Bladet Forskning

I artikkelen "Oljeforskning gir milliardinntekter" i Forskning nr. 2/97, som omtaler forskningsprogrammet RUTH, er det en misvisende formulering: "…studerte man også mikrobielle metoder og bruken av surfaktanter ("vaskemidler"), men disse metodene er kostbare og foreløpig lite brukt." – Det er dyrt å bruke surfaktanter, men når det gjelder mikrobielle metoder, er det nettopp de lave kostnadene som gjør at flere oljeselskaper i dag vurderer slike metoder som et interessant alternativ. Det forteller seniorforsker John E. Paulsen, som var delprogramleder i RUTH-programmet.

I et prosjekt støttet av Norges forskningsråd under programmet "Nasjonale informasjonsnettverk" (NIN) er det siden midten av 1995 etablert et elektronisk veinett som nå dekker seks kommuner rundt Oslofjorden. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Telenor Mobil AS, Statens kartverk og Statens vegvesen. Nytten av det elektroniske veinettet prøves ut ved at en gruppe gods- og persontransportører og utrykningskjøretøy er tilknyttet prosjektet.

Allerede etter få måneders styring av lokaltransporten i Oslo-området med bruk av elektroniske veidata og mobil datakommunikasjon kan man vise til betydelige gevinster i form av redusert kjørelengde, og derav følgende reduserte kostnader.

– Utbygging av en landsdekkende elektronisk infrastruktur for vei- nettet vil være en svært lønnsom investering for samfunnet, ikke minst når det gjelder gunstige miljøeffekter, sier Helge Klitzing i Forskningsrådet, daglig leder av samarbeidsprosjektet.

Da LOS-programmet (Ledelse, organisasjon og styring), den største samfunnsvitenskapelige satsingen noensinne, gikk mot slutten etter ti år, bestemte programkomiteen at det skulle lages en rapport for å markere avslutningen av programmet. Nå foreligger den i form av boken "Forskerblikk på Norge" på Tano Aschehoug forlag.

Bokens redaktør, Anne Lise Fimreite, understreker i bokens forord at dette ikke er noe forsøk på å sammenfatte innholdet i de mer enn 1800 publikasjonene som LOS-programmet har resultert i. Boken tar opp utvalgte sider ved LOS-forskningen. I et innledende kapittel presenteres forskningens tre hovedtemaer – demokrati, effektivitet og identitetsskaping – som sees i sammenheng med samfunnsutviklingen i den perioden forskningen har foregått. Forskning om organisasjon og ledelse, nasjonale institusjoner, statsforvaltningen, kommunene, grenseflaten mellom offentlig og privat sektor, næringspolitikk og økonomisk politikk har fått egne kapitler.

Jo da, Området for medisin og helses 16. konsensuskonferanse hadde nerve fra starten av. Med godt over 600 000 på landsbasis, utgjør personer med høyt blodtrykk en av de største pasientgruppene i allmennpraksis. Bortimot halvparten av dem går på medisiner for å redusere trykket. Likevel mangler strategien for og konsensusen om hvordan et lett forhøyet blodtrykk best behandles. De lærde strides: Når skal det interveneres, hvordan, og til hvilken pris? Hvis medisiner bør brukes, hvilke er mest effektive og hvilke har færrest bivirkninger?

– Sammenliknet med de andre nordiske landene har Norge et lavt forbruk av legemidler som kan benyttes i blodtrykksbehandling. Det brukes likevel en relativt sett større andel nye og dyrere legemidler, noe som gjør at den norske behandlingen er mer kostbar enn i de andre nordiske landene, sa Marit Rønning, avdelingssjef ved Norsk Medisinaldepot AS, på konferansen.

Data og forskningsbasert viten ble presentert av til sammen 20 foredragsholdere i løpet av de to dagene konferansen varte (8.-9. april). Forskningsrådets panel på sju personer, under ledelse av professor Hermod Petersen ved Regionsykehuset i Trondheim, skal konkludere og gi sin anbefaling. Rapporten, som skal ligge ferdig i sommer, kan få stor autoritet og avgjørende innflytelse på hvordan blodtrykksbehandlingen blir i kommende år.

Ragna Valen er konstituert som direktør i Området for medisin og helse (MH) i Norges forskningsråd, etter at direktør Arvid Stordahl sluttet 1. april. Av utdannelse er hun tannlege, og har videreutdannelse i helseadministrasjon. Hun var avdelingssjef og fungerte som fagrådsdirektør i Rådet for medisinsk forskning, som lå under det tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. De siste årene har hun vært avdelingssjef i MH, Klinisk avdeling.

Rådgiver Mari Nes overtar som avdelingssjef for Klinisk avdeling i konstitusjonsperioden. Stillingen som direktør for MH ble utlyst i april.

Området for medisin og helse i Forskningsrådet har startet en satsing kalt "Kvinners helse". Dette er ikke et forskningsprogram, slik det stod i Forskning nr. 2/97. Satsingen innebærer først og fremst støtte til forskningsmiljøer som har utviklet kompetanse på feltet. To miljøer er tildelt støtte for perioden 1997–99.

Norge er en aktiv medspiller i det europeiske romprogrammet, og en betydelig industri- og forretningsvirksomhet skjer i Tromsø, representert ved Kongsberg-Spacetec, Tromsø Satellittstasjon og NORUT IT. Forskningsrådet har tildelt NORUT IT det strategiske programmet GAIA for utnyttelse av jordobservasjonsdata fra satellitt. GAIA fokuserer på vegetasjonskartlegging, snøovervåking, atmosfæremodellering og overvåking av havbølger. Resultatene danner grunnlag for utvikling av satellittbaserte produkter og tjenester, og for videre forskning på områdene.

I april ble Stiftelsen ungdom og forskning opprettet av Norges forskningsråd, Forbundet Unge forskere og Det norske universitetsråd. Stiftelsens styreformann ble Professor John S. Gray ved Universitetet i Oslo, mens informasjonsdirektør Paal Alme i Forskningsrådet ble valgt til nestformann. Stiftelsen vil årlig arrangere konkurransen Unge Forskere, som i år gikk av stabelen for 29. gang.

Resultatene av årets konkurranse ble kunngjort i Oslo 21. april. Det ble utdelt seks førstepriser og en rekke andre priser. Bénédicte Nelson (17 år) fra Berg videregående skole i Oslo fikk en av de gjeveste prisene: En dag med en forsker, som belønning for sin analyse av Candide- og Pangloss-skikkelsene hos den franske forfatteren Voltaire.

I klassen for naturvitenskap og teknologi gikk to førstepriser til Vegard Johnsen fra Skedsmokorset (18) og Katerini T. Storeng (18) fra Oslo. Jostein F. Tellnes (19) fra Hvalstad fikk førsteprisen i klassen for natur og miljøfag.

Innen de humanistiske fagene var konkurransen enda mer knivskarp. De tre prisvinnerne var Dag Hundstad Johannessen (20) fra Mandal, Maja Aas Husa (19) fra Melhus og Tor-Erik Bakke (18) fra Sandvika. Hovedprisene ble utdelt av skipsreder Fred. Olsen.

Jostein F. Tellnes fikk også Oslo Energis vannpris, mens Ingeniørutdanningsrådets jentepris i teknologifag gikk til Veronika Smith (19) fra Asker

Senter for miljø- og ressursstudier ved Universitetet i Bergen overtok i 1996 ansvaret for det internasjonale prosjektet Joint Global Ocean Flux Study (JGOFS). Prosjektet dreier seg om studier av utvekslingen av karbondioksid mellom hav og atmosfære, og hvordan forandringer i utvekslingsforholdet virker inn på klimaet. Norges forskningsråd skal i en fireårsperiode bevilge vel 4,8 millioner kroner til prosjektkontoret i Bergen.

JGOFS er et kjerneprosjekt under det store Global Change-programmet International Geosphere-Biosphere Programme (IGBP), som har i alt 74 medlemsland. Det er forbundet med en viss internasjonal prestisje å ha dette kontoret, som befant seg i Tyskland inntil 1995. Fra norsk side håper man at prosjektet skal bidra til å styrke både norsk forskning og norsk kontakt med internasjonal forskning.

– Fleire avisoppslag i seinare tid kan gi inntrykk av eit forskingsråd i konstant krise. Dette er etter mi meining ikkje riktig, sa kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal i Stortingets spørretime 23. april. Uttalelsen var en del av svaret til spørsmålsstilleren Are Næss (KrF), som viste til at det ifølge pressen har vært sterk uro i Norges forskningsråd i det siste. – Deler statsråden den bekymringen som er kommet fram? spurte Næss.

Sandal svarte bl.a.: – Forskingsrådet er ein kompleks struktur, og det ligg innebygde spenningar i sjølve strukturen, spenningar som går mellom områdestyre, hovudstyre og administrasjon, mellom mangfald og einskap. Det landskapet Forskingsrådet opererer i, er ikkje mindre komplisert.

Det er ikkje dekning for fleire av dei påstandane som er blitt framsette i pressa og som skulle vere grunnlaget for uroa. Eg har derfor tiltru til at Forskingsrådet sjølv vil handtere saka på ein god måte.

Samtidig er det viktig å vere klar over at når vi først har vedtatt ei reform, må den få tid til å verke. Dessuten er det gjerne slik at diskusjon og usemje også kan vere noko positivt; det kan vere eit verkemiddel for å arbeide fram dei beste løysingane, sa Sandal.

Programstyret for Forskningsrådets program "Planter og jord" ararrangerer 13. mai et seminar i Forskningsrådets lokaler, der temaet er "Matvarekvalitet og sikkerhet i planteproduksjon". Aktuelle forskningsmiljøer, offentlig forvaltning, miljø- og forbrukerorganisasjoner samt bedrifter og organisasjoner med interesse i denne forskningen er invitert. Det skal bl.a. holdes foredrag om forbrukerholdninger og medieoppmerksomhet, global matvarekvalitet, økologisk landbruk og ny teknologi for bevaring av kvalitet.

Seminaret blir åpnet av direktør Viggo Mohr i Området for bioproduksjon og foredling, Forskningsrådet.

Er det mulig å skape et verdensomspennende fellesskap som respekterer ulike kulturer og trosretninger? Dette spørsmålet vil stå sentralt på den internasjonale forskerkonferansen "Our Creative Diversity – a critical perspective", som skal holdes på Lillehammer 5.–7. september i år.

Med utgangspunkt i rapporten "Our Creative Diversity" fra FNs kommisjon for kultur og utvikling, skal forskere fra inn- og utland møtes for å diskutere global etikk og kommunikasjon på tvers av kulturelle skillelinjer. FN-kommisjonen tenker seg en felles etikk for hele menneskeheten som grunnleggende regler for samhandling innenfor et globalt kulturelt mangfold, og ikke som et bidrag til en global ensretting.

Arrangør av konferansen er Den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) og Den norske kulturtiårskomiteen (forvalter den norske delen av FNs kulturtiår, som avsluttes i 1997). Forskningsrådet vil gi en betydelig støtte til konferansen.

Snart vil flertallet av verdens barn bo i byer. Mange av dem lever under forhold hvor deres grunnbehov ikke blir dekket. Konferansen "Urban childhood", som finner sted i Trondheim 9.–12. juni, vil ta opp ulike sider ved barns leveforhold og oppvekstmiljø i byer.

Konferansen vil samle forskere, politikere, planleggere m.m fra hele verden. Blant temaene er: barnearbeid, livskvalitet i byer, barn i bykrigssoner og gatebarn.

Konferansen arrangeres av Norsk senter for barneforskning i samarbeid med Forskningsrådet, Childwatch International, Trondheim kommune, Barneombudet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Barneminister Sylvia Brustad og visedirektør for UNICEF (FNs barnefond) Stephen Lewis vil være blant hovedtalerne på konferansen.

Rapporten fra konsensuskonferansen "Forebygging og behandling av type 2-diabetes" er kommet. Konferansen ble arrangert av Norges forskningsråd 4.–5. november i fjor (omtalt i Forskning nr. 8/96). Rapporten tar opp og belyser sentrale spørsmål omkring type 2-diabetes. Norges forskningsråd håper at konferansen og rapporten vil bidra til å fremme god medisinsk praksis innen forebygging og behandling av type 2-diabetes.

Stiftelsen Østfoldforskning arrangerer 6.–7. oktober et seminar om livsløpsvurderinger på vegne av Nordisk Ministerråd. Seminarets formål er å gi en vurdering av metoder, verktøy og nytteverdi, samt å identifisere begrensninger og tilrettelegge for et nordisk nettverk.

Det har i lengre tid foregått en systematisk utvikling av livsløpsvurderinger. Nordisk Ministerråd og de enkelte landenes myndigheter har arbeidet med såkalt Life Cycle Assessment (LCA) siden 1990. Livsløpsvurderinger er blant annet et hjelpemiddel for myndigheter og bedrifter som driver strategi-, ledelses- og utviklingsarbeid.

Seminaret arrangeres i Oslo. Nærmere opplysninger fås hos Stiftelsen Østfoldforskning i Fredrikstad.

Norges forskningsråd arrangerer 14.–15. mai en nasjonal konferanse om bærekraftig utnyttelse av biologiske naturressurser. Målet med konferansen er å sette søkelys på en del biologiske naturressurser som er av sentral betydning for Norge, og hvordan forvaltningen av ressursene kan videreutvikles i en bærekraftig retning.

Konferansen organiseres som en høring, og er en oppfølging av Forskningsrådets konferanse i 1995 om bærekraftig utvikling. Den markerer starten på en serie nasjonale høringer om bærekraftig utvikling knyttet til spesifikke deltemaer. Både eksperter og representanter for organisasjoner, primærnæringene og samfunnet for øvrig vil bli utspurt om utvalgte temaer.