Bladet Forskning

  • - Få opp farten på polarforskningen!

    DAVID CARLSON

    – Nå ser vi at nedfrosset ikke lenger er synonymt med statisk. Den frosne delen av planeten vår – isbreene, isflakene, permafrosten – krymper, smelter, brytes ned, trekker seg tilbake, tiner, går i oppløsning eller forandrer seg på andre måter. Det skjer mye raskere enn vi trodde var mulig. Skal vi klare å holde tritt med dette, må vi få opp farten på modellene, målingene og budskapene våre. Det sier David Carlson, direktør for IPYs internasjonale programkontor, til Bladet Forskning.

  • Nytt observasjonssystem på Svalbard

    (Foto: KARIANNE AKSELBERG)

    Den europeiske infrastruktursatsingen Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) er et steg nærmere realisering. Prosjektet, som er ledet av Forskningsrådet, har 27 partnere fra 15 ulike land. – Vi opplever stor interesse for Svalbard som internasjonal forskningsplattform, og enda flere land har meldt sin interesse for dette samarbeidet, sier prosjektdirektør Karin Refsnes i Forskningsrådet, som leder SIOS-prosjektet.

    Forskningsrådet er nå i forhandlinger med Europakommisjonen om en kontrakt på om lag fire millioner euro, som skal gå til en forberedelsesfase for satsingen. SIOS-prosjektet er en del av veikartet til Det europeiske strategiforumet for infrastruktur (ESFRI), der de fleste europeiske landene går sammen om å planlegge og finansiere viktig og nødvendig internasjonal infrastruktur.

    – SIOS skal gi vesentlige bidrag til regionale og globale klimamodeller og skape et fellesgods for arktisk forskning i Europa, sier Georg Hansen, som koordinerer SIOS-prosjektet for Forskningsrådet. Forventet oppstart for den forberedende fasen av infrastrukturen SIOS er 1. september 2010.

    www.forskningsradet.no/sios

  • Høydepunkter fra Polaråret

    Blant høydepunktene i forskningen som ble gjennomført under Polaråret 2007–08, kan nevnes:

    • Sterk økning i kunnskap om endringene i de store ismassene på land, og dermed bedre forståelse av havnivåendringene.
    • Måling av alt vann inn og ut av Polhavet. Dette har gitt ny innsikt i klimaprosessene i nord og i årsakene til de store endringene i drivisen. •Et stort antall nye arter oppdaget i Antarktis, særlig i de dypeste vannmassene. 

    Mer om Polaråret:
    www.polararet.no

  • Norsk polarforskning på engelsk

    Policydokument for norsk polarforskning 2010–2013, som ble utgitt i høst, foreligger nå i engelsk versjon. Det er utarbeidet av Forskningsrådet ved Nasjonalkomiteen for polarforskning, og omfatter både Antarktis og Arktis inkludert Svalbard. Dokumentet beskriver utfordringer og muligheter for norsk polarforskning, utviklingstrekk i polområdene og overordnede norske interesser. Det retter seg mot et bredt spekter av brukere av polarforskning, og skal legges til grunn for det videre arbeidet med polare saker i Forskningsrådet.

    www.forskningsradet.no

  • Nytt kunnskapssenter for utdanning

    (Foto: COLOURBOX)

    Kunnskapssenter for utdanning skal etableres som en enhet i Forskningsrådet. Det mener administrerende direktør Arvid Hallén passer godt: – Forskning og utdanning henger nøye sammen i samfunnet. Forskningen påvirker utdanningssystemets kvalitet. God kvalitet i utdanningen er av avgjørende betydning for god forskning, sier han.

    Gjennom senteret skal politikere, praktikere og andre interesserte få svar på hva som bidrar til kvalitet i utdanningssystemet. Begrunnelsen for at Kunnskapsdepartementet nå ønsker å etablere et slikt kunnskapssenter, er at det som burde vært en sammenhengende kjede av kunnskap – fra forskning til praksis i klasserommet – har lidd under store svakheter. I det nye senteret skal det letes med lys og lykte etter alle forskningsartikler som er publisert på utdanningsområdet – i Norge og internasjonalt. Kunnskapssenteret skal sammenstille og formidle forskning om hele utdanningssektoren. Kunnskap om hva som gir god kvalitet i barnehager, grunnopplæringen og i lærerutdanningene er det første som blir prioritert.

    – Vi har et stort behov for at utdanningsforskningen blir bedre kjent og bedre sammenfattet, slik at den kan bli enklere å bruke i politikkutformingen og av praktikerne, sier Hallén. – Det er gjennomført omfattende reformer i utdanningssystemet de siste 20–30 årene. Men en god skole krever også gode formidlingskanaler slik at den beste kunnskapen kan få betydning og bli virksom i hele kjeden fram til lærerne som arbeider i klasserommet. Målet vårt er at det nye kunnskapssenteret skal bli et godt verktøy for få til dette, sier Hallén.

    www.forskningsradet.no

  • Startskudd for regionale forskningsfond

    Kunnskapsdepartementet har fordelt til sammen 212,4 millioner kroner til regionale forskningsfond i 2010. – Disse midlene markerer startskuddet for mye nyskapende forskning og innovasjon over hele Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. I tillegg er lokaliseringen av syv regionale forskningsfond avklart: Fondsregion Agder, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge, Vestlandet og Oslofjordfondet. Sistnevnte, Oslofjordfondet, er det fylkeskommunene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold som har gått sammen om å danne.

    www.regionaleforskningsfond.no

  • Publiseringsstøtteordning for Open Access

    ANDERS HANNEBORG (Foto: BÅRD GUDIM)

    Støtteordningen for publisering fra samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er revidert, noe som blant annet innebærer at det nå kan gis støtte til Open-Access-publisering og elektronisk distribusjon. – Med de endringene i retningslinjene vi gjennomfører nå, blir publiseringsstøtteordningen et enda bedre virkemiddel for faglig utvikling, internasjonalisering og spredning av forskningsresultater innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, sier Anders Hanneborg, direktør for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet.

    – Ikke minst er de nye retningslinjene bedre tilpasset fagmiljøenes behov for publiseringskanaler, og de reflekterer den teknologiske og bransjemessige utviklingen, sier han.

    www.forskningsradet.no/publiseringsstotte

  • Nordiske forskere blant de mest produktive i verden

    Tall fra National Science Indicators (NSI), presentert i Forskningsbarometeret 2009, viser at de fem nordiske landene er i eliten blant de 30 medlemmene av OECD-samarbeidet når det gjelder forskning. Tallene fra perioden 2004–08 viser at dette gjelder både kategorien for antall publikasjoner per innbygger og antall siteringer. Av de nordiske landene gjør Danmark det best. Norske forskere havner på henholdsvis 6. og 13. plass i denne undersøkelsen.

    www.vtu.dk

  • Norge profilerer forskning i Shanghai

    Under EXPO 2010 i Shanghai (fra 1. mai til 3. oktober) vil forskning være en viktig del av profilen til den norske paviljongen. I tillegg til en overordnet ambisjon om å knytte nye kontakter mellom Forsknings-Norge og den stadig mer betydningsfulle forskningsnasjonen Kina, vil Forskningsrådet arrangere en rekke fagseminarer. Disse vil omhandle temaene ren energi, klimateknologi (begge rundt 20. mai), klimaforskning, miljøforskning (begge i begynnelsen av juni) og velferdsforskning (rundt 20. september).

    www.expo2010.no

  • Forsknings-Norge på kinesisk

    En rekke delegasjoner fra norske forskningsmiljøer har reist til Kina og verdensutstillingen (EXPO 2010) i Shanghai for å utvikle kontakter med kinesiske forskningsmiljøer. I den anledning har Forskningsrådet lagd en brosjyre for kinesiske forskningsmiljøer. Den presenterer forskningssystemet i Norge og ulike norske aktører som har forskningssamarbeid med Kina. Brosjyren finnes både på kinesisk og engelsk. Den kan lastes ned fra:

    www.forskningsradet.no/publikasjoner

  • Stor interesse for SFI

    LARS ESEPN AUKRUST (Foto: Erlend Aas/Scanpix)

    Forskningsrådet har mottatt 44 søknader fra bedrifter og forskningsmiljøer som sammen ønsker å få status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Konkurransen er med andre ord hard blant dem som vil bli ett av seks til åtte sentre som de finansielle rammene åpner for. SFI-ordningen ble introdusert i 2006, og det finnes i dag 14 sentre i Norge. – Vi kan allerede se mange positive effekter av det første kullet. Flere av våre sentre høster internasjonal anerkjennelse. Jeg kan for eksempel nevne Concrete Innovation Centre, som på noen få år har lyktes med å gjøre norsk forskning på bærekraftig betong meget internasjonalt attraktiv, sier Lars Espen Aukrust, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

    www.forskningsradet.no/sfi

  • Nytt tidsskrift i Tromsø

    Arctic Review on Law and Politics heter et nytt vitenskapelig tidsskrift utgitt av Universitetet i Tromsø. Tidsskriftet publiserer artikler innenfor retts- og samfunnsvitenskap, og har satt seg som mål å frembringe ny kunnskap og forståelse, samt å være et forum for debatt omkring utviklingen av nordområdene. – Det er Universitetet i Tromsø som får mest midler fra Norges forskningsråd til nordområdeforskning. Det forplikter, sa hovedredaktør for tidsskriftet, Øyvind Ravna, under lanseringen.

    www.gyldendal.no/arcticreview


  • Fly får egen askevarsler

    FRED PRATA (Foto: NILU)

    Teknologi utviklet ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) vil i nær fremtid gjøre det mulig å spore aske fra vulkanutbrudd opptil 100 kilometer unna. Et spesialutviklet kamera vil kunne gi fem minutters varsling både ved dag- og nattflygninger og slik forhindre innstillinger i flytrafikken. Det infrarøde kameraet er allerede utviklet og testet for bakkemålinger, og prototypen for flytrafikken er lagd og patentert. Seniorforsker ved NILU og oppfinner av kameraet, Fred Prata, uttaler: – Ved hjelp av det infrarøde kameraet, satellittdata og algoritmer som konverterer data fra satellittene, vil flyene kunne få de nødvendige varslene hver gang de nærmer seg en vulkansk askesky. Flyene vil dermed få mulighet til å styre unna skyen og fortsette ferden, i stedet for som i dag – å bli satt på bakken på ubestemt tid.

    www.nilu.no

  • John Tate fikk Abelprisen

    Matematikkprofessor John Torrence Tate (85) fra University of Texas i Austin mottok 25. mai Abelprisen i Gamle Logen i Oslo. Tate tildeles prisen på seks millioner kroner for sitt arbeid med tallteorien. Tallteorien strekker seg fra primtallenes mysterier til måten vi lagrer, overfører og sikrer informasjon på i moderne datamaskiner. Gjennom det siste århundret har den vokst til å bli en av de mest raffinerte og høyest utviklede grenene av matematikken, i et gjennomgripende samspill med andre sentrale områder.

    I begrunnelsen uttaler Abelkomiteen: «Mange av hovedretningene innen algebraisk tallteori og aritmetisk geometri eksisterer i dag bare takket være John Tates skarpsindige bidrag og lysende innsikt. John Tate har satt et sterkt og varig preg på moderne matematikk.»

    – Dette er en stor dag for matematikken og for vitenskapen, uttalte preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Christian Stenseth, under kunngjøringen i mars.

    www.abelprisen.no

  • Veileder til helseforskningsloven

    Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en veileder til helseforskningsloven. Innføringen av ny helseforskningslov (juli 2009) forandret mye av de formelle prosedyrene ved forhåndsgodkjenning og oppfølging av forskningsprosjekter. Formålet med den nye helseforskningsloven er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning. Veilederen er ordnet tematisk, og kommenterer og presiserer sentrale bestemmelser i loven; hvilke krav som stilles til samtykke fra forskningsdeltakere, og unntakene fra disse kravene. Den kommenterer også lovens krav til organisering av forskningsvirksomheten. Veilederen er tilgjengelig på nett.

    www.etikkom.no

  • ANSA i Kina

    Norske studenter i Hongkong, Beijing og Shanghai har gått sammen om å stifte ANSA Kina. Opprettelsen ses i sammenheng med ANSAs utvikling som organisasjon. – Kina er et av de mest populære landene for delgradsstudenter. ANSAs velferdstilbud og tilstedeværelse i Kina vil ha stor betydning for studentene i et så stort og annerledes land, sier ANSAs president Karoline Myklebust.

    www.ansa.no

  • Nytt forskningsprogram om Russland

    ANNE KJERSTI FAHLVIK (Foto: ERLEND AAS, SCANPIX)

    − Norge har mange gode forskningsmiljøer som jobber med Russland og sikkerhetspolitiske spørsmål. Vi har lenge samarbeidet med russerne om forskning på naturvitenskapelige temaer som fiskeri og hav. Men vi har aldri hatt et forskningsprogram som samler samfunnsvitenskapelige spørsmål knyttet til vårt naboskap med Russland, sier divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik. Det nye programmet Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene (NORRUSS) vil få på plass et programstyre i disse dager. Den første utlysningen kommer til å ha russisk politikk og russiske samfunnsforhold i nord som tema og får trolig søknadsfrist 1. september.

    www.forskningsradet.no/internasjonalt

  • Unge Forskere rørte kunnskapsministeren

    Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og prisvinner Ingvill Ellertsen (Foto: Andreas B. Johansen)

    Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var mektig imponert og rørt da hun delte ut priser i Konkurransen Unge Forskere, som administreres av Forskningsrådets prosjekt Proscientia. – Juryen har gjort en veldig god jobb. Å få med seg så gode og inspirerende begrunnelser i så ung alder må være veldig inspirerende. Kandidatene var eksepsjonelt gode og tok opp viktige problemstillinger, sa Halvorsen og mente dette lover godt for Norges fremtid som kunnskapsnasjon.

    18-årige Ingvill Ellertsen fra Skagerak International School vant førstepremie i klassen for naturvitenskap og teknologi. Hun har undersøkt hva som er optimale vekstforhold for en type alge som kan brukes til å produsere biodrivstoff, og får i tillegg til førsteprisen delta i den europeiske forskningsfinalen i Lisboa i september og nobelprisutdelingen i Stockholm i desember. Den andre førsteprisen for naturvitenskap og teknologi gikk til 20-åringe Magnar Hjelmstad fra Lillestrøm videregående skole og hans prosjekt, som gikk ut på å måle løftekraften til et modellhelikopter og dra paralleller til vindturbiner og fornybar energiproduksjon. Han får representere Norge i den store internasjonale Intel/ISEF-konkurransen i USA.

    Norges forskningsråd delte ut en egen humaniorapris. Denne gikk til Mona Formoe fra Sandefjord. Hun har forsket på priselastisiteten på kaffe ved kafeen Kafka i Sandefjord. Prisen ble overrakt av Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén, som var tydelig imponert. Premien består av en dag ved en forskningsinstitusjon etter prisvinnerens ønske.

    Les om alle de premierte på:
    www.proscientia.no

  • Nytt senter og nye flaggskip til Tromsø

    I september går Polarmiljøsenteret i Tromsø over til å bli et nytt og utvidet senter for forskning på og overvåking av klima og miljø. I tillegg til de institusjonene som allerede hører til under Polarmiljøsenteret, skal en rekke nye institusjoner slutte seg til det nye senteret. Dette skjer i henhold til andre del av Nordområdemeldingen, som ble lagt fram på Polarmiljøsenteret av statsminister Jens Stoltenberg og fire statsråder i mars 2009. Der ble det uttalt et mål om at det nye senteret skal bli internasjonalt ledende på sitt felt.

    I tillegg til eksisterende forskning skal institusjonene i samarbeid forske på fem ulike felt, omtalt som senterets flaggskip. Disse er: 1) Havis i Polhavet og tilgrensende områder, 2) Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi, 3) Havforsuring, 4) Effekter av klimaendring på terrestre økosystemer og landskap og 5) Miljøgifter. Det nye senteret åpnes 1. september 2010.

  • 210 millioner til storskala forskningsutstyr

    Forskningsfeltene biobanker, havovervåking, vindenergi og mikro- og nanoteknologi får nå et kraftig løft på utstyrssiden. Forskningsrådet har vedtatt tildeling av 210 millioner kroner til forskningsutstyr, fordelt på fire nasjonale prosjekter forankret i Trondheim og Bergen.

    – Jeg er svært glad for at vi i dag kan feire at den øremerkede avkastningen fra Forskningsfondet tildeles så viktig forskningsinfrastruktur med stor betydning for Norge, sier forskningsminister Tora Aasland. Med dette vedtaket er halvparten av midlene Forskningsrådet har utlyst til utstyr i løpet av 2009 og 2010, fordelt. Nærmere sommeren utlyses ytterligere 400 millioner.

  • NOKUT skal styre Sentre for fremragende utdanning

    I sin tale på NOKUT-konferansen 20. april røpet statsråd Tora Aasland at Regjeringen ønsker å la NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) forvalte ordningen med Sentre for fremragende utdanning. – Det er innledet samtaler med NOKUT om hvordan dette bør foregå, sa Aasland. En pilot vil sannsynligvis komme i gang i 2011, hvoretter det legges opp til at ordningen gradvis utvides. – Dette passer godt inn i NOKUTs nye, mer utviklingsorienterte profil, sier direktør Terje Mørland.

  • Ny rektor valgt ved UMB

    HANS FREDRIK HOEN (Foto: UMB)

    Professor og instituttleder ved Institutt for naturforvaltning, Hans Fredrik Hoen, er valgt til ny rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette ble klart etter at andre valgomgang var blitt avholdt 21. april. På sin blogg takker Hoen for tilliten:
    – Vi er i en spennende og utfordrende periode, med mange muligheter. Jeg skal gjøre mitt beste for hele UMB i de kommende tre år. Mitt budskap nå er enkelt: Samhold gir styrke! Jeg vil bestrebe meg på å være en samlende rektor for UMB. Jeg ønsker å få innspill, lytte til synspunkter, argumenter og forslag. Jeg går til dette med stor motivasjon og tro på hva vi kan få til på UMB, avslutter Hoen. Han tiltrer stillingen 1. august.

    www.umb.no/rektoratet

  • Bygger verdens største teleskop

    (Foto: Ester Mæland)

    Astronomi­organisasjonen European Southern Observatory (ESO) går nå i gang med å bygge det som skal bli verdens største teleskop. Det er klart etter at ESO fikk gjennomslag for sitt ønske om å plassere European Extremely Large Telescope (E-ELT) på toppen av det 3060 meter høye fjellet Cerro Armazones, midt i Atacama-ørkenen i Chile. Hovedspeilet på det enorme teleskopet vil få en diameter på 42 meter og skal samle inn femten ganger så mye lys som de beste optiske teleskopene vi har i dag. Under Forskningsdagene i 2009 var en modell av E-ELT utstilt på Forskningstorget i Oslo. Teleskopet vil etter planen ta syv år å bygge og skal stå klart i 2018.