-
Mot ny universitetslov i Danmark
Før jul ble de siste elementene i en ny universitetslov fastlagt av Danmarks vitenskapsminister, Charlotte Sahl-Madsen. «Færre regler, klare krav», lyder mantraet. Loven legger opp til økt internasjonalisering, forenkling av regler og klare mål, heter det på nettsidene til Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling. Det forventes at lovforslaget presenteres i løpet av våren 2011.
-
Sammenslåing av høyskolene i Oslo og Akershus
Fra og med 1. august 2011 blir Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) slått sammen til det som skal bli landets største høyskole med 16 000 studenter. – For alle som har arbeidet med denne saken over lang tid, kjennes det veldig motiverende med et endelig vedtak, sier rektor Sissel Østberg ved HiO og rektor Jan Grund ved HiAk. Bak beslutningen ligger to og et halvt års arbeid, der mange medarbeidere på begge høyskolene har bidratt i arbeids- og utredningsgrupper.
-
Forskning i tall
En oversikt over sentrale nøkkeltall for Forskningsrådet er nå tilgjengelig. Oversikten viser Forskningsrådets prosjekt-, bevilgnings- og søknadsstatistikk. Den inneholder sentrale nøkkeltall for Forskningsrådets bevilgninger i 2009 og årene før. Det er første gang Forskningsrådet utgir dette, men planen er at det skal bli en årlig publikasjon. Dataene baserer seg på prosjektdata, det vil si registreringer som er gjort på hvert enkelt forskningsprosjekt.
-
Migrasjonsforsking for 230 millioner kroner
Europas forskere retter søkelyset mot den nye folkevandringens mange sider. Syv norske forskningsmiljøer er involvert i et stort, felleseuropeisk initiativ. 13 europeiske forskningsråd har slått ressursene sine sammen for å skape nye forskningsmuligheter gjennom NORFACE (New Opportunities for Research Funding Co-operation in Europe). Norges forskningsråd forvalter det norske medlemskapet.
-
Forskningsrådet blir tydeligere
Forskningsrådet har gjennomgått og forbedret sin palett av standardiserte søknadstyper. Samtidig er kriteriene for vurdering av søknader justert og tydeliggjort. De største endringene er for de brukerstyrte prosjektene. – Vi har nå fått tre nye søknadstyper, hvorav den ene er helt ny og to andre er oppdateringer av tidligere søknadstyper, sier spesialrådgiver Nina Hedlund.
De nye søknadstypene er Innovasjonsprosjekt i næringslivet som erstatter Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP), Kompetanseprosjekt for næringslivet, som erstatter Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) og Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, som er helt ny.
For de forskerstyrte prosjektene har gjennomgangen vært knyttet til definisjon av vurderingskriteriene. Målet har vært å tydeliggjøre hvilke elementer som blir vurdert for hver enkelt søknadstype, etablere klare definisjoner og gi tydelige retningslinjer for hvilke vedlegg som skal følge med søknadene. Forskningsrådet opererer med totalt 38 vurderingskriterier. Disse omfatter alt fra vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans til kjønnsbalanse i prosjektet.
-
Tidsbruksundersøkelse
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal kartlegge tidsbruken blant vitenskapelig ansatte i en egen tidsbruksundersøkelse i 2011. Målet er å få mer kunnskap om tidsbruk og arbeidsvilkår, og om sammenhengen mellom de to. En felles virkelighetsbeskrivelse av tidsbruk og arbeidsvilkår, blant annet om den tidsmessige fordelingen mellom forskning, undervisning og andre oppgaver, har vært ønsket lenge, både fra politisk hold, fra universitetsledelsens side og ikke minst fra de vitenskapelig ansatte selv.
Den første datainnsamlingen starter i februar og skal gjennomføres i flere etapper i løpet av første halvår i 2011. – Dette er en mulighet for alle vitenskapelig ansatte til å vise hvor skoen trykker. Vi håper mange vil delta, slik at vi får gode data og kan trekke presise konklusjoner. Gode data gir dessuten det beste grunnlaget for gode beslutninger fra politikere og ledelsen ved universitetene og høyskolene senere, sier seniorforsker og prosjektleder Ann-Cecilie Bergene ved AFI. AFI gjennomfører undersøkelsen i samarbeid med TNS Gallup på oppdrag av Forskningsrådet.
Tidsbruksundersøkelsen skal ifølge bestillingen fra Kunnskapsdepartementet gjennomføres på en slik måte at den kan sammenliknes med de foregående undersøkelsene av tidsbruk i universitetssektoren fra 1981, 1991 og 2001. Samtidig får årets undersøkelse ny design for å fange opp nye problemstillinger og sentrale utviklingstrekk de siste ti årene.
-
Design pluss forskning
Forskningsrådets adm.dir. Arvid Hallén (t.v.) og Designrådets adm.dir. Jan R. Stavik. (Foto: MATS HOLST/NORSK DESIGNRÅD)
Norsk Designråd og Forskningsrådet har inngått en samarbeidsavtale. Det overordnede målet med samarbeidet er å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne, og å fremme nyskaping i offentlig sektor ved bevisst bruk av design i forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette skal blant annet oppnås gjennom gjensidig kompetanseoverføring og samarbeid om utvalgte programmer.
-
Skatteparadis og kapitalflukt
Forskningsrådet skal forvalte 50 millioner kroner til forskning på skatteparadiser og kapitalflukt. – Når regjeringen nå har bevilget 50 millioner kroner viser det at også kunnskapsbehovet på dette området blir tatt på alvor. Dette feltet er klart underforsket, både her i landet og internasjonalt, sier divisjonsdirektør Jesper Simonsen i Forskningsrådets nye Divisjon for samfunn og helse. Første utlysning er publisert med søknadsfrist 13. april 2011. Programmet er etablert for perioden 2011–2015, med et budsjett på totalt 50 millioner kroner. Vel halvparten er til disposisjon for den første utlysningen.
-
NIFU med ny strategi og nytt navn
NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, tidligere NIFU STEP, skal være et av Europas ledende forskningsmiljøer innen studier av utdanning, forskning og innovasjon.
For perioden 2010–2014 melder NIFU om tre overordnede mål: å ivareta det nasjonale ansvaret for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede FoU- og innovasjonssystemet, styrke den nordiske komparative forskningen og utvide samarbeidet med forsknings- og policymiljøer i nordiske land, og være en attraktiv møteplass mellom forskning, politikk, kunnskapssektoren og arbeidslivet.
-
Vellykket SFI-satsing
Midtveisevalueringen av de 14 første Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), gir en meget positiv samlet vurdering. Ingen sentre anbefales avviklet.
De 14 første SFI-ene ble utpekt i juni 2006, og startet sin virksomhet våren 2007. Ordningen forutsetter at hvert senter skal evalueres innen fire år. Ni sentre gis forlenget kontrakt uten forbehold om ytterligere godkjenning. Fem sentre må legge fram planer for å følge opp anbefalinger i evalueringen, før de kan inngå kontrakt for den siste treårsperioden.
-
God medisinsk forskning
De store folkesykdommene, det økende antallet eldre i samfunnet og den økende sosiale ulikheten i helse byr på store utfordringer. Medisinsk og helsefaglig forskning av høy kvalitet må til for å møte dem. Nå er 18 eksempler på slik forskning samlet i en brosjyre.
Det er programmene Folkehelse, Helse- og omsorgstjenester, Psykisk helse, Klinisk forskning og Program for rusmiddelforskning som markerer avslutningen av en femårsperiode med å formidle et variert knippe problemstillinger og resultater fra sine porteføljer. – Brosjyren markerer avslutningen av disse seks helseprogrammene, og presenterer et bredt spekter av problemstillinger og resultater. Til sammen har de seks programmene støttet forskningsprosjekter for 822 millioner kroner i den siste femårsperioden, sier avdelingsdirektør Mari Nes.
Temaene som tas opp inkluderer psykisk helse blant barn og unge, ADHD-atferdsproblemer og autisme. Helseøkonomi og best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser er et annet viktig tema. Andre prosjekter som omtales, berører temaer som astma, diabetes, hjertesykdommer, sosial ulikhet i helse, lovende behandling for heroinavhengige og egne tilbud for kvinnelige alkoholmisbrukere og bruk av selvhjelpsgrupper. Forskningen er i all hovedsak finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet.
www.forskningsradet.no/publikasjoner
ISBN 978-82-12-02881 (trykk) -
Grand prix-suksess
(Foto: SIDSEL FLOCK BACHMANNT)
I fjor lanserte Forskningsrådet et nytt formidlingsarrangement i Norge: Forsker grand prix. Suksessen tas videre under Forskningsdagene 2011, og utvides med en nasjonal finale.
Konseptet for Forsker grand prix er enkelt: Ti doktorgradsstipendiater entrer scenen etter tur. De har fire minutter på seg til å presentere forskningen sin for publikum og et dommerpanel på tre. Publikum stemmer med mentometerknapper, og fagdommerne gir både kommentarer og karakterer. Den beste formidleren vinner, og publikum får innsikt i ny forskning på en lettfattelig og positiv måte. Forskerne blir tatt godt vare på under oppkjøringen til showet, med fellessamlinger og coaching som skal gjøre dem komfortable i formidlerrollen.
I år blir det regionale arrangementer i hele fem byer: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo, i tillegg til at Forskningsrådet vil stå bak en stor, nasjonal finale i Oslo ved slutten av Forskningsdagene. To kandidater fra hver region går videre til finalen.
Påmeldingssidene til de regionale konkurransene åpner snart. Følg med på:
www.forskergrandprix.no -
Svak økning i norsk FoU-innsats i 2009
Endelig statistikk over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den samlede FoU-innsatsen i Norge utgjorde 41,9 milliarder kroner i 2009. Dette er en økning på vel 5,3 milliarder fra 2007 og 1,4 milliarder fra 2008. Målt i faste priser økte de samlede FoU-utgiftene med 2,3 prosent i gjennomsnitt per år fra 2007 til 2009, men hele økningen fant sted i 2008. Fra 2008 til 2009 var det en realnedgang på 0,2 prosent. Utviklingen var imidlertid forskjellig i de FoU-utførende sektorene.
-
Hyller kjemien
2011 er kjemiens år. Det internasjonale kjemiåret i regi av FN, har som formål å nyansere bildet av faget kjemi og dets rolle i samfunnet. Også flere av Forskningsrådets formidlingstiltak retter oppmerksomheten mot kjemien i år.
Kjemi er et sentralt element i alle de store, globale utfordringene verden står overfor, som for eksempel mangel på rent vann, mat og medisiner, og spørsmål om energi, klima og miljø. Kjemi er dessuten et fag for alle fag – fordi det får stadig større anvendelse i tverrfaglige prosjekter, og blir viktigere for videreutvikling av mange andre fag.
Kjemi er valgt som overordnet tema for Forskningsdagene og Forskningskampanjen 2011.
-
Enklere å delta i EU-forskningen
– Vi må erstatte Kafka med sunn fornuft. Vi trenger enkle og klare regler, de må være konsistente og må praktiseres strengt, sa forskningskommissær Máire Geoghegan-Quinn da de første forenklingstiltakene for søkere og deltakere i EUs forskningsprogrammer ble presentert i Brüssel 24. januar.
Deltakere i EU-forskningen skal fra nå av kunne bruke sine vanlige revisjonsregler uten å være nødt til å forholde seg til et parallelt EU-system. Det skal bli slutt på at deltakerne må betale tusenvis av euro for å skaffe til veie sertifikater som verifiserer regnskapsmetodene. Småbedriftseiere kan få refundert utgifter selv om deres lønnskostnader ikke formelt framgår i regnskapene. Dette vil åpne for deltakelse fra de ferskeste og minste bedriftene.
De ulike forskningsprogrammene har vokst fram med ulike typer regelsett. En ny styringsgruppe er nå etablert på høyt nivå for å fjerne alle inkonsistenser i søknadsreglene.
− Disse tiltakene vil spare millioner av euro og sørge for at skattebetalerne får mer igjen for pengene. Det vil føre til bedre forskningsresultater og gi oss nye produkter og tjenester, sa forskningskommisæren.
Geoghegan-Quinn, som i ti år var medlem av EUs revisjonsrett, var også nøye med å presisere at tiltakene ikke vil føre til mer misbruk av midlene.
− Min erfaring fra revisjonsretten er at enkle regler blir mer respektert og at misbruk er enklere å avdekke, sa kommissæren, som varsler flere radikale tiltak for forenkling i april.
-
Kunnskapsdepartementets likestillingspris
– Høgskolen i Bergen (HiB) har en offensiv og reflektert tilnærming til likestillingsproblematikken i høyere utdanning og forskning, sa statsråd Tora Aasland under overrekkelsen. Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) har vurdert og innstilt årets prisvinner. Komiteen begrunner tildelingen med at HiB blant annet har lagd en allsidig handlingsplan for likestilling og resultater er oppnådd ved at andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt med 36 prosent i perioden 2007–2010.
-
Det store vitenskapsåret
Statsråd Tora Aasland har gjort 2011 til Vitenskapsåret for å tydeliggjøre Kunnskapsdepartementets ansvar for utviklingen av kunnskapsallmenningen. Det er dessuten 200 år siden Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt, og dermed 200 år siden vitenskapen ble institusjonalisert i Norge.
UiO har en rekke jubileumsarrangementer gjennom året. Kunnskapsdepartementet støtter opp om feiringen og markerer jubileet for vitenskapen i Norge. 17. mars avholdes konferansen «Kunnskap for framtida», den første av to store signalkonferanser i Vitenskapsåret. I tillegg blir det en rekke andre store og små arrangementer gjennom året.