Bladet Forskning

Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett å bevilge 775 millioner kroner til romvirksomhet. Det er 309 millioner kroner mer enn i fjor. En stor del av økningen går til å sikre Norges deltakelse i utbyggingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. – Systemet er det største teknologiske operative romprogrammet Europa har startet på, og vil ha stor betydning for transportsektoren i Norge, sier administrerende direktør ved Norsk Romsenter, Bo Andersen.

www.romsenteret.no

Artsdatabanken tilbyr nå en ny tjeneste på sine nettsider, nemlig Artsnavnebasen. Der kan man med et lite tastetrykk finne en komplett oversikt over alle de vitenskapelige og norske navnene på arter og organismegrupper. Det er et mål at basen skal inneholde alle de kjente norske artene og arter i nærliggende geografiske områder, som kan forventes å finnes i Norge over tid.

www.artsdatabanken.no

PåKvinner er fremdeles mangelvare på høyeste forskernivå og i lederstillinger i sektoren, viser en fersk studie fra Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Dette til tross for at forskningsinstituttene argumenterer for at jo bedre kjønnsbalansen er, jo bedre får man utnyttet forskertalentene. Bare 32 prosent av de faglige lederne med personalansvar og 16 prosent av instituttlederne er kvinner.

www.samfunnsforskning.no

Det norske institutt i Roma feirer 50 år i år. Dronning Sonja var en av gjestene. Bestyrer Turid Karlsen Seim tok imot da instituttet feiret sitt jubileum i september. – Vi ønsker å markere at instituttet er et sted for forskning med internasjonal tyngde, sa Seim til forskning.no før jubileet.

www.hf.uio.no/roma/

Er folk flest til å stole på? Eller kan du ikke være forsiktig nok når du møter andre mennesker? Spørsmålet ble stilt i over 30 nasjoner av European Social Survey. Folk i de nordiske landene – med Norge på topp – mener man kan stole på folk. Nesten fire av fem nordmenn har tillit til andre. Kun ti prosent sier de er skeptiske. I den andre enden av skalaen finner vi en del land i Øst-Europa. To av tre bulgarere mener man må være forsiktig i møte med andre mennesker.

www.nsd.no

I løpet av de fem siste årene har det vært en økning i antall personer under forskerutdanning på 36 prosent her i landet. I samme periode er det blitt 31 prosent flere årsverk i stipendiatstillinger. I 2008 var nærmere 8000 personer i doktorgradsprogrammet. Det er flest doktorstudenter innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi og arkitektur. Totalt tar nesten like mange kvinner som menn nå doktorgrad.

www.nsd.no

Et nytt norsk e-læremiddel blir nå en del av matematikkundervisningen ved seks videregående skoler i Norge. Det er den norske gründerbedriften Kikora som lanserer verktøyet, som skal gi elevene fortløpende tilbakemeldinger for hver mellomregning i en matteoppgave. Læreren får detaljerte oversikter på elev- og gruppenivå over hva som er gjort, og hva det bør jobbes videre med. Det skal ikke finnes noe liknende e-læremiddel for matematikk på markedet fra før.

www.kikora.no

Den sørkoreanske stamcelleforskeren Woo Suk Hwang, som ble avslørt for å ha drevet omfattende forskningsfusk i 2006, er nå dømt til to års fengsel. Den tidligere professoren ved Seoul National University blir straffet både for forskningsfusk og underslag. Han hevdet i en artikkel i Science å være den første til å klone menneskelige embryoer og hente ut stamceller som dermed ville være skreddersydd for bestemte pasienter.

Minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland under Forskningsdagene i september 2009. (Foto: Jon Solberg)

Mange i Forsknings-Norge ser ut til å puste lettet ut etter at statsrådskabalen er lagt. Forskning og høyere utdanning får fortsatt sin egen statsråd, og Kunnskapsdepartementets struktur blir uendret.

Ut fra de kommentarene som forskning.no har samlet inn fra sektoren, ser det også ut til at mange er fornøyd med at Tora Aasland fortsatt sitter i statsrådsstolen. Forskerforbundets leder Bjarne Hodne sier at han ser fram til å videreføre den gode dialogen med Tora Aasland. Han er også glad for at det ikke har blitt noe av spekulasjonene om å gjøre om på departementsstrukturen.

Også Akademikerne er fornøyd med at Aasland blir sittende: – Aasland har på kort tid vunnet respekt, og sektoren er tjent med kontinuitet, sier leder Knut Aarbakke. Han tror også at kombinasjonen av Tora Aasland og Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet er god, og vil gi større politisk slagkraft til forskning og høyere utdanning.

Direktør i Abelia, Paul Chaffey, tror Kunnskapsdepartementet vil bli styrket av å få inn Kristin Halvorsen. Han er også spent på om næringsminister Trond Giske vil tilføre mer entusiasme på innovasjons- og teknologisiden i næringspolitikken.

Før valget uttalte flere ledere for forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge at en kunnskapsminister bør ha sterkere støtte i Regjeringen enn det Tora Aasland har hatt. Men ingen tok til orde for at hun burde byttes ut.

www.forskning.no

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å opprette et kunnskapssenter for utdanning fra 1. januar 2011. Forskningsrådet får i oppdrag å bygge opp senteret, som skal sammenstille og formidle resultater fra norsk og internasjonal utdanningsforskning. Det blir satt av to millioner kroner fra 2010 til å forberede opprettelsen. Fra før av har Norge et nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Polarforskning er én av få disipliner der Norge virkelig er en stor forskningsnasjon internasjonalt. Mens Norge bare bidrar med 0,6 prosent av verdens totale vitenskapelige kunnskapsproduksjon, er andelen seks prosent når det gjelder polarforskning. Dette viser en publiseringsanalyse utført av NIFU STEP. Volumet i polarforskningen har vokst betydelig mer enn den gjennomsnittlige veksten i kunnskapsproduksjonen globalt.

www.nifustep.no

Nordisk ministerråd vil styrke barn og unges kunnskap om klimaspørsmål før FNs klimatoppmøte i København i desember. Det skjer i form av et nytt nettsted, klimanorden.org, og gjennom et omfattende mobiltelefoneksperiment. Skoleelever på 7. til 10. trinn i hele Norden inviteres til å delta i verdens største «klimajakt» per SMS. Elevene skal både løse konkrete oppgaver og utføre oppdrag. De skal også få komme med forslag til hvordan klimaproblematikken kan belyses best og mest kreativt via lyd, film og bilder.

www.klimanorden.org

(Foto: EADS Astrium)

For første gang blir radarteknologi brukt til å overvåke forandringer i permafrosten. Dette skjer i et prosjekt på Svalbard. Bakkebaserte instrumenter kan bare måle bevegelsene ved spesielle punkter på overflaten. Satellitter – som TerraSAR-X (bildet) – kan derimot gi informasjon om overflateforandringer på flere kvadratkilometer. Ved å sammenlikne bakkebaserte målinger med satellittdata kan forskerne få et langt fyldigere bilde av forandringer i det øverste laget av store deler av landskapet.

www.unis.no

Toppforskningsinitiativet, en nordisk storsatsing på klima, miljø og energiforskning tilknyttet Nordisk Ministerråd, har lansert nye nettsider. Initiativet består av seks delprogrammer. Disse har alle utlysninger denne høsten. Toppforskningsinitiativet er den største felles nordiske forsknings- og innovasjonssatsingen noensinne, hvor de beste hodene innenfor kunnskapsmiljøer og næringsliv skal bringes sammen for å bidra til å løse de globale klimautfordringene.

www.toppforskningsinitiativet.org

Hver femte nordmann tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, viser en fersk undersøkelse som er utført for den nordiske forsikringsbransjen. Mens hver tiende svenske, danske og finne tror endringene i klima ikke skyldes menneskelig aktivitet, er det dobbelt så mange nordmenn som tviler. Rundt 45 prosent av de spurte i Norge tror klimaendringene skyldes en kombinasjon av menneskelig aktivitet og naturlige svingninger, skriver Dagbladet.

www.dagbladet.no

Vindenergi vil aldri kunne erstatte olje og annet fossilt brennstoff, mener fysikeren og nobelprisvinneren Jack Steinberger. Han mener Danmark og flere andre land gjør en grov feil når de satser stort på vindkraft. – Jeg forstår ikke den danske troen på vindenergi. Selv de mest positive utviklerne av vindmøller må melde pass når det dreier seg om å lagre strømmen som er produsert av vindmøller, sier Steinberger. Han oppfordrer i stedet til målrettet satsing på solenergi.

www.business.dk

ILLUSTRASJON: STATSBYGG

Statsbygg har utviklet et webbasert verktøy som for første gang kan gjøre det mulig å beregne de totale klimaeffektene av både eksisterende og planlagte bygninger. Regnskapet inneholder en rekke faktorer som man tidligere ikke har tatt hensyn til ved beregninger av klimavirkninger, som utslipp fra byggematerialene som brukes, produksjon og transport av materialer. (Se eksempler fra ulike byggeprosjekter i illustrasjonen under.) Energibruken i norske bygg tilsvarer omtrent 40 prosent av det samlede energiforbruket i landet.

www.statsbygg.no

Industrien omfavner forskningssentrene for offshore vindteknologi. Forventningene er store til at nyåpnede NORCOWE i Bergen sammen med NOWITECH i Trondheim skal bidra med løsninger som får kostnadene kraftig ned. Etableringen av de to Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) har ført til økt interesse fra industrien for å gå aktivt inn i forskning og utvikling. Mange leverandørbedrifter til olje- og gassindustrien ser et nytt marked for offshore-vind og ønsker å være tidlig ute.

www.forskningsradet.no

USAs president og andre internasjonale ledere gir støtte til en plan som skal hindre at FNs klimatoppmøte i København i desember blir en fullstendig fiasko, melder NRK mot slutten av november. Planen dreier seg om å utsette vedtaket om en juridisk bindende klimaavtale til 2010 eller kanskje enda lenger.

– Gitt tidsfaktoren og situasjonen i de enkelte land, må vi de kommende ukene rette oppmerksomheten inn mot hva som er mulig, og ikke la oss distrahere av det som ikke er mulig, sier Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen til NRK. Rasmussens plan vil særlig gi Obama-administrasjonen et pusterom slik at USAs senat kan vedta en lov om reduksjon i utslippene. Loven vil gi USA mulighet for å legge fram amerikanske målsettinger fram til 2020 – og planer om finansiering – på et nytt FN-møte i Bonn i Tyskland i midten av 2010.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim håper og tror ifølge NRK at København-møtene blir en suksess, men vil heller ikke undervurdere problemene. – Husk at dette er den vanskeligste avtalen mennesker noensinne har stått overfor. Alle land i verden skal være med på den, og den har betydning for alle sektorer i næringslivet, sier han.

www.nrk.no og www.nrk.no

Attraktiv forskning og gode arbeidsbetingelser trekker talentfulle rekrutter til Tromsø. Center for Advancaed Study in Theoretical Linguistics (CASTL) ved Universitetet i Tromsø er et av Norges 21 Sentre for fremragende forskning (SFF). Forskningen ved senteret tar spesielt for seg syntaks, fonologi og andrespråktilegnelse, og tiltrekker seg forskere fra hele verden. – For øyeblikket har vi 18 doktorgradsstipendiater, og bare én av dem er norsk, forteller Tore Børseth Bentz, kontorsjef ved CASTL.

www.forskningsradet.no

Torskens genom er nå ferdig kartlagt. Dermed er Norge først ute med å kartlegge arvestoffet til en fisk som har stor økonomisk betydning. Den største overraskelsen så langt er at det ser ut til at torsken har et helt spesielt immunforsvar, som skiller seg klart fra andre arter som er kartlagt, sier professor Kjetill S. Jakobsen, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Senteret har sittet i førersetet for prosjektet, som har skjedd i tett samarbeid med en rekke forskningsmiljøer her i landet. Kompetanse- og ressursnettverket er en del av GenoFisk-plattformen innenfor Forskningsrådets program for Funksjonell genomforskning (FUGE).

www.forskningsradet.no

Hvorfor samle kunnskap hvis du ikke skal bruke den, spør gründer Praveen Sharma (bildet). Sammen med Anders Lönneberg startet han DiaGenic i 1998. Forskningsrådet har kåret bedriften til Norges mest innovative bedrift 2009. En blodprøve er alt som skal til for at DiaGenic skal kunne si om du har brystkreft, Alzheimer eller Parkinsons sykdom. Over 1000 norske næringslivsledere har stemt fram bioteknologibedriften som Norges mest innovative. Se Bladet Forskning nr. 3/08, s. 20, hvor vi skrev om DiaGenic.

www.forskningsradet.no

For å løyse store samfunnsutfordringar skal det etablerast nye felleseuropeiske forskingssamarbeid. EU-landa og assosierte land har no vedteke å gå inn for ni konkrete utfordringar. I EU blir dette nye samarbeidet kalla Joint Programming. Når forskingsministrane i EU møtest i Brussel 3. desember, skal dei bestemme kva for programsamarbeid som skal setjast igang først. To utfordringar knytt til mat vil sannsynlegvis bli vedtekne i denne omgangen: matproduksjon og effekten av klima.

www.forskningsradet.no

Programmet Klimaendringar og konsekvensar for Noreg (NORKLIMA) – eit av Forskingsrådets sju såkalla Store program – er det sentrale klimaprogrammet i Rådet. Det internasjonale Polaråret (IPY) – i Noreg med sekretariat i Forskingsrådet – vart avslutta i år, som verdas største forskingsprogram. Den norske innsatsen har i hovudsak dreidd seg om klimaforsking, og heile 49 doktorgradsstudentar og postdoc-stipendiatar er finansierte av Polaråret. Forskingsrådet støttar også årleg Bjerknessenteret for klimaforsking.

Forskingsrådsprogramma Natur og næring, Havet og kysten, HAVBRUK, Matprogrammet, PETROMAKS, SMARTRANS og MAROFF har alle hatt klimarelevante utlysingar i 2009. I tillegg har det vore høve til å søkje middel til klimaforsking innafor virkemiddel som ikkje er tematisk retta. Det har også vore ei stor utlysing innafor infrastruktur der mange av søknadane gjaldt utstyr til klimaforsking.

Forskingsrådet har utarbeidd eit forslag til ein opptrappingsplan for klimaforsking. Der er det ei tilråding om at den samla satsinga på klimaforsking (kanalisert over Rådet sine aktivitetar) blir auka trinnvis frå 2008-nivå på 264 millionar kroner (sjå s. 31) til éin milliard kroner i 2012. Løyvingane til NORKLIMA, IPY og Bjerknessenteret er i 2009 på 180 millionar kroner og prosjektaktiviteten på 225 millionar kroner. Klimaforskinga i Rådet er i hovudsak finansiert av Fondet for forsking og nyskaping, Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Det er etablert ei koordineringsgruppe for klimaforsking internt i Forskingsrådet for å sikre ei heilskapleg tilnærming på tvers av dei ulike programma og aktivitetane. Avdelingsdirektør Kirsten Broch Mathisen leiar dette arbeidet.

Professor Gro Amdams (bildet) forskning på biers sosiale adferd har fått bred omtale i oktoberutgaven av tidsskriftet Science. Amdam, som leder forskningsgruppen Integrative neuroscience and sociogenomics ved Universitetet for miljø og biovitenskap parallelt med en forskergruppe ved Arizona State University, har samarbeidet med forsker Robert Page ved sistnevnte universitet. Hun har fått støtte fra Forskningsrådet siden 2000. I 2007 var hun ett av 20 forskertalenter som fikk bevilgning innenfor ordningen Yngre fremragende forskere (YFF).

– Forskingsrådets strategi om å gi yngre, talentfulle forskere ekstra gode rammevilkår fra et tidlig tidspunkt i karrieren, er ment å løfte norsk forskning og bidra til at flere norske forskere hevder seg helt i toppen internasjonalt. Her har vi et eksempel på at det kan ha noe for seg, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

www.forskningsradet.no

GE Vingmed Ultrasound i Horten har utviklet og designet et lommelite ultralydapparat. Med dette kan legene se på hjertet, blodårer, kar og strømminger uten å skjære i kroppen til pasienten. Utviklingsdirektør Eva Nilssen sier til avisen Gjengangeren at Vscan, som instrumentet kalles, kan føre til et paradigmeskifte i primærlegetjenesten verden over. Ultralydsutstyret er etter planen tilgjengelig for salg neste år.

(Foto: NIBR)

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har fått ny instituttsjef. Hun heter Hilde Lorentzen og har tidligere arbeidet som forskningssjef ved en av instituttets avdelinger, før hun i april ble konstituert som instituttleder. Lorentzen har også bakgrunn som forsker og leder fra blant annet Institutt for samfunnsforskning, Høgskolen i Oslo og Fafo.

(Foto: TOMAS ROLLAND)

Fra 1. januar 2010 blir Sveinung Skule ny direktør for NIFU STEP. Han kommer fra stillingen som forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo. Skule har også bakgrunn fra Kunnskapsdepartementet og Fafo.

Forskerforbundets hovedstyre sier et klart nei til tidsregistrering for vitenskapelig personale i universitets- og høyskolesektoren. De mener at de eksisterende registreringssystemene i sektoren gir god nok dokumentasjon av det arbeidet som utføres. Departementet har bedt universitetene og høyskolene om å innføre systemer for registrering av arbeidstid. Riksrevisjonen har påpekt at det i 2008 og hittil i 2009 er store mangler ved dokumentasjonen av overtidstimer i sektoren.