Bladet Forskning

I år er det 50 år siden Stortinget opprettet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). I den forbindelse ble det arrangert en internasjonal konferanse i januar med temaet: Går verden mot mer samarbeid eller mer konflikt? En rekke profilerte navn sto på deltakerlisten, deriblant FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, kjendisøkonomen Jeffrey Sachs og tidligere FNs spesialutsending til Afghanistan Lakhdar Brahimi.

www.nupi.no

Regjeringen vil samle den beste kunnskapen om klima fra eksperter i forskjellige miljøer og har derfor etablert forumet Energi21. Forskningsrådet er sekretariat for og medlem av forumet, og var arrangør for første møte i januar. – Vi vet ikke nok om hvordan og hvorfor klimaet endrer seg, og hvilke konsekvenser dette vil få. Vi er avhengig av sikrere kunnskap for å utvikle en bedre og mer effektiv klimapolitikk, sier forskningsminister Tora Aasland om forumet.

www.energi21.no

USAs president Barack Obama har satt sammen et sterkt team av forskere som kan mye om klima. To av USAs fremste klimaeksperter er en del av hans administrasjon: Fysiker og klimaforsker John Holdren er presidentens forskningsrådgiver, og marinbiolog Jane Lubchenco er leder for Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Obamas energiminister, Stephen Chu, er fysiker og nobelprisvinner. Alt ligger derfor nå til rette for politisk handling rettet mot klimautfordringene.

Den amerikanske kongressen vedtok 13. februar en pakke som skal stimulere USAs økonomi. Forskning får et betydelig løft i denne pakken. En foreløpig analyse tyder på at mer enn 15 milliarder dollar skal gå direkte til forskning, dessuten går det store summer til tiltak innenfor miljø, klima og energi. Det hevdes at pakken vil gi opptil 70 000 nye arbeidsplasser hvorav mange i forskningslaboratorier og på universiteter.

Professor Ole Petter Ottersen ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) har sagt ja til å bli foreslått som rektorkandidat ved UiO. Viserektor Inga Bostad stiller som prorektorkandidaten hans. Trygve Wyller, professor i teologi og dekan ved Det teologiske fakultetet ved UiO, er hans motkandidat, med Guro Valen som prorektorkandidat.

www.uio.no

Simulasenteret tilbyr doktorgradsutdanning innenfor IKT. I utdanningen blir det også holdt kurs i forskningsformidling. Simulaskolen ønsker nå å dele tilbudet med realfagsmiljøer i hele landet. – Systematisk undervisning av denne typen er mangelfull ved norske universitetet og høyskoler. Forskere må lære seg å fremstille sine resultater på en klar og forståelig måte for at forskningen skal ha verdi og komme samfunnet til gode, sier Are Magnus Bruaset, assisterende direktør for Simulaskolen.

www.simula.no/education/ssri

(Foto: HERITAGE/SCANPIX)

Hovedtema for årets forskningsfestival blir bærekraft og evolusjon. Begrepene henger sammen på mange måter. Begge deler handler om tilpasning og overlevelse. Hamsun-jubileet er årets deltema. Forskningsdagene arrangeres i år for 15. gang. Ti festivaldager, fra 18. til og med 27. september, gir mulighet for å spre forståelse og begeistring for forskning over hele Norge.

www.forskningsdagene.no

Vi har kommet langt i å forstå mange sykdommer. Men det ligger ubrukte muligheter for å forstå enda mer om sykdommers årsak, forløp og utbredelse i de mange biobankene vi har her i landet. Til det trengs det bedre styring og samarbeid om biobankene. Det er hovedkonklusjonen av en utredning Forskningsrådet har fått gjort på vegne av Kunnskapsdepartementet. Departementet ønsket råd om hvordan biobanker kan utnyttes i fremtiden. Rapporten med prosjektgruppens anbefalinger kan lastes ned fra Forskningsrådets nettsted.

www.forskningsradet.no

Forskning blir høyt verdsatt i den europeiske befolkningen, viser en studie gjort i de 27 EU-landene. Forskning blir også sterkt knyttet til utvikling. Den generelle oppfatningen blant EU-innbyggerne er at deres eget land satser for lite på forskning. De støtter en mer koordinert europeisk forskningspolitikk og ser behov for å forene europeiske forskere og midler mer. – Dette viser at forskning betyr noe for folk, og at Det europeiske forskningsområdet (ERA) går i riktig retning, sier den europeiske forskningskommissæren Janez Potocnik.

www.europa.eu

Naturfagene er viktige. Ikke bare som nyttefag, men også som kultur- og dannelsesfag, mener Svein Sjøberg. Han er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo og mener at vi trenger forståelse for naturfag for å fungere i et moderne samfunn. En tredje utgave av hans bok «Naturfag som allmenndannelse» er nå kommet. I denne utgaven har ungdommers verdier, erfaringer og interesser både når det gjelder skole, miljø og naturfag, fått bred plass.

ISBN 978-82-05-37644-1

Av de spurte i mer enn 30 land viser det seg at svenskene er mest misfornøyd med hvor mye tid de bruker på jobben. Mer enn halvparten av broderfolket ønsker å jobbe mindre og bruke mer tid på familie, venner og fritidsaktiviteter. Blant nordmenn svarer 38 prosent at de vil jobbe mindre, ifølge en undersøkelse fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. I andre enden av skalaen er Bulgaria og Filippinene, hvor henholdsvis ni og åtte prosent synes de jobber for mye.

www.nsd.no

Biolog Eva Fugeli (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Polarforskningen er ikke lenger dominert av hardbarka mannfolk. Omtrent halvparten av de 50 stipendiatene som har fått midler gjennom Polaråret i Norge, er kvinner. Dette er en solid økning av kvinneandelen siden det forrige Polaråret (1957–58), da det knapt var en eneste kvinne med. Det kom fram under en konferanse i Tromsø i januar. – Dette er veldig bra, særlig med tanke på at det i stor grad er realfag dette dreier seg om, sier rådgiver Olav Orheim i Forskningsrådet. Han leder sekretariatet for Polaråret i Norge.

www.polararet.no

Det europeiske forskningsrådet (ERC) har totalt 70,6 milliarder kroner som de skal dele ut til kremen av Europas forskere i perioden 2007 til 2013. Men hittil er det bare tre norske forskere blant de over 500 som har fått de prestisjetunge stipendene Starting Grant og Advanced Grant. Svenskene har fått 27 stipender, finnene 16. Dette er midler som ikke er knyttet opp til programmer eller satsinger, men som gjør det mulig for forskerne å forske på akkurat det de selv vil i opptil fem år.

– De nordiske landene må gjøre et grundigere forarbeid. Å nå fram i konkurransen om ERC-midlene krever god informasjon og støtte, sier Jens Rostrup-Nielsen fra Danmarks Tekniske Universitet. Han er medlem av ERCs Scientific Council.

– Forskningsrådet stiller med finansiering til de norske Starting Grant-søkerne som oppfyller ERCs kvalitetskriterier og godkjennes for finansiering, men som ikke får bevilgning. Den nasjonale finansieringen vil dekke 75 prosent av ERCs innstilte beløp for enkeltprosjekter. I tillegg kan søkerne få prosjektetableringsstøtte for å lette søknadsprosessen. Forskningsrådet kan også bidra med råd av mer administrativ art hvis søkerne står fast, sier Simen Ensby, leder av Forskningsrådets EU-kontor.

http://erc.europa.eu/

I år er det 400 år siden Galileo Galilei begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop og oppdaget at jorden var én av mange planeter, og ikke sentrum i universet. Oppdagelsen skal feires over hele verden i 2009, også i Norge. Jubileet skal stimulere til undring, interesse og fascinasjon over det vi ser og observerer på både dag- og natthimmelen. Vi skal få muligheten til å gjenoppdage vår plass i universet, ikke minst gjennom egne observasjoner.

I forbindelse med Astronomiåret vil det være mulig for alle landets grunnskoler å skaffe seg et klassesett med såkalte galileoskoper. Dette er teleskoper som er spesialdesignet for Astronomiåret. Teleskopet er meget godt egnet for å foreta enkle observasjoner av Jupiter, dens måner, vår egen måne og hundrevis av andre objekter på stjernehimmelen. Skolene kan ta kontakt med sitt nærmeste vitensenter eller Astronomiåret for å skaffe seg et klassesett. Vitensentrene vil også tilby klasser opplæring i å bruke teleskopene gjennom egne skoleopplegg. Forskningrådet har gitt støtte til innkjøp av slike teleskoper til skolene. Også privatpersoner kan bestille teleskopet gjennom Astronomiåret 2009.

www.astronomi2009.no

Fjellreven er en av Norges mest utrydningstruede dyrearter.

Norske myndigheter har nå startet opp det store Artsprosjektet, et arbeid som skal kartlegge og øke kunnskapen om artene i norsk natur. Miljøverndepartementet og Kunnskapsdepartementet har bevilget 20 millioner kroner til oppstarten i 2009. Arbeidet vil involvere blant andre Artsdatabanken og de naturhistoriske museene.

Det finnes ca. 60 000 ulike arter i norsk natur i dag. Anslagsvis 20 000 av dem er fortsatt ukjente. Samtidig vet vi at biologisk mangfold nå går tapt i et voldsomt tempo. I Norge regner vi med at over 100 plante- og dyrearter har forsvunnet de siste 150 årene. For å bevare artsmangfoldet er det viktig å kjenne artene. Allerede i 2002 startet Sverige et tilsvarende artsprosjekt, som har et årlig budsjett på ca. 65 millioner svenske kroner (se Bladet Forskning nr. 2/07).

– Det norske artsprosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget i høyere utdanning, stimulere den biologiske grunnforskningen og skape større rekruttering til biologiske fag, sier forskningsminister Tora Aasland.

www.regjeringen.no/dep/kd

Rapporten European Innovation Scoreboard (EIS) viser at Europa oppnådde gode resultat i innovasjon i 2008. Noreg skårar litt under middels, og hamnar i tredjedivisjon (av fire) saman med m.a. Spania, Slovenia og Estland. «Innovasjonskløfta» mellom EU, USA og Japan har minka ettersom mange av dei nye medlemslanda i EU har gjort store framsteg på området. Det er særleg i spørsmålet om menneskelege ressursar og tilgong på finansiering av innovasjon, at utviklinga i EU har gått framover. Når det gjeld FoU-investeringar i næringslivet, ligg EU framleis på eit lågt nivå samanlikna med USA og Japan.

www.proinno-europe.eu/metrics

Departementene er uinteressert i resultatene av den velferdsforskningen de har finansiert, til tross for at de har bevilget over 500 millioner kroner over ti år til denne forskningen. Det hevder en gruppe samfunnsforskere som har kastet et kritisk blikk på velferdsforskningen og skrevet boken «Hjernen er alene». Den ble lansert under avslutningskonferansen for Forskningsrådets velferdsprogram i januar. Koblingen mellom byråkrati og velferdsforskning er løs. Departementene gjør sjelden bruk av forskningsresultatene, mener forskerne

www.forskningsradet.no

Norner Innovations skal leie eit fireårig forskingsprosjekt for å utvikle heilt nye plastmateriale basert på CO₂ som råvare, i tillegg til prosess- og produksjonsteknologien for dette. – Dette er ei unik mulegheit for å utnytte CO₂ som eit råstoff i plastproduksjon og slik snu heile CO₂ -problematikken rundt. Inntil 50 prosent av vekta til materialet kan vere CO₂, seier adm.dir. Tine Rørvik. Totalramma for prosjektet er på 25 millionar kroner og blir støtta av Forskingsrådet gjennom programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

www.norner.no

P.M. Røwdes stifting deler i år ut eitt eller fleire stipend på opptil 100 000 kroner. Stiftinga støttar høgt kvalifisert forsking (minimum forskar II-nivå) omkring norsk økonomisk utvikling, med vekt på handel og industri. Fondet vil prioritere prosjekt som kombinerer tverrfagleg arbeid og historiske og samanliknande perspektiv. Søknadsfrist er 1. april 2009.

www.samfunnsforskning.no

Forskningsminister Tora Aasland og avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Geir Arnulf. (Foto: SIW ELLEN JAKOBSEN)

Tora Aasland ønsker råd og innspill til den kommende forskningsmeldingen. Det fikk hun rikelig av da hun inviterte en rekke ulike representanter fra fagmiljøer til dialogmøte i desember. «Vi skal være blant de beste på alle områder, og best på noen.» Med disse ordene åpnet Aasland møtet.

Men hvordan skal vi bli best? Til sammen 22 ulike representanter fra fagmiljøer var på talerstolen og ga statsråden gode råd om dette, i tillegg til at mange av de fremmøtte tok ordet.

Styreleder i Forskningsrådet Geir Stene-Larsen rådet Aasland til å la hovedinnsatsområdene i den forrige meldingen ligge fast, samtidig som han foreslo et nytt innsatsområde. – Det er så mye som skjer av samfunnsendringer og kulturelle endringer som får betydning for vår fremtid, at vi vil foreslå at forskning på samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger blir et nytt hovedinnsatsområde, sa Stene-Larsen.

Både LO og NHO mer enn antydet at det offentlige bør øke sin ambisjon for forskningsinnsatsen i den nye forskningsmeldingen.

– Mye av verdiskapingen i våre bedrifter er ressursbasert. Det er en utfordring å gjøre bedriftene mer kunnskapsintensive. Det er nødvendig å vurdere om ikke det offentlige bør øke sin ambisjon utover dagens andel, som er en tredel av forskningsinnsatsen, sa LO-sekretær Tor Arne Solbakken.

Han mener også at regjeringen i større grad må evne å prioritere. – Det kan ikke forskes på alt, overalt. Vi trenger ikke halvdårlige mellomløsninger. Den nye meldingen må ta et oppgjør med «litt i tynne lag-politikken», sa han.

Tore Li, seniorrådgiver i NHO, er engstelig for at regjeringen skal gi opp treprosentmålet (tre prosent av BNP i forskningssatsing) i den nye meldingen. NHO mener det bør bestå, men at det utsettes til 2020. – Da markerer man at målet er en ambisjon, og at regjeringen ikke svekker ambisjonene.

– Vi synes man skal droppe kravet om at næringslivet skal svare for to tredeler av FoU-innsatsen. Dette kravet har blitt en tvangstrøye, jamfør næringsstrukturen vår. Si i stedet klart og tydelig at vi ønsker at Norge skal være verdens mest attraktive land for næringslivet å drive forskning og utvikling i, sa Li. Også NHO mener regjeringen må konsentrere forskningsinnsatsen mer. – Norsk forskning er for mye basert på hagespredermodellen, sa Li.

Den samlede FoU-innsatsen i Norge økte med vel 7,9 milliarder fra 2005 til 2007. Den utgjorde 37,6 milliarder kroner i 2007, viser statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid. Økningen fordeler seg med 3,9 milliarder i næringslivet, 1,4 milliarder i instituttsektoren og 2,6 milliarder i universitets- og høyskolesektoren. Det ble utført mer enn 34 000 FoU-årsverk i 2007, nærmere 3600 flere enn i 2005.

(Foto: KJETIL REE/ Creative commons)

Torbjørn Digernes har sagt ja til å fortsette som rektor ved NTNU i en ny åremålsperiode. Et enstemmig styre vedtok å tildele den sittende rektoren en andre periode. Det var bare to søkere til stillingen.