-
Stort engasjement for klima
(Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTOCK) Fire møter, 220 deltakere og stort engasjement knyttet til hva fremtidens klimaforskning bør inneholde. Forskningsrådet besøkte i januar universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo for å høre hva forskere og andre mener er fremtidens behov for klimakunnskap og hva som vil være hensiktsmessig organisering av forskningen. Dette ble gjort for å få innspill i prosessen med å planlegge en ny satsing på klimaforskning etter NORKLIMA-programmets utløp.
– Det er en entydig oppfatning at forskningsbehovet er enormt, og at det bare øker med kompleksiteten på klimaområdet. Alle var tydelige på at flere fagdisipliner må inn for å kunne gi gode svar på sammensatte problemer, forteller avdelingsdirektør i Avdeling for klima og polar i Forskningsrådet, Camilla Schreiner.
– Forskningsbehovene er store for alle deler av klimaforskningen, og det fører – sammen med klimautfordringene vi nå opplever – til stort engasjement og krav om at det nå må være klimaforskningens tur til å prioriteres av Regjeringen – og at det haster.
– Sammen med den pågående klimaevalueringens anbefalinger og en gjennomgang av nasjonale og internasjonale strategier og prosesser, vil innspill fra dialogmøter som de vi nå har hatt med fire av universitetene, danne grunnlag for avgjørelser: Det skal besluttes hvordan klimaforskningen bør innrettes for å møte det norske og internasjonale samfunnets klimautfordringer. Ny satsing vil være på plass i 2013, forteller Schreiner.
-
Humane biobanker
Forskningsrådet har startet et nytt program som heter Humane biobanker og helsedata. Første søknadsfrist blir 18. april i år. – Programmets hovedmål er å utnytte potensialet for forskning på biologisk materiale i biobanker. Dette kan gjøres ved å koble analyseresultater med data fra helseundersøkelser, helseregistre og helsetjenesten, samt andre relevante registre, forteller programstyreleder Rolf Reed. – Prosjektene skal utnytte det fulle potensialet i store biobanker og helseregistre. Dette potensialet er senest pekt på i evalueringen av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning, sier han.
-
Vil gjøre matte mer interessant for elever
Nå skal skoleelever bli hekta på naturfag og matte igjen. Forskere tester ut nye undervisningsmetoder. I januar startet professor Rolf Reber et treårig prosjekt for å gjøre realfag mer spennende. Reber er professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program Utdanning2020. – Vi håper på å innføre flere metoder som gjør undervisningen mer interessant, sier Reber.
-
Starter forskerskole for innovasjon
Forskningsrådet har tatt initiativ til en forskerskole for innovasjon (Norwegian Research School in Innovation – NORSI). Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet sier at man ønsker å samle innovasjonsmiljøene i Norge. Forskerskolen blir organisert med ett program ved NTNU og ett ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
-
Vellykket samarbeid
Forskningssamarbeidet mellom næringslivet og høyere utdanningsinstitusjoner er langt bedre enn sitt rykte. NIFU har studert seks samarbeidskonsortier, finansiert av henholdsvis BIA og SFI-ordningene til Forskningsrådet. Bedriftene mener at samarbeidet har bidratt med kunnskap og kompetanseoppbygging på en ny måte. De mener også at forskerne har fått mer kompetanse og bedre forståelse av anvendelse og bedriftens behov.
-
Kutter forskning
Sveriges store legemiddelkonsern AstraZeneca sier opp over 1000 ansatte i sin svenske forskningsorganisasjon i Södertälje utenfor Stockholm. I fjor måtte 9000 andre ansatte gå, mens 12600 forsvant i 2007. AstraZeneca ser for seg store utfordringer i årene som kommer, med økt konkurranse og fallende inntekter fra salg av legemidler. Selskapet blir av mange ansett som selve motoren i svensk livsvitenskap.
-
Harvard-utmerkelse
Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI har mottatt utmerkelsen Microeconomics of Competitiveness Hall of Fame. Den deles ut til personer som har gitt vesentlige faglige og forskningsmessige bidrag til Microeconomics of Competitiveness-nettverket som i dag består av over 100 universiteter og handelshøyskoler fra hele verden. I begrunnelsen for utmerkelsen fremhevet professor Michael Porter særlig de tre store næringsøkonomiske studiene som Reve har gjennomført i Norge: Et konkurransedyktig Norge (1991), Et verdiskapende Norge (2001) og Et kunnskapsbasert Norge (2011). (Se Foreslår hvor vi bør satse)
-
Ny leder for Vitensenterprogrammet
(Foto: NATURFAGSENTERET) Merethe Frøyland fra Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo overtok som styreleder for Forskningsrådets vitensenterprogram (VITEN) etter Ragnhild Solberg 1. januar i år. Vitensentrene i Norge er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre der både barn og voksne kan utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi. Målet er å lære om matematikk, naturvitenskap og teknologi ved å eksperimentere selv. Det er VITEN-programmet som har det strategiske ansvaret for utviklingen av de åtte vitensentre som er etablert i Norge i dag, og som fordeler driftsstøtten fra Kunnskapsdepartementet.
Livslang læring, interaktiv formidling og rekruttering er stikkord for vitensentersatsingen. Frøyland har vært opptatt av formidling av naturvitenskap mesteparten av sitt yrkesliv, fra den spede begynnelsen ved Norsk Museumsutvikling, til revidering av læreplanen for naturfag for den videregående skolen. Det siste endte med at geofag ble opprettet som et program i videregående skole på lik linje med fysikk, kjemi og biologi. Det førte også til opprettelse av stillingen hun har ved Naturfagsenteret i dag, der hun har ansvaret for å utdanne geofaglærere. Samtidig forsker hun på hvilke temaer, undervisningsmetoder og læringsstrategier som fenger elevene og fremmer læring og forståelse.
– Målet er læring av naturfag – ikke bare hva vi vet, men hvordan vi vet det. For å forstå MNT-fagene er det også viktig at man kjenner til hvordan kunnskap blir til. Vitensentrene, som har spisskompetanse på interaktiv formidling og alternative læringsstrategier, er en betydelig ressurs for skolene i naturfagundervisningen. Å finne de gode aktivitetene som fremmer læring, er en viktig oppgave for vitensentrene i årene fremover, sier hun.
Bedre finansielle rammer for vitensentrene er et mål for den nye styrelederen. Da vitensentrene startet i 2003, omfattet programmet seks institusjoner og hadde ca 230 000 besøkende. Nå er antallet regionale vitensentre økt til åtte, og hadde i fjor besøk av ca. 700 000 barn og voksne. Driftsstøtten har imidlertid ikke økt tilsvarende. – Vitensentrene er flinke til å hente inn sponsorer til aktiviteter og utstillinger, men trenger midler til den daglige driften. Og det synes jeg vi må sørge for, sier Frøyland.