffer som kamuflerer den negative smaken av medikamentet.

Forskningsrådets Hovedstyre går inn for en videreføring av «Haldenprosjektet», det internasjonale fellesprosjektet for kjernereaktordrift i regi av OECD ved Institutt for energiteknikk (IFE). Hovedstyret anbefaler at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) støtter Haldenprosjektet i en ny, treårig avtaleperiode (2000–2002) med årlige bevilgninger på ca. 25 millioner kroner, og at IFE starter forhandlinger med sine avtalepartnere med sikte på å forlenge, prosjektet. En eventuell videreføring avgjøres endelig av Stortinget. Forskningsrådet har i sin anbefaling i hovedsak lagt vekt på:

• Betydningen av å bygge opp norsk ekspertise på sikker drift av kjernekraftverk
• Å kunne yte bidrag til større reaktorsikkerhet i Norges nærområder, inkludert tiltak i forbindelse med eventuelle uhell
• Det brede internasjonale FoU-samarbeidet, idet Norge her er vertsnasjon for et betydelig OECD-prosjekt med deltakere fra 20 land
• Prosjektets forskningsmessige kvalitet og faglige utbytte
• Utnyttelsen av resultatene i samarbeid med norsk energi- og prosessindustri.

19.–22. august gikk den 17. internasjonale fiskeriutstilling og konferanse av stabelen i Trondheim. Forskningsrådet deltok på en felles stand med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Under messen ble boken "På tokt i Barentshavet" av Bente Foldvik lansert på en pressekonferanse i regi av Forskningsrådet og Landbruksforlaget. Forskningsrådets to programmer "Marine ressurser og miljø" og "Marin ressursforvaltning" har samarbeidet om bokprosjektet, og forfatteren gir en tverrfaglig oversikt over hva forskerne på ulike felt vet og ikke vet om havet.

Forskningsrådet har fått ny domeneadresse for e-post: forskningsradet.no til erstatning for nfr.no. Domenenavnet for Internett og e-post blir dermed det samme. Begrunnelsene for overgangen er blant annet å unngå forkortelser som lett kan forveksles med andre virksomheter, at alle offentlige norske "råd" har tilsvarende domenenavn (sprakradet, eksportradet osv.), og at brukere som leter etter Internett–adresser, automatisk vil prøve med navnet på virksomheten de leter etter.

Etter 1.1.1999 vil det ikke lenger være mulig å sende e-post til den gamle adressen.

Utenriksdepartementet har besluttet å øke sin basisbevilgning til Chr. Michelsens Institutt (CMI) med en halv million kroner årlig. Støtten vil dermed være på til sammen ni millioner kroner per år. Økningen i støtten må ses i sammenheng med det positive resultatet av Norges forskningsråds evaluering av instituttet.

Forskeren Anders M. Dale, som har forsket og tatt sin doktorgrad ved University of California i San Diego med støtte fra Forskningsrådet, har fått en amerikansk pris for kartlegging av hjernens funksjoner. Prisen deles ut årlig til en person under 40 år som har bidratt mest til fremskritt innen kartlegging av menneskehjernen. Dale er i dag veileder for doktorgradsstudenter ved Harvard Medical School i Boston, og er assisterende direktør ved «Nuclear Magnetic Resonance Center» ved Massachusetts General Hospital i samme by.

På årsmøtet i Det Norske Videnskaps-Akademi i vår ble Fridtjof Nansens belønning for fremragende vitenskapelig forskning tildelt tre forskere. I den historisk-filosofiske klassen fikk professor emeritus Helge Nordahl prisen på 50 000 kroner for sitt vitenskapelige bidrag innen fransk språk og litteratur. I den matematisk-naturvitenskapelige klassen ble prisen på 50 000 kroner delt mellom professor John Birks og professor John Gray. Birks fikk prisen for sitt arbeid på feltene pollenanalyse og paleoøkologi, vegetasjonsøkologi, plantegeografi og bryologi. Gray ble hedret for sine eksperimentelle tilnærminger til marin økologi.

Professor Karl Tryggvason ved Karolinska Instituttet i Stockholm er tildelt Andres Jahres store medisinske pris for 1998. Han får prisen på 600 000 kroner for sin banebrytende forskning på det genetiske grunnlaget for nyresykdommer. Islendingen Tryggvason har avdekket det genetiske grunnlaget for de molekylære mekanismene for Alports syndrom og medfødt nefrotisk syndrom, to arvelige nyresykdommer. Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere deles i år mellom professor Ludvig M. Sollid ved Universitetet i Oslo og professor Lars Fugger ved Aarhus Universitet. Prisen er på til sammen 300 000 kroner.

Professor Ketil Videm ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo fikk i vår den prestisjefylte NACE-prisen (National Association of Corrosion Engineers) for teknologiske nyvinninger innen korrosjon. Videm fikk prisen for sin langvarige forskningsinnsats på mange områder innen elektrokjemi og korrosjon. De siste årene har Videm studert jernets elektrokjemi i CO2-holdig vann og meget alkaisk miljø. Ved tildeling av prisen ble det lagt vekt på at resultatene har stor praktisk betydning ved siden av den fundamentale interessen. Forskningsinnsatsen er utført ved Institutt for energiteknikk og ved Universitetet i Oslo.

Dr.philos. Per Brandtzæg ved Institutt for patologi, Universitetet i Oslo, fikk 17. september Forskningsrådets pris for fremragende forskning 1998. Brandtzæg er en internasjonalt ledende forsker på immunforsvaret i slimhinnene, og har i 30 år arbeidet målrettet på feltet kroniske betennelsestilstander i slimhinner.

Prisen på 500 000 kroner deles ut hvert år for fremragende forskning eller fremragende bruk av forskning. Overrekkelsen skjer på Forskningsrådsdagen, Rådets eget arrangement under Forskningdagene.

Brandtzæg ble dobbeltvinner i år: 2. september ble han overrakt Universitetet i Oslos forskningspris for 1998. Den er på 500 000 kroner årlig over tre år, og vil ifølge prisvinneren bli brukt til å lønne stipendiater. Brandtzæg har tidligere mottatt flere internasjonale priser.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) markerte i sommer at de har vært oppe og gått i 40 år. Jubileumsdagen ble feiret med et heldagsseminar om vannforskning, der en ønsket å presentere og drøfte hvilke trender som gjør seg gjeldende innen norsk vannforskning i dag. Ved innledningen av seminardagen fikk forskningsinstitusjonen hilsninger fra ulike kolleger innen forskningsverdenen. En av dem, administrerende direktør i Norges forskningsråd Christian Hambro, pekte på vannforskningens rolle, ikke minst for å demme opp mot de nåværende og fremtidige miljøproblemene i verden. – Vi må passe på å møte fremtidens utfordringer med faglig konsentrasjon. Her har NIVA vist at de hører til blant de fremste premissleverandørene for faktakunnskap, sa Hambro blant annet.

Etableringen av ett forskningsråd har i økende grad bidratt til at ideer, strategier, programmer og prosjekter utformes bredt og ses i sammenheng, og det er oppnådd større tverrfaglighet i forskningspolitikken. Forskningsrådet er myndighetenes viktigste organ innenfor næringsrettet forskning.

Dette sier regjeringen i stortingsmeldingen om næringspolitikk, som ble lagt fram før sommeren.

Det er viktig at universitetsforskningen nå får tilstrekkelige ressurser, noe som er avgjørende også for næringspolitikken, fremholder regjeringen.

Den er godt fornøyd med den vellykkede samordningen av instituttpolitikken i Norge: – Dette skyldes i stor grad det grunnleggende arbeid som er gjort i Forskningsrådet, fremholder regjeringen.

Det er viktig at det utvikles spisskompetanse på områder som er viktige for norsk næringsliv. Ulike offentlige virkemidler må samordnes i arbeidet med å utvikle slike miljøer. Forskningsrådet vil ha en sentral rolle i arbeidet med å velge ut slike spissområder.

I 1898 oppdaget Marie Curie grunnsstoffet radium, og samme år rapporterte hun at også thorium var radioaktivt.

Samme år fremstilte skotten James Dewar flytende hydrogen, og amerikaneren Theobald Smith fant kvegtuberkulosebasillen.

Det er stor variasjon i forskningsaktivitetene ved høyskolene, fremgår det av en ny rapport om forskning og utviklingsarbeid ved de statlige høgskolene. Rapporten er utarbeidet av Svein Kyvik og Ole-Jacob Skodvin ved NIFU.

Det forskes relativt mye innenfor sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene, mens aktiviteten er mye lavere innenfor for eksempel helsefag, kunstfag/musikk og ingeniørutdanning. Årsaken finnes antakelig i stor grad i bakgrunnen for de ulike utdanningsretningene og i rekrutteringen av lærerkrefter. I løpet av en treårsperiode var det bare halvparten av de ansatte på høgskolelektornivå eller høyere som hadde offentliggjort et faglig vitenskapelig arbeid. Ni prosent av de ansatte stod for hele 50 prosent av publiseringvirksomheten.

En rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser at det er mest populært å bo i småbyer. Mange opplyser at de ønsker å flytte fra storbyene og fra periferien. Ubalansen mellom ønsket og reelt bosted har hovedsakelig sammenheng med utdanning og jobb. Næringsveksten i byregionene er en sentral faktor for flytting fra distriktene, viser rapporten.

En undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser at Oslo sentrum er blitt arena for en ny gruppe ungdommer. De er flerkulturelt sammensatt, og bruker sentrum aktivt, samtidig som de er «nomader». I løpet av samme kveld kan de opptre i sentrum, i ulike bydeler og i nabokommuner, som alle blir åsted for slagsmål og vold. Gjengene har et høyt kriminalitetsnivå. 53 prosent av 85 informanter oppgir å ha ranet noen. 48 prosent sier de har vært med på innbrudd. 32 prosent bruker narkotika av og til, og 40 prosent har solgt narkotiske stoffer. 60 prosent sier at de har våpen. Av disse har 28 prosent pistol. 60 prosent av de spurte opplyser at de kan skaffe flere våpen i løpet av noen timer.

SOKRATES-programmet er EUs utdanningsprogram for allmennutdanning 1995–99. Programmet omfatter blant annet skoleverket, høyere utdanning, fremmedspråk, voksenopplæring og fjernundervisning. Norge deltar i programmet gjennom EØS-avtalen. Årlig er vel 5000 norske skoleelever og 1400 studenter involvert i europeisk samarbeid. I 1997 besøkte rundt 800 norske lærere et EU-land med støtte fra SOKRATES. – Programmet er den viktigste bidragsyteren til internasjonalisering av norsk utdanning på alle nivåer fra barnehage til universitet. SOKRATES-programmet fører til en økt tverrkulturell kompetanse og bidrar til at informasjonsteknologi tas i bruk i utdannings-Norge, sier seksjonsleder Ingebjørg Birkeland ved Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU).

I vår ble den tidligere sovjetlederen Mikhail Gorbatsjov utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Rektor Tove Bull grunngav dette med hans "banebrytende innsats for demokratisering og internasjonal avspenning, særlig relatert til de virkningene dette har fått i nordområdene". Universitetsdirektør Harald Overvaag fortalte om økende kontakt mellom studenter og forskere i Tromsø og Nordvest-Russland, og æresdoktoren fikk møte noen av de russiske studentene som studerer fag som norsk, historie, fysikk, matematikk og medisin i Tromsø. Gorbatsjov ser med dyp uro på at så mange av de beste forskerne forlater Russland fordi betingelsene for de vitenskapelige ansatte er elendige der. Han mener at det kan være 100 000 russiske forskere som oppholder seg i utlandet. Mange av dem kommer aldri tilbake igjen.

Miljøvernminister Guro Fjellanger fekk ei brei innføring i Noregs forskingsråd sin miljøprofil for norsk forsking på eit møte ved Forskingsparken på Kjeller i august. Forskingsrådet stod for arrangementet, og temaet var Rådets satsing på miljøforsking spesielt, og korleis miljøaspektet vert integrert i ulike forskingsprogram på eit meir generelt plan. Forskingsprogramma "Klimatek" og "Biologisk mangfold" vart via særleg merksemd med ein eigen presentasjon av desse.

Fjellanger, som er medlem av Regjeringa sitt forskingsutval, var særleg oppteken av at forsking i tilknyting til miljøkonferansen i Kyoto var viktig. – Dessutan merkar eg meg at Forskingsrådet er oppteken av dei samfunnsmessige utfordringane vi finn i omstillinga av Noreg til eit land med vekt på kunnskapsintensiv produksjon. Særleg tenker eg på dei positive miljøverknadane dette kan få for nærings- og energisektoren, sa miljøvernministeren.

Direktør Karin Refsnes i Området for miljø og utvikling er godt nøgd med møtet, og håper at Forskingsrådet og miljøinstitutta fekk vist verdien og nytta av forsking som verkemiddel i miljøpolitikken. – Forskingsrådet ser at vi stadig har ei utfordring når det gjeld å formidle forskingsresultat. Vi vil arbeide meir med dette for å kunne gi gode dømer på at både grunnforsking og anvendt forsking gir viktige og nyttige resultat for samfunnet, seier Refsnes.

Hva slags kunnskap besitter egentlig kunnskapsintensive bedrifter? Hvordan kan denne kunnskapen utvikles? Dette er noen av spørsmålene i et prosjekt STEP-gruppen (Studies in Technology, Innovation and Economic Policy) har stilt i et nytt prosjekt. Målet er å lage et analytisk redskap for kommersiell bruk av kompetanse i kunnskapsintensitive foretak. Ansattes kvalifikasjoner, bruk av IT, hvilken organisatorisk hukommelse bedriftene har, eller hvilke rutiner for kunnskapsforvaltning som foreligger for prosjektgjennomføring. Dette er eksempler på kunnskapsområder som skal kartlegges.

Forskningsrådets program "Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling" arrangerte i fjor et seminar for å stimulere til teoretiske diskusjoner og teoriutvikling innen spesialpedagogisk forskning i Norge. Åtte fremragende forskere innen spesialpedagogikk fra inn- og utland ble invitert til å holde foredrag. Deres bidrag er nå presentert i boken "Theoretical Perspectives on Special Education". Boken er redigert av Peder Haug og Jan Tøssebro, og er gitt ut på HøyskoleForlaget. ISBN: 82-7634-151-9.

"Pedagogikk – normalvitenskap eller lappeteknikk?" er tittelen på den 7. nasjonale fagkonferanse i pedagogikk, som skal arrangeres på Lillehammer 17.–19. november. Er det slik at faget utvikler seg etter et postmoderne lappeteppe, der faget bygges ut i alle retninger, med alle slags typer stoff, mønstre og farger? Professor Georg Ahlstrøm fra Uppsala Universitet, universitetslektor Karen Borgnakke fra Danmarks Lærerhøjskole i København, professor Birgit Brock-Utne og professor Kjell Skogen, begge fra Universitetet i Oslo, er invitert til å snakke om dette. Mer informasjon om konferansen kan fås ved å ta kontakt med Høgskolen i Lillehammer, tlf. 61 28 83 52/82 86, eller e-post: konferanser@hil.no. Internettadressen er: http://www.hil.no.

Regjeringa har sett ned eit utval som skal greie ut høgare utdanning i Norge etter år 2000. Utvalet skal analysere status innan høgare utdanning, og situasjonen for norske universitet og høgskular som undervisnings- og forskingsinstitusjonar. Særleg skal det leggast vekt på spørsmål rundt eventuelle behov for omstillingar i sektoren. Utvalet skal leiast av professor Ole Danbolt Mjøs, og skal legge fram utgreiinga si innan 1. april 2000.

Landbruksdepartementet er, i samarbeid med Norges forskningsråd, i ferd med å revidere Langtidsplan for landbruksforskningen 1996–2005. Storparten av Planen er ennå svært aktuell, så det er i denne omgang kun snakk om en mildere revidering. Arbeidet har vært på høring både eksternt og internt, og skal være klar til behandling i Forskningsrådet og departementet innen medio september.

Generalsekretæren i FN, Kofi Annan (bildet), pekte på at verdenshavene nå er på grensen av sin tåleevne til å ta imot menneskelig avfall, i sin hilsen til 200 deltakere fra 40 land under Fridtjof Nansens institutts Internasjonale havrettskonferanse: "Order of the Oceans at the Turn of the Century". Konferansen ble avholdt i Oslo 7.–11. august, og tok for seg en rekke havrettslige temaer, i skjæringspunktet mellom forskning og politikk. Annan mente at havets ressurser altfor lenge er blitt sett på som uuttømmelige. Med på konferansen var flere av verdens ledende eksperter på havrett og forvaltning av marine ressurser, samt fremstående politikere innen internasjonale havrettslige spørsmål. Sentralt under konferansen stod særlig spørsmål knyttet til iverksettelsen av FNs Havrettskonvensjon fra 1982, og andre globale og regionale forvaltningsordninger som har vokst fram i løpet av 1990-tallet.

Norges forskningsråds programstyre for prosessindustrisektoren har nå utviklet en strategi for brukerstyrt forskning i norsk prosess- og materialindustri. Sammen med industrien skal Forskningsrådet bidra til å videreutvikle forsknings- og utdanningsmiljøet i Norge slik at miljøet er relevant for industrien og på internasjonalt nivå på sine fagfelt. Gjennom et nært samspill mellom industri, universiteter, høyskoler og instituttsektoren, skal dette miljøet bidra til å styrke industriens konkurransekraft og verdiskaping.

Harald Stenmark og hans forskergruppe var representert med to artikler i Nature for 30. juli 1998 – med dertil hørende redaksjonell omtale. Det er ikke hverdagskost for norske forskere. Stenmark, som til daglig arbeider ved Biokjemisk avdeling, Radiumhospitalet, er en av de tre eliteforskerne som ble utvalgt i Toppforskerprogrammet hos Medisin og helse i Forskningsrådet (se Forskning nr. 1/98). Gjennom programmet skal disse forskerne få arbeide under gode økonomiske betingelser og skjermes for "trivielle" oppgaver. Resultatene lar tydeligvis ikke vente på seg.

Referanser:
Jean-Michel Gaullier, Anne Simonsen, Antonello D`Arrigo, Bjørn Bremnes, Harald Stenmark: FYVE fingers bind Ptdlns(3)P. Nature1998; 394: 432–3.

Anne Simonsen, Roger Lippè, Savvas Christoforidis, Jean-Michel Gaullier, Andreas Brech, Judy Callaghan, Ban-Hoch Toh, Carol Murphy, Marino Zerial, Harald Stenmark: EEA1 links PI(3)K function to Rab5 regulation of endosome fusion. Nature 1998; 394: 494–8.

Claudia Wiedemann,. Shamshad Cockcroft: Sticky fingers grab a lipid. Nature 1998; 394: 426–7.

Tradisjonen tro holdt han et forskningspolitisk innlegg på Forskningsrådets eget arrangement under Forskningsdagene ’98, der Kongen og flere regjeringsmedlemmer var æresgjester. Mange av de rundt 900 inviterte gjestene i Konserthuset 17. november hadde fjorårets tale til ære for grunnforskningen frisk i minne, da Hambro i år rettet blikket mot anvendt forskning.

– Næringsrettet forskning er enda mer lønnsom for samfunnet enn for bedriftene, fordi resultatene og kunnskapen i stor grad kommer resten av samfunnet til gode. Den amerikanske presidentens økonomiske råd har anslått at gjennomsnittlig bedriftsintern avkastning på forskning og utvikling (FoU) er 20 prosent årlig, mens den bedriftseksterne er på 30 prosent – noe som forklarer hvorfor det offentlige bør delfinansiere enkelte næringslivsprosjekter. Forskningsrådet deltar i samfunnsnyttig forskning som ellers ikke ville blitt gjennomført av bedriftsøkonomiske årsaker, fortalte han.

Offentlig sektor

Hambro påpekte videre den anvendte forskningens betydning for utviklingen av offentlig sektor: – Den bidrar til å sette dagsorden for samfunnsdebatten, og sektorpolitikken bygger i stor grad på anvendt forskning. Han minnet om at også humanistiske fag er viktige i så måte, og brukte språkforskning og språkpolitikk som eksempel.

Han konstaterte at mange kobler sin misnøye med samfunnsutviklingen sammen med forskning og nyvinninger. – Selv om dette kan være forståelig, mener jeg at oppmerksomheten heller må rettes mot kultur og styringsevne. Forskerne har ikke noe hovedansvar for samfunnsutviklingen. Så lenge forskningen er etisk forsvarlig, er bruken av kunnskapen et spørsmål om samfunnsregulering. Å redusere forskningsinnsatsen hjelper absolutt ingen ting, understreket han, før han kom inn på instituttpolitikken:

– Det er fornuftig at det offentlige sikrer at vi har gode forskningsinstitutter. Innsikt ervervet i instituttene kommer både senere kunder og samfunnet ellers til gode. For enkelte institutter er basisbevilgningen nå bekymringsfullt lav, og det er fare for at de utvikler seg i retning av å bli konsulentselskaper med bare en ferniss av forskning. Forskningsrådet vil derfor foreta en nærmere vurdering av enkelte sider ved instituttpolitikken, sa Hambro.

Statsbudsjettet

Det uunngåelige spørsmålet kom forskningens plass i statsbudsjettet kom også opp, da Hambro viste til den økonomiske situasjonen og faren for at regjeringens bebudede opptrapping kan bli utsatt. – Men det ville være direkte skadelig å få en ytterligere reduksjon nå, formante han, og presiserte at dette gjelder både grunnforskning og anvendt forskning.

– Forskningsrådet har lenge argumentert for en økning av bevilgningene til grunnforskning. Men bør vi gå inn for mindre anvendt forskning for å få mer til grunnforskning? Slik spørsmålet er formulert, mener jeg problemstillingen bør avvises. Anvendt forskning dekker andre samfunnsbehov enn grunnforskning, og bør heller vurderes opp mot andre budsjettposter innenfor hver enkelt sektor der det forskes.

Uten god grunnforskning vil den anvendte forskningen lide. Men det er et argument for å øke grunnforskningen, ikke for å redusere den anvendte, avsluttet Hambro.

Norsk samfunnsfaglig datatjeneste (NSD) har nå lagt ut informasjon om forskning og personvern på sine internettsider. Her gis det informasjon om Datafaglig sekreteriat, personregisterloven og hvilken betydning sentrale lovbestemmelser har for forskerens bruk av persondata.

Hvordan blir fremtiden for humanistiske fag i den digitale tidsalder? 25.–28. september arrangeres det en konferanse i Bergen om dette temaet. Initiativet til konferansen kommer fra SOCRATES/ERASMUS nettverksprosjekt "Advanced Computing in the Humanites" og SOCRATES ODL-prosjekt EUROLITETATURE. SOCRATES er EU´s utdanningsprogram (se notis s. 9).

Norges Tekniske Vitenskapsakademi inviterer til seminar og workshop i Trondheim 15.–16. oktober. Temaet er det nye fagfeltet industriell økologi. Dette er et stort satsingsfelt både i Norge og internasjonalt, hvor man skal være mer kretsløpsorientert enn fokusert på enkelte deler av økologien. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skal nå undervise i dette faget. Målet med seminaret er blant annet å få vite hvordan man jobber med dette faget internasjonalt.